Fortsatt håp for Cope

I vel tre måneder har jeg vært «technical adviser» til et annet boligselskap i Sør-Afrika, og jeg har hatt anledning til å følge denne saken på nært hold - dels fordi jeg er trukket inn som rådgiver i omstruktureringen av selskapet og dels fordi jeg av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) nylig ble utnevnt som styremedlem i Cope Housing Trust - det fondet som er blitt tappet for penger (3,5 mill Rand). Jeg ønsker derfor å gi noen kommentarer.
Alle bistandsprosjekter er vanskelig å gjennomføre, og ikke minst når man skal introdusere nye måter å tenke på. Boligsamvirket i Norge har vært en ubetinget suksess. Da ideene omkring dette i sin tid ble presentert overfor sørafrikanske myndigheter, ble dette svært godt mottatt. Med dette som utgangspunkt, ble et samarbeid mellom de to landene etablert. Med penger fra Norad og faglig støtte fra NBBL, ble det første «boligbyggelaget» med borettslag etablert. Men det vi har brukt 60 år på å utvikle, lot seg ikke umiddelbart overføre til sørafrikanske forhold. Mange problemstillinger, spesielt av juridisk karakter, trengte ytterligere utredning. Da samarbeidet mellom «boligbyggelaget» Cope og NBBL strandet, var der ingen som tok tak i og fikk løst disse utfordringene.

ET SENTRALT spørsmål ER: Hvorfor strandet samarbeidet?
Det er utvilsomt at NBBL var mer enn villig til å bistå, men Cope ønsket å bruke bistandspengene fra Norge til andre ting enn å kjøpe rådgivertjenester fra NBBL. Dette kunne de gjøre, all den stund det i avtalen mellom Norge og Sør-Afrika ikke var noen krav om at faglig veiledning fra Norge var en betingelse for støtten. Når man starter et så vidt ambisiøst program som dette, skulle det vært satt som krav at NBBL skulle være faglig rådgiver inntil en evaluering tilså at Cope kunne stå på egne ben. Alternativt kunne det vært gitt penger direkte til NBBL for faglig oppfølging.
Resultat ser vi i dag - Cope er på langt nær blitt den institusjonen som var tenkt. Men et frø er sådd.
Den kooperative tanke er på ingen måte ny i Sør-Afrika. Den lever i beste velgående i landbruk, bank og forsikring. Det som er nytt er at den nå er introdusert i boligsektoren. Og det er med stor tilfredshet vi ser at den kooperative lovgivningen i løpet av et par måneder får et tillegg som omfatter kooperative boliger. Senere i år vil lovgivningen vedrørende sosial boligbygging bli endret til også å inkludere kooperative boliger. Ikke minst har president Mbeki samt hans boligminister klart gitt uttrykk for at kooperative boliger er et satsingsområde også i boligutviklingen.
Sør-Afrika vil imidlertid se på flere kooperative boligmodeller - ikke bare den norske. De vil også vurdere å tilpasse den norske modellen slik at den passer til sørafrikanske forhold.

TIL SLUTT noen ord om det som var hovedinnholdet i «Bistandsaktuelt»s artikkel, nemlig et mulig underslag fra administrerende direktør.
Det er utvilsomt at vedkommende har «tyvlånt» penger både fra «Cope Housing Trust» og fra medlemmenes sparekasse. Det er også fastslått at det alt vesentlige av pengene er gått til drift av en overdimensjonert stab. Det er snakk om et mindre beløp som eventuelt er brukt til privat forbruk. Dette er fortsatt under utredning. Hvordan dette har kunnet skje uten at styret i selskapene har grepet inn, er et ubesvart spørsmål.
Også i Sør-Afrika finnes det utro tjenere som i sin søken etter å berge firmaet bruker andres penger og holder slike ting skjult for styret.
Det positive er at det nye styret i Cope har grepet fatt i problemene, og at de ulike aktørene i boligsektoren ønsker å refinansiere - med eller uten norsk hjelp - og restrukturere Cope slik at det fortsatt kan bli det selskapet det var tenkt.

Ole Salomonsen er til daglig direktør i Bodø boligbyggelag. Han har permisjon og jobber nå som rådgiver for sosial boligbygging i Sør-Afrika fram til juli 2005.