Kvinner i krig trenger makt

Mandag denne uken la regjeringen frem sin handlingsplan for kvinner i krig og konflikt. Norge er et av de landene i verden som presser hardest på for beskyttelse av kvinner i krig og konflikt. Men det er avgjørende å gjøre ord til handling. Regjeringens handlingsplan er et viktig skritt i så måte.

De siste årene har Norge blitt langt bedre på å få kvinner inn i Forsvaret. Dermed kan vi også stille med kvinnelige soldater i internasjonale oppdrag noe som er viktig for å gi kvinner makt. Det er enklere for kvinner med beskyttelsesbehov å forholde seg til kvinnelig politi og kvinnelige soldater, og disse kvinnene er ofte bedre egnet enn sine mannlige kolleger til å forstå og håndtere kvinners behov for hjelp. I mange av verdens konfliktområder ser vi hvor viktig det er at kvinner deltar i sikkerhetsstyrker, enten det er som soldater eller politi. Det sørger for at kvinners beskyttelsesbehov blir prioritert, og sikrer mer likebehandling av kvinner og menn.

Derfor er det viktig at Norge fortsetter sitt arbeid for å øke andelen av kvinner i FNs fredsbevarende styrker.

Fredsforhandlinger

Dernest er det viktig at Norge fortsetter sitt arbeid for å få med kvinner i fredsforhandlinger. Fredsavtaler som kvinner ikke er med på å utforme er som regel dømt til å mislykkes. Norsk politikk formes av den erkjennelsen. Norske myndigheter ser sammenhenger i utviklingspolitikken, der samfunnsutvikling som inkluderer kvinner får bedre bærekraft og dermed bidrar til stabilitet. Vi har grunn til å være fornøyde av jobben som er gjort så langt, men vi kan gjøre mer. Regjeringens handlingsplan er et godt utgangspunkt for en debatt om hvordan vi kan bli enda bedre.

I dagens internasjonale konflikter, ser man et tydelig bilde: Menn deltar i konflikt, kvinner rammes. I så godt som samtlige av dagens konflikter er det nesten utelukkende menn som står bak de politiske vedtakene som har ført til krig. Bildet er det samme i Sør-Sudan, Syria, Ukraina, Somalia og DR Kongo. Kvinner er fraværende i politiske og militære topposisjoner i disse konfliktene. Og kvinner er heller ikke aktører når fredsprosesser settes i gang. Her kan Norge spille en viktig rolle, ved å bidra til å sikre at kvinner inkluderes i freds- og forsoningsprosesser.

At kvinner er viktige for positiv endring er ikke en revolusjonerende tanke, likevel er kvinnelig deltakelse i fredsprosesser sjokkerende lav. Kun tre prosent av verdens fredsavtaler som har blitt inngått siden 1992, er signert av kvinner. I samme periode utgjorde kvinner bare 10 prosent av verdens fredsforhandlere.

Kvinnenettverk

Ved å inkludere kvinner i fredsprosesser vil man i større grad sikre at alle behov i samfunnet inkluderes. Det er ikke nok at fredsavtaler løser spørsmål om våpenhvile og grensedragninger. Slike avtaler må også omfatter underliggende samfunnsproblemer, som sikring av eiendomsrett, tilgang til vann, jordbruk, utvikling av helse- og utdanningssektor. Derfor er regjeringens opprettelse av et nordisk kvinnenettverk for fredsmeklere et velkomment initiativ.

Den andre overskriften i dagens konfliktbilde er at kvinner rammes hardest av konflikt og krig. Alle lider selvsagt når det er krig, men kvinner bærer den tyngste byrden. Bruk av seksualisert vold mot kvinner som middel for å drive befolkninger på flukt er utbredt. En annen utfordring for kvinner i krig er byrden med å brødfø sin egen familie, i omgivelser preget av alvorlig mangel på mat, rent vann og medisiner. I tillegg har kvinner færre valgmuligheter i å velge overlevelsesstrategi i krig fordi de hemmes av kulturelle og religiøse tradisjoner.

Utdanning

Hovedårsaken til kvinners sårbarhet er imidlertid mangelen på makt. Det er det skjeve maktforholdet mellom kvinner og menn i konfliktområder som gjør kvinner sårbare. Når det er straffritt å voldta en kvinne, øker overgrepene. Når det er kostnadsfritt å stjele eiendom fra en kvinne, frarøves kvinner sine økonomiske muligheter. Kvinner uten makt forblir ubeskyttet. Nøkkelen er derfor å gi kvinner i konfliktområder makt på likere linje med menn. For å oppnå dette kreves det et helt sett av virkemidler.

Ett slikt virkemiddel er utdanning. Utdanning er den viktigste nøkkelen til utvikling, deltagelse, likeverd og sikring av kvinners rettigheter. Til tross for dette er det fremdeles klart færre jenter enn gutter som får utdannelse. Samfunn der jenter gis utdannelse er samfunn som bedre beskytter kvinner. Både fordi utdanningen gir det enkelte individ større mulighet for å hevde sine rettigheter. Men også fordi en i slike samfunn får kvinner som bekler viktige stillinger innenfor politi, rettsvesen, forsvar og andre institusjoner som har ansvar for beskyttelse av sivilbefolkning. Utdanning gir makt. Dersom man skal klare å skape stabile samfunn, må kvinners utdanning være høyt prioritert.

Rolf A. Vestvik er programsjef internasjonalt arbeid i Tankesmien Agenda