Fredsrådet: Mer usikkerhet rundt fredsprisen enn på lenge
Tildelingen av Nobels fredspris er forbundet med mer usikkerhet enn på lenge, mener Norges Fredsråd. Komitélederen forsikrer at det blir pris.
FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) eller Den internasjonale domstolen (ICJ) kan få fredsprisen i år, mener fredsforskningsinstituttet Prio og Norges Fredsråd.
– Det vil kunne oppfattes som en kontroversiell pris, men samtidig humanitær pris, sier direktør Henrik Urdal i Prio til NTB om en mulig pris til UNRWA.
Omstridte temaer vil bli adressert mer indirekte om man velger Den internasjonale straffedomstolen, påpeker han.
– En slik pris vil understreke at man opprettholder internasjonal rett, sier Urdal, som mener det likevel kan knyttes tydelig opp til situasjonen både i Ukraina og i Gaza.
Uaktuelt å droppe prisen
Til tross for det dystre verdensbildet, er Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes klar på at Nobelkomiteen likevel skal dele ut en pris i år.
Det har skjedd at fredsprisen ikke er blitt delt ut fordi Nobelkomiteen ikke har funnet en verdig vinner blant de nominerte. Sist det skjedde, var i 1972.
– Den diskusjonen er en innbakt del hvert eneste år, men jeg kan si ganske tydelig at vi har hatt en rekke veldig gode nominerte kandidater i år. Så det var ikke vanskelig å velge at prisen skulle deles ut, sier Frydnes til NTB.
Tror på demokrati-institusjon
Hvert år presenterer Prio en liste over kandidater til å vinne Nobels fredspris. I år står ODIHR – Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, en avdeling i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), øverst.
Med hovedbase i Warszawa gir ODIHR bistand til medlemslandene for å fremme demokrati, rettsstatens prinsipper, menneskerettigheter, toleranse og ikke-diskriminering.
ODIHR sender også observatørkorps for å overvåke valg i en rekke land.
– Det er veldig viktig å rette oppmerksomheten mot valgobservatører i år, et år med mange store valg, så dette ville vært en pris som kunne nikke i flere retninger samtidig – og en pris som vil stå seg veldig godt, sier Urdal.
– Spørs om det blir for sensitivt
Fredsrådet holder på sin side en knapp på kampanjen Stop Killer Robots, ifølge styreleder Eline Lorentzen. Kampen mot autonome våpensystemer er høyaktuelt, argumenterer hun.
– Det teknologiske utviklingen av slike våpensystemer utgjør en stor trussel mot global sikkerhet. Om prisen skulle gå til Campaign to Stop Killer Robots, vil det anerkjenne både det som skjer i Ukraina og i Midtøsten – men det spørs også om det blir for sensitivt, sier Lorentzen til NTB.
I likhet med Prio har også Fredsrådet ICJ på sin liste over mest aktuelle kandidater.
– ICJ har en nøkkelrolle i å fremme fred ved å løse internasjonale konflikter på en rettferdig måte. Deres avgjørelser knyttet til både Ukraina og Gaza har vist hvor viktig folkeretten er for å sikre internasjonal fred og stabilitet. Vi tror at ICJ sitt arbeid for å håndheve loven vil bli sterkt vurdert i 2024, sier Lorentzen.
Folkets favoritt kan ikke vinne
Mange tipper Aleksej Navalnyj som årets fredsprisvinner – til tross for at det er umulig for ham å få den.
Navalnyj topper bookmakernes lister i forkant av at Nobels fredspris skal kunngjøres fredag. Den russiske regimekritikeren har lavest odds, noe som altså betyr at han anses som den mest sannsynlige kandidaten.
Men Navalnyj døde i februar i år, og han kan derfor ikke få prisen. Ifølge Nobelinstituttets kriterier er det ikke mulig å gi noen fredsprisen posthumt. FNs tidligere generalsekretær Dag Hammarskjöld er den eneste som har fått fredsprisen etter sin død. Det skjedde i 1961.
Det har riktignok skjedd ved et par anledninger at en nobelprisvinner har fått prisen etter sin død, men da har kandidaten gått bort i perioden mellom kunngjøringen i oktober og selve prisseremonien i desember.
Uenig om mulig Europa-fokusert fredspris
Norges Fredsråd har likevel Navalnyj på sin topp 5-liste over aktuelle kandidater.
– Vi er jo klar over kriteriene, men vi tror likevel hans arbeid vil kunne løftes fram. Kanskje gjennom arbeidet til hans kone Julia Navalnaja eller på en annen indirekte måte, sier styreleder Eline Lorentzen til NTB.
Prio-direktøren har ikke tro på en slik type pris. Han mener det heller ikke er sannsynlig at det blir en Europa-fokusert fredspris denne gangen.
– Vi hadde jo en såkalt Ukraina-pris for bare to år siden der menneskerettighetsforkjempere fra Ukraina, Russland og Belarus delte prisen, sier han.
