Her er åtte globale bevis for at kvinners kamp fortsatt er viktig

1. Emiratene skjerper straffen for kvinnedrap

De forente arabiske emirater er ikke kjent som en forkjemper for kvinners rettigheter. Men det er noen lyspunkter også der. I fjor skjerpet de straffen for drap på kvinner begått av familiemedlemmer.

Tidligere var drap på kvinner i egen familie sett på som «formildende omstendighet», dersom kvinnen hadde blitt drept som følge av å ha bragt skam over familien. Nå vil slektskap ikke lenger være en formildende omstendighet. Dermed vil drap på kvinner i egen familie bli regnet på lik linje med behandles som andre drap.

2. Mer liberal abortlov i Argentina

Senatet i Buenos Aires har vedtatt å gi argentinske kvinner rett til selvbestemt abort opp til 14. uke. Etter denne grensen må abort søkes om og kan kun gis etter bestemte kriterier. Argentina får dermed en abortlov som er litt mer liberal enn den norske, der grensen for kvinners selvbestemmelse går ved 12 uker.

3. Kvinner i Tunisia kan anmelde voldtekt

I Tunisia har myndighetene innført en lov som for første gang gir kvinner mulighet til å anmelde partneren for voldtekt.

Med den nye loven kan i tillegg politiet selv risikere å bli saksøkt hvis de nekter å undersøke en kvinnes voldtektsanklager eller prøver å hindre henne i å anmelde voldtekten. I saker som omhandler vold mot kvinner i hjemmet, er politiet nå dessuten pålagt å fortsette etterforskningen selv om den fornærmede skulle trekke anklagen.

Den nye loven definerer samtidig alle former for vold mot kvinner som ulovlig og straffbart.

4. Kvinner i tre land slipper å gifte seg med overgriperen

Kvinneaktivister i Tunisia, Jordan og Libanon har lykkes i å endre lovverket slik at kvinner nå ikke lenger kan bli tvunget til å gifte seg med mannen som voldtar henne.

Tidligere har det vært slik at mannen slapp straff dersom han aksepterer å gifte seg med kvinnen han har forgrepet seg på. Meningen med loven var at kvinnen da ville slippe stigmaet som følger med sex utenfor ekteskapet. Lignende lover ble opphevet i Egypt og Marokko i 2014.

5. Gravide jenter får gå på skole i Sierra Leone

Etter en dramatisk økning i tenåringsgraviditeter under utbruddet av ebola-viruset i Vest-Afrika i 2015, innførte myndighetene en lov som sa at gravide jenter ikke fikk gå på skolen.

Begrunnelsen var å forebygge tenåringsgraviditeter. Men flere menneskerettighetsorganisasjoner protesterte og gikk til sak mot staten.

I desember 2019 tapte staten søksmålet, og i en tydelig dom fra den regionale menneskerettighetsdomstolen i Vest-Afrika ble det slått fast at forbudet både var diskriminerende og et brudd på barns rettigheter.

6. Nedgang i kjønnslemlestelse av kvinner

I løpet av de tre siste tiårene har antall kvinner som blir utsatt for kjønnslemlestelse gått kraftig ned.

I de 31 landene hvor det er mulig å innhente data, viser tallene at der tidligere to av tre unge jenter ble skåret i, er det nå én av to.

Land som Egypt og Sierra Leone, hvor tidligere nær alle jenter gjennomgikk dette ritualet, har hatt en spesielt rask nedgang i antall kjønnslemlestelser.

7. Flere jenter på skolen enn noen gang

På globalt nivå går flere jenter på skolen enn noen gang før i historien. Antallet jenter som ikke går på skolen har på to tiår sunket med 79 millioner. Faktisk er det slik at jenter har større sannsynlighet for å fullføre ungdomsskolen enn gutter har.

Men tilbakeslag i enkeltår må påregnes. Denne rapporten kom like før verden stengte ned på grunn av koronapandemien - og det er bekymring for hvordan nedstengningen vil påvirke skolegangen når skolene åpner igjen.

8. USA opphever «munnkurvregelen»

«The Global Gag Rule» - på norsk kalt «munnkurv-regelen» - er en bestemmelse som forbyr USA å gi økonomisk støtte til klinikker, organisasjoner og sykehus som informerer om abort eller utfører abort i utlandet.

Bestemmelsen har hindret USA i å yte støtte til internasjonale og lokale helseorganisasjoner i mange land. I neste omgang har dette gått ut over seksualundervisning, abort-tilbud og prevensjonsveiledning for millioner av kvinner i fattige land.

Munnkurvregelen rammer i tillegg en rekke andre helsetjenester, som prevensjon og prevensjonsveiledning til ungdom, helsetjenester for gravide og fødende og hiv/aids-forebygging. USAs ferske president Joe Biden ventet ikke lenger enn til 28. januar før han fjernet regelen.

Siden president Ronald Reagan innførte munnkurv-regelen i 1984, har den blitt innført hver gang en republikansk president har kommet til makten i USA, og avviklet hver gang en demokratisk president overtar. Nå står slaget om å få amerikanske myndigheter til å sørge for at det blir umulig å gjeninnføre munnkurvregelen for fremtidige presidenter.