Syria-farer med store kontraster i livet

– Vi sto på grensa fra Tyrkia til Syria med en stor kolonne med mel som skulle inn. Det var ganske tidlig i konflikten, og alle de regulære grenseovergangene var stengt. Vi hadde alle tillatelser i orden og hadde fått et tidspunkt å krysse grensa på, men det tok lengre tid enn vi hadde regnet med før det tyrkiske grensepolitiet ville slippe oss over.

Så, mens vi sto der, begynte det å regne. Alt melet var pakket i striesekker på åpne semitrailere, og vi hadde ikke noe å dekke til lasten med. Da begynte jeg å bli relativt stressa. Vi jobbet intenst for å komme inn, mens noen av oss løp omkring og prøvde å skaffe presenninger.

Lempet mel

Det høres ut som en av den typen røverhistorier man iblant hører hardbarka bistandsarbeidere eller utenriksjournalister utveksle, men denne historien kommer ikke fra noen sandblåst Odd Karsten Tveit-type. Når jeg hører Ihab Timraz fortelle, virker det litt vanskelig å se for seg den velartikulerte, dresskledde mannen lempe mel for flyktninger i en krigssone.

Likevel leder han det som lenge var den eneste norske nødhjelpsoperasjonen inne i Syria.

– Vi har aldri blitt stoppet eller opplevd noen problemer med våre distribusjoner. Vi beveger oss på kryss og tvers av opposisjonslinjer, og har også krysset over til områder under regimets kontroll. Det har alltid gått på skinner, i den grad man kan si det om noenting i en slik situasjon. Jeg tror det er fordi vi har et veldig godt nettverk. Vi er gode til å koordinere og til å bruke de kontaktene vi har på bakken.

Relasjoner

Timraz er født og oppvokst i Sarpsborg, og bor i Sandvika i Bærum med ektefelle og fire barn. Han er glad i å løpe og gå på ski, og forsker på hvordan deling av kunnskap finner sted i ulike organisasjoner. Han er også rådgiver for Det islamske forbundet, en av de største muslimske organisasjonene i Norge. Det er gjennom forbundet han endte opp med å drive nødhjelpsarbeid i Syria.

– Det var litt tilfeldigheter som gjorde at vi ble involvert i dette, forteller han.

Når vi snakker sammen, har Timraz nettopp kommet tilbake fra en hjelpeoperasjon i Syria. Han er en av tre nordmenn som følger med konvoiene med mat og medisiner som blir organisert og betalt av Det islamske forbundet i Norge. Han har mistet oversikten over hvor mange slike reiser det har blitt de siste årene.

Timraz snakker tydelig og engasjert om Syria, flyktninger og politikk. Han blir litt mer reservert når jeg spør om mer personlige ting. Hvordan kombinerer han tilværelsen som firebarnsfar med reisene til Syria?

– Tjah. Barna synes vel det er fint å ha engasjerte foreldre, sier han.

Høres han litt brydd ut?

– Jeg er ikke så personlig av meg, forklarer Timraz.

12 millioner på flukt

Syria-krigen har blitt kalt den største flyktningkatastrofen i verden siden 2. verdenskrig. Nærmere 12 millioner mennesker av en befolkning på drøyt 21 millioner på flukt. 3,8 millioner syrere har flyktet til naboland som Tyrkia, som nå har verdens største ansamling av flyktninger. En håndfull har kommet seg til Europa, mens nærmere 8 millioner syrere er internt fordrevne.

Mange organisasjoner organiserer hjelp til flyktningene, men svært få når fram til de som er fordrevet inne i selve Syria. Men Det islamske forbundet, som i nødhjelpssammenheng må være for en amatør å regne, når fram dit mange av de store nødhjelpsorganisasjonene ikke når.

«Mitt inntrykk av flere av de store hjelpeorganisasjonene er at de er litt trege og byråkratiske», uttalte Timraz eplekjekt til Bistandsaktuelt ifjor. Hva er det de har som de andre mangler? Stå-på-vilje? Et dødsønske?

– Vi har mange forbindelser både i regimet og blant opposisjonen. Vi så at det var et enormt behov og at det var er vanskelig å få inn hjelp, og vi visste at vi kunne få inn hjelp i områder kontrollert av opposisjonen…

– Hvordan visste dere det?

– Visste og visste. Vi hadde gode relasjoner som gjorde at vi hadde lettere adgang enn andre. Da vi satte i gang med dette var det ingen som hadde cross-border-operasjoner. Vi har den første norske organisasjonen som gjorde det, sannsynligvis den første vestlige. Etter det ballet det på seg. Den første operasjonen var veldig vellykket, og førte til at vi fikk flere forespørsler om å bistå. Siden har det bare økt, forklarer Timraz.

Sykt dagligliv

– Hadde du vært i Syria før konflikten brøt ut?

– Veldig lite. Jeg hadde vært der en eller to ganger før, men hadde veldig lite relasjoner til Syria før dette. Har venner og kontakter derfra, men var ikke så godt kjent med Syria på forhånd.

– Hvordan er livet for de som bor inne i landet?

– Mennesker er veldig tilpasningsdyktige. Det er en form for dagligliv der, en syk form for dagligliv. Huset ved siden av deg bombes, noen dør, du begraver dem, og dagen etter det tilbake til det «normale» igjen.

Timraz forteller at situasjonen i Syria er forferdelig.

– Jeg var der da snøen begynte å komme, det var frost, og man visste ikke hva man skulle gjøre med de som levde i leirene. De som hadde husrom og bil fikk sponset bensin hvis de dro til leirene og hentet en familie som kunne bo hos dem. Få hjelpeorganisasjoner er på plass og det dreier seg stort sett om små organisasjoner. Det går nok ikke den riktige veien.

– Hvordan opplever du engasjementet for Syria blant norske muslimer?

– De fleste ser på konflikten som en tragedie. De følger dette veldig nøye, særlig gjennom arabiske TV-kanaler, og synes dette er horribelt. Mange føler seg nok også maktesløse og synes det er lite de kan gjøre. Og mange føler at mediekjøret på de maks 10-50 personer som har dratt for å slåss, fullstendig overskygger den virkelige tragedien: ti millioner flyktninger, i gjennomsnitt hundre drap per dag, barn, kvinner, eldre. Vårt fokus er å hjelpe de som trenger hjelp.

– Skremselspropaganda

– Det er ikke første gang du er kritisk til fokuset på syriafarende radikale muslimer?

– Jeg ser på det som et problem at unge mennesker, uten noen form for kompetanse om området eller konflikten, reiser ned til Syria for å delta i en krig med parter de heller ikke vet mye om. Det er problematisk. På den annen side har jeg ingen tro på at disse utgjør noen stor fare for Norge, det tror jeg er skremselspropaganda.

– Hvorfor mener Saudi-Arabia at dere er terrorister?

– Det er ikke Saudi-Arabia som mener det, men Emiratene. De har en liste med 2-300 organisasjoner i Europa, og da har de egentlig satt de aller fleste på terrorlista. Jeg vet ikke hvor mye man skal legge i det. Det eneste jeg kan bekrefte er at vi ikke er terrorister og har veldig lite med terror å gjøre, ler han.

– Har dette skapt noen problemer for dere?

– Vi har ikke mye å skjule.Vi har en ganske åpen kommunikasjon med blant andre norsk politi. I hvilken grad de følger med på hva vi driver med, vet jeg ikke, men vi har aldri hatt noen problemer med dem.

Og melsekkene som holdt på å regne bort, hvordan gikk det med dem?

– På den andre siden av grensa måtte vi laste over melet for hånd og dekke det til. Det var et mareritt av en oppgave, men vi klarte å redde mesteparten av melet til slutt. Det var den eneste lasten med mel som kom inn i Syria den vinteren.