Bistanden er i ferd med å bli digital
MENING: Da landet ble lukket 12. mars økte vi i Kirkens Nødhjelp vår bruk av videomøter med 2500 prosent, skriver Trond Are Utle. Nå er målet å finne innovative løsninger som gjør digital bistand mer effektiv.
Bærekraftsmålene er (...) ambisiøse nok til at vi ikke kan oppnå dem uten både kraftig prioritering, innsats og utnytting av nye muligheter som ligger i teknologiens voldsomme framskritt.
Trond Are Utle
Også i landene vi jobber i samles det inn data i våre felt-programmer med elektroniske skjema på mobile enheter. Midler, mål og resultater for alle prosjekter samles på tvers av geografi og tema. Rapportering til donor skjer elektronisk.
«Innovasjon» er et av disse ordene som det kanskje går inflasjon i, et ord som blir brukt for ofte og derfor mister sin kraft eller betydning for folk flest. Litt sånn som at nå for tiden skal «alt» omtales som «digitalt», uten at vi nødvendigvis er enige om hva som ligger i begrepet når det brukes. Jeg har til og med ordet «digital» i jobbtittelen min, men også på jobb flyter definisjonen av hva ordet betyr avhengig av hva vi snakker om og hvem vi snakker med.
Nye løsninger
Samtidig er verden avhengig av å fornye seg. Vi har store oppgaver vi skal løse, nasjonalt og internasjonalt. Historisk har vi løst mange av dem ikke bare med rå kraft og å sette flere mennesker på jobben, men også med å løse oppgavene smartere. Fra redskapene i jernalderen og til den industrielle revolusjon har vi brukt smarte ideer og teknologi til å løse gamle og nye problemer eller oppgaver på bedre eller helt nye måter.
Vi mennesker er ofte vanedyr, så vi liker å gjøre ting «slik vi alltid har gjort det». I hvert fall når vi har dårlig tid, eller vi vet godt hvordan noe skal løses. Da velger vi den kjente metoden som vi kjenner så godt eller «gjør det selv» istedenfor å lære opp andre. Vi kjenner nærbutikken godt og finner fortest fram der, så å bytte til en ny butikk med melk og brød på helt andre steder hver dag ville gjort de fleste sprø.
Å gjøre noe godt og på rutine henger også ofte sammen. Det krever ekstra krefter å forandre vaner, og vi må også ha motivasjon til å endre oss, vi vil vite hvorfor eller «what‘s in it for me». Derfor må vi jobbe bevisst for å identifisere nye muligheter, og ikke minst med endringen som skal til for å sette dem ut i livet.
Bærekraftsmålene (SDG 2030) er bra og viktige, men også ambisiøse nok til at vi ikke kan oppnå dem uten både kraftig prioritering, innsats og utnytting av nye muligheter som ligger i teknologiens voldsomme framskritt.
Droner og virtuell læring
I Kirkens Nødhjelp jobber vi kontinuerlig og på flere plan med å forbedre oss med digitalisering og innovasjon. Vi øker bruken av kjente verktøy eller metoder for å forbedre «det vi gjør i dag», slik som for eksempel bruken av videomøter og samarbeidsløsninger som har fått et veldig løft i koronatiden.
Vi må også investere i «det vi skal gjøre i morgen». Når vi hjelper bønder å høste mer og klimasmart, borrer etter rent vann, når vi bistår ofre for kjønnsbasert vold: Hvis vi i disse programmene kan finne nye og smartere måter å skape bedre resultater på vil vi kunne hjelpe flere og utrette mer.
Vi tester ut ny teknologi som droner i jordbruk, digital identitet som kan gi bedre rettigheter og personvern, og 3D- og VR-teknologi (virtuell virkelighet, red. anm.) for virtuelle inspeksjoner eller læringsmuligheter.
Er vi teknologi-optimister?
Tror vi at teknologi er løsningen på alt? Teknologi er i seg selv nøytral, men det er vi mennesker som skaper den og vi er sjelden nøytrale. Det innebærer et stort ansvar for å forvalte en stadig sterkere og mer kapabel teknologi. Det er vi mennesker (som sluttbrukere, utviklere, organisasjoner, og ikke minst politisk) som må vite hva vi vil, og sette krav til løsningene og selskapene som utvikler dem for å få det resultatet vi ønsker.
Et eksempel er fra rekrutteringsprosessen til Amazon Inc. hvor de brukte maskinlæring og AI (kunstig intelligens) til å lese gjennom og rangere CV-er på kandidatene. De hadde matet maskinen med alle CV-ene og informasjon om de som jobbet hos selskapet, og maskinen spyttet ut lister hvor den anbefalte menn foran kvinner. Ikke fordi de var bedre kvalifisert, men fordi den hadde lært at Amazon tidligere ansatte betydelig flere menn enn kvinner.
Datagrunnlaget var korrekt, men selskapet ønsket jo egentlig ikke å vektlegge kjønn i rekrutteringen. Uten å fortelle maskinen alt av verdi (og ta bort det som er misvisende) vil den heller ikke kunne trekke de konklusjonene vi ønsker å bruke.
Mulighetsrommet for innovasjon og inkludering av alle i samfunnet både lokalt og globalt har aldri vært større. Teknologi spiller en uunnværlig rolle, men vi må være i førersetet i denne prosessen.