Solenergiens skyggeside – bistandssøppel eller resirkulering?

Ren energi i form av solcellepaneler i svære energiparker, på takene på næringsbygg eller private hus i land som Sør-Afrika, India, Mosambik og Egypt er delvis betalt med norske bistandsmidler. Dette er et viktig satsingsområde for norsk utviklingspolitikk og milliarder av kroner er blitt bevilget. Bruken av forurensende fossil energi skal ned. 

Men de titalls millionene av solcellepaneler som Norge har betalt for, varer ikke evig.

Det norske solenergiselskapet Scatec har med støtte fra blant annet Norfund – statens investeringsfond – bygget flere store anlegg i det globale sør. Men om ti år vil en del av solenergianleggene begynne å gå ut på dato. 

Selskapet sier de har en tverrfaglig arbeidsgrupper som satser på å finne nye og lønnsomme løsninger for best mulig bruk av solenergimoduler og bedre resirkulering.

Havner på fyllinga

Mellom 80 og 90 prosent av solcellepanelene som skrotes i USA i dag, havner på vanlige søppelfyllinger – med fare for å forurense grunn- og avløpsvann. Det samme gjelder i flere andre land.

Avisen Dhaka Tribune i Bangladesh skriver at bare 20 prosent av de over 80 000 solenergisystemene som er blitt installert på tak i Dhaka etter 2010, er i bruk. De fleste risikerer å havne på søppeldynga. Ifølge den engelskspråklige avisen tilsier noen estimater at 5,5 millioner tonn med søppel fra solcellepaneler vil bli kastet i årene 2025 til 2060. 

Allerede for flere år siden meldte Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA) at «store mengder årlig avfall forventes innen tidlig 2030-tallet» og kan utgjøre så mye som 78 millioner tonn innen 2050. Disse tallene forutsetter at kunder beholder samme solcellepanel for de 25-30 årene de angivelig skal kunne fungere optimalt. Men det har allerede vist seg at paneler blir stadig mer effektive og dermed mindre plasskrevende, noe som fører til raskere utskiftning.

Forskere skriver i Harvard Business Review at de mener det er grunn til å tro IRENA-tallene er altfor lave. De tror det vil være snakk om ytterligere 315 000 tonn med avfall hvert år, men at det reelle tallet sannsynligvis er enda høyere. 

Få resirkuleringsanlegg

Bevisstheten om problemene varierer fra land til land, men per i dag er resirkuleringsmulighetene få. Mange steder ligger store solenergiparker landlig til, uten noen form for avfallshåndtering i nærheten.

«Industrien er sørgelig uforberedt på avfallsflommen (…) produksjon av solenergi er milevis større enn resirkuleringskapasiteten», skriver forskerne i Harvard Business Review.

Bangladesh har for eksempel ingen plan for hvordan de skal håndtere dette, ifølge Dhaka Tribune. Andre asiatiske land har kommet en del lenger. India, Kina og Vietnam erkjenner utfordringene og har retningslinjer på plass, og forsøker å utvikle en resirkuleringsindustri.

I Sør-Afrika har myndighetene bestemt at produsenter eller leverandører av solenergi-utstyr må ha en plan for å resirkulere panelene når brukstiden er omme.

– Men i dag er det ikke kapasitet til å ta imot de millionene av panelene som vil måtte håndteres, sier Francois Pretorius fra det sørafrikanske Institute for Futures Research på Universitetet i Stellenbosch i et intervju med den sørafrikanske kringkasteren SABC.

Dyr prosess

I en ørkenby i Arizona i USA ligger en gravplass for kasserte solcellepaneler. Ifølge NTB venter selskapet We Recycle Solar snart en tsunami av solcelleavfall.

Omtrent 80 prosent av et solcellepanel består av glass og aluminium. Disse delene er lette å gjenvinne. De resterende mineralene er det verre med, for inne i panelene finner man også kobber, bly, sink, sølv, aluminium og silisium i små mengder. I tillegg har solcelleanleggene tilknyttede batterier. Fordelene er at mineralene som kan gjenvinnes, blir stadig mer verdifulle.  

I USA koster det rundt 30 dollar å resirkulere et panel, mens det koster en dollar å sende det til søppelfyllingen. Det er fire nokså store resirkuleringsselskaper i USA, noen få i Europa og knapt noen i resten av verden. I avfallsbransjen i USA er man optimistisk at man etter hvert vil utvikle bedre og mer effektive gjenvinningsmetoder.

Sørafrikaneren Francois Pretorius mener helt nye verdikjeder må etableres for å håndtere denne type avfall, og at det tross alt gjøres mye forskning på feltet.

– Sør-Afrika vil kunne posisjonere seg som en gjenvinningshub for Afrika, sier Pretorius.

Ser på løsninger

Det norske solenergiselskapet Scatec står bak en rekke store utbyggingsprosjekter i land i det globale sør, flere av dem med bistandspenger og Norfund-finansiering i ryggen.

– Vi er opptatt av prosjektenes langtidsytelser og har som mål å minimalisere de potensielle negative virkningene på samfunnet og miljøet ved avvikling . Vi jobber med flere prosjekter for å løse dette, skriver Meera Bhatia, kommunikasjonsansvarlig i Scatec, til Panorama i en e-post.

Selskapet påpeker at det vil bli store volumer med avfall når prosjekter når sine sluttpunkt. De skriver at det er først om cirka ti år at Scatecs første prosjekter vil komme til det punktet.

Bhatia understreker at Scatecs kontrakter allerede i dag har krav om at avfall skal behandles miljømessig forsvarlig, og at selskapets kontraktører skal «sikre at alle skadde solarmoduler skal resirkuleres og ikke sendes til avfallsplasser, eller de må returneres til leverandører».

– Avfallshåndtering av solcellepaneler spesifikt er ennå ikke definert i våre kontakter, sier Bhatia.

Hun påpeker at temaet blir stadig viktigere globalt, også for Scatecs prosjekt- og finanansieringspartnere.

– Vi opplever at myndigheter har begynt å spørre ved starten av et prosjekt etter finansiell beredskap for å ta høyde for avvikling på slutten, sier Bhatia.

Selskapet ønsker å sette i gang to eller tre pilotprosjekter for resirkulering av solarmoduler. De er del av en gruppe som har søkt EU om forskningsmidler, og har allerede utviklet et redskap for å beregne miljø- og klimapåvirkning under planlegging av potensielle prosjekter.

Leverandørene utfordres

Rasmus Liebig-Andersen, som er ansvarlig for miljø og sosial risiko i Norfund, mener bransjen ikke har kommet langt nok når det gjelder reguleringer, institusjoner og løsninger for håndtering av elektronisk avfall. Han mener det hadde vært mest logisk om det var leverandørene av solcellepaneler som også tok seg av paneler som er utgått på dato.

– Da vil de kunne resirkulere materialene inn i nye produkter. Men spørsmålene rundt finansiering, logistikk og teknologi er ennå ikke løst. Noen pilotprosjekter eksisterer, og kinesiske produsenter har noen maskiner som kan gjøre dette mulig, sier Liebig-Andersen.

– Mitt ønske er at leverandørene utfordres til å ta ansvar og gjøre at verdikjeden fungerer hele veien, legger han til. 

Liebig-Andersen mener at håndteringen og logistikk tilbake til leverandøren i likhet med annen avfallsbehandling må betales av prosjekteierne.