Andelen sultne redusert med to tredeler

– Det finnes både et godt-nytt-narrativ og et dårlig-nytt-narrativ om sult. Vi kan bruke de tallene vi har på forskjellige måter, men når FN-organisasjoner og andre ofte tegner et veldig negativt bilde, er det fordi situasjonen er alvorlig, sier Ruth Haug, professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Hun bruker FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som eksempel. Da tusenårsmålene ble oppsummert beskrev FN-organisasjonen sult-situasjonen med svært positive fortegn. Den gang var fokuset at man hadde halvert andelen som sultet fra vel 23 prosent i 1990-92, til rett under 13 prosent i 2015.

– Det var selvfølgelig ikke feil, for om man bruker prosent av befolkningen som referanse, er det gjort enorme fremskritt. Om man derimot ser på antall sultne mennesker – av FAO i 2018 anslått til rundt 820 millioner mennesker – har tallet vært relativt stabilt de siste tiårene, sier Haug.

Teknologiske framskritt

Professoren avviser at befolkningsvekst er bakgrunnen for den prosentvise nedgangen.

– Dette kan forklares med gunstig landbrukspolitikk og teknologiske fremskritt i noen deler av verden. Det er ikke de samme menneskene som sulter i dag som for femti år siden. For eksempel slår den store bedringen i matsikkerhetssituasjonen i Kina veldig ut på statistikken. En gang spurte jeg Kinas vise-landbruksminister om hva som var hemmeligheten bak den kinesiske suksessen. I prioritert rekkefølge svarte han:

«Ekstremt hardtarbeidende bønder»

«Gunstig landbrukspolitikk i form av land- og markedsreform, som gjorde det lønnsomt for bøndene å produsere mat»

«Teknologi og vitenskapelige fremskritt»

Fortsatt flest sultne i Asia

– At han trakk frem bøndenes innsats først, er verdt å merke seg. Gunstig politikk-utforming som gjør det lønnsomt å ta i bruk ny teknologi er viktig for å øke produksjonen. Etter mitt skjønn, er dette en av årsakene til at Asia har hatt stor fremgang, mens Afrika ikke har hatt det. De politiske rammebetingelsene i mange afrikanske land er ikke like gunstige som i Kina.

Professoren påpeker at Asia - med sine 515 millioner sultne (eller 11,4 prosent av befolkningen), fortsatt har dobbelt så mange sultne som Afrika der det er 256 millioner (21 prosent av befolkningen). Det skyldes særlig den dårlige matsikkerhetssituasjonen i India.

Samtidig forteller hun at det er mer enn femti land i verden som nå har store matvareutfordringer, og at brorparten av disse befinner seg i Afrika.

– Det er nedslående, for det er mer enn nok mat i verden i dag til å brødfø hele klodens befolkning, sier hun.