Mali-uttrekningen kan få konsekvenser for Macron

I går ble det kjent at Frankrike og landets allierte trekker seg ut fra Mali på grunn av problemer med militærjuntaen som styrer landet. Norge støtter også fellesuttalelsen om uttrekning.

Landene forklarer tilbaketrekkingen med at militærjuntaen i Mali har lagt hindringer i veien for den lange operasjonen mot de islamistiske ekstremistene i IS og Al-Qaida.

Dette betyr likevel ikke at Frankrike, Canada og EU-allierte trekker seg ut fra Sahel-regionen, hvor det vestafrikanske landet Mali ligger.

– Det ser per nå ut til at uttrekningen kun gjelder fra Mali, og at Frankrike og allierte fremdeles ønsker å opprettholde militært samarbeid med flere av nabolandene, sier Prio-forsker Marie Sandnes til Bistandsaktuelt.

Hun sier også at flere styrker kan bli flyttet til naboland, som Niger, og at Frankrike har lagt vekt på at de ønsker å forbedre sikkerhetssamarbeidet med andre land i Vest-Afrika, spesielt i Guineabukten.

Resultatet av ni års tilstedeværelse

På spørsmålet om de militære operasjonene i Mali har vært vellykkede svarer Sandnes:

– Frankrikes operasjon «Serval», som ble utplassert i Mali i 2013, ble i stor grad sett på som vellykket i deres forsøk på å ta tilbake kontroll over områder fra ekstremistgrupper. Operasjon Barkhane, som tok over for Serval i 2014, har hatt mange taktiske vellykkede operasjoner, men sikkerhetssituasjonen har likevel forverret seg betraktelig de siste årene.

Videre legger hun til:

– Frankrikes president Macron har nok et ønske om å tegne et vellykket bilde av Barkhane-operasjonen. Barkhane har absolutt fått til en del spesielt på taktisk nivå, men strategisk blir det nok vanskelig å overbevise folk om at det per nå har vært vellykket i sin helhet grunnet den nåværende sikkerhetssituasjonen i landet.

Konsekvenser for Macron?

Macron er selv tjent med at operasjonen i Mali fremstår som vellykket. Dersom uttrekningen fra Mali derimot skulle bli sammenlignet med USA sin tilbaketrekning fra Afghanistan i fjor, vil det kunne få negative følger for Macron før presidentvalget som finner sted i Frankrike i april, skriver France 24.

Dette kan også være en av grunnene til at han selv avviste at engasjementet i Mali har vært mislykket på pressekonferansen.

– Hva hadde skjedd i 2013 hvis Frankrike ikke hadde intervenert? Det hadde uten tvil betydd statssammenbrudd i Mali. I beste fall en deling med et territorialt kalifat, og i verste fall at hele Mali ble tatt av disse terrorgruppene, sa Macron og understreket at Frankrike bidro til å hindre dette.

Reaksjoner i Mali

Det er blandede reaksjoner i Mali.

– I Malis befolkning har holdningen til Frankrikes tilstedeværelse vært variert, og trolig oppleves også uttrekningen forskjellig blant folk.

Sandnes legger til at «en kortsiktig effekt og utfordring av uttrekningen av de franske styrkene, er det vakuumet som oppstår rett etterpå, som nok vil påvirke både befolkningen og de maliske styrkene Frankrike har samarbeidet med.»

Vil påvirke FN-operasjoner

FN sier at de nå evaluerer situasjonen for de 12.000 soldatene i FN-styrken MINUSMA, som er utplassert i Mali og andre naboland for å stoppe ekstreme islamister.

– Fransk uttrekning fra Mali vil legge større press på MINUSMA og den europeiske militærtreningsinnsatsen EUTM, som til nå har koordinert mange av deres innsatser i Mali, sier Sandnes om saken.

Lå i kortene

Beslutningen om uttrekningen har ligget i kortene i flere uker etter hvert som forholdet mellom Frankrike og militærjuntaen i Malis hovedstad Bamako har surnet.

Frankrike satte inn soldater mot ekstremistiske islamister i Mali allerede i 2013, men opprøret ble aldri helt slått ned, og islamistene samlet seg igjen i ørkenen til nye angrep mot maliske myndigheter og internasjonale styrker, mens opprøret spredte seg over hele Sahel-regionen.

Forholdet mellom Frankrike og Mali har blitt stadig dårligere etter at juntaen utsatte overgangen til sivilt styre til 2026. Det toppet seg da den franske ambassadøren ble kastet ut av landet i slutten av januar.

Norges rolle

Norge, som også har vært tilstede i Mali siden 2013, sluttet seg til gårsdagens fellesuttalelse om å trekke seg ut.

– Det er ikke overraskende at Norge støtter denne fellesuttalelsen da vi anser oss selv som Frankrikes allierte, sier Sandnes om saken.

Støtten til fellesuttalelsen kommer bare få uker etter at Støre-regjeringen besluttet å omgjøre den forrige regjeringens beslutning om å sende et mindre antall soldater og offiserer til Takuba-styrken i Mali.