Forsynte seg med millioner

Den økonomiske styringen i Cope har vært et vanskelig tema for bistandsgiverne i lengre tid. Problemene toppet seg mot slutten av 2004, da det viste seg at store pengesummer urettmessig var overført til organisasjonen. Penger som var ment til boliglån for fattige sørafrikanere ble i stedet brukt til den daglige driften av Cope.
Blant annet skal selskapets administrerende direktør ha fått over 50.000 norske kroner i månedslønn.
Den endelige rettslige revisjonsrapporten er ikke ferdig, men etter det Bistandsaktuelt erfarer skal deler av pengene som Cope urettmessig har «lånt», ha gått direkte til den administrerende direktørens private forbruk, blant annet ved bruk av Copes kredittkort.

Tok fra boliglån og småsparere. Pengene som boligbyggelaget Cope (formelt «Cope Housing Association») har «lånt» til egen drift, er i hovedsak hentet fra et finansieringsorgan i samme «familie» - Cope Housing Trust. Sistnevnte er et fond som bidrar med kortsiktige boliglån, som en mellomstasjon før langsiktige lån er på plass. Mens dette fondet er en slags bank, jobber Cope Housing Association med utvikling og forvaltning av boligkooperativer. Nærmere 3,4 millioner kroner er urettmessig hentet fra dette fondet.
Noen mindre beløp skal dessuten være overført til Cope fra andre boligprosjekter, og fra Cope Saving Club, som er en spareklubb for boligsøkere som står på venteliste for å få bolig. Totalt dreier det seg om rundt 4,2 millioner kroner i ulovlige overføringer til Cope.

Norsk støtte. Norge har vært en sentral samarbeidspartner for Cope siden 1997, da Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) inngikk et faglig samarbeid med Cope. Norad sto for 100 prosent av finansieringen. Tanken var at Cope skulle bruke og tilpasse den norske kooperative modellen for boligbygging i et Sør-Afrika med stor boligmangel. Så langt er 700 boliger bygget.
I juli 2003 overtok den norske ambassaden avtalen med Cope. NBBL skulle fortsatt være faglig rådgiver, ved at Cope kunne kjøpe rådgivningstjenester av NBBL. Men Cope mente at de ikke hadde behov for dette.
- Vi er ganske sikre på at Cope ikke ville bruke oss fordi de var i en vanskelig økonomisk situasjon. Trolig ønsket de å bruke alt de hadde til egen drift, sier Jan Skjerve, spesialrådgiver i NBBL.
Signalene om dårlig økonomistyring gjorde at ambassaden lot være å inngå en treårig avtale med Cope, slik det egentlig var tenkt. En ettårig avtale ble innført i november 2003. I dag dreier dialogen i samarbeidet seg om å få oversikt over Copes økonomiske kaos og finne ut om det sørafrikanske boligbyggelaget har livets rett.

Konkurs? Cope drives nå på lavbluss. Den administrative direktøren ble suspendert 14. desember og et uavhengig revisjonsselskap gransker pengebruken i Cope. Styret i Cope har bedt om midler til drift fram til 1. april, for å utrede alternativer til konkurs. Det er uklart om Norge og de andre giverne vil støtte fortsatt drift.
- Hva tror NBBL vil skje med Cope?
- Det skal en del til for å få Cope opp og stå. Til det trengs betydelige endringer i hvordan selskapet drives. En løsning er å innlemme Copes kompetanse og boliger i en annen boligorganisasjon, sier Jan Skjerve.

Norad vil ta lærdom. Norad skal nå foreta en gjennomgang av programmet og støtten til Cope.
- Vi har et ansvar på norsk side for å gå gjennom og se hva som gikk galt og hva som kunne vært gjort annerledes. Vi må spørre oss om den måten vi har gitt støtten på, både faglig og økonomisk, har vært riktig. Såpass åpne må vi være for å lære noe av dette, sier Marie Winsvold, rådgiver i avdeling for miljø og næringsutvikling i Norad.
Et spørsmål Norad stiller seg, er hvor godt denne typen boligprogram har vært forankret i Sør-Afrika. Boligkooperativer, som i utgangspunktet er en sosialdemokratisk modell for boligbygging, var kanskje ikke best egnet i Sør-Afrika.
- Det bør vurderes om Sør-Afrika var modent for kooperasjonsmodellen, sier Winsvold.

Mange problemer. Cope har hatt store problemer med å få inn husleien fra folk, noe som blant annet forklares med at Sør-Afrika har en tradisjon for å se på gratis husvære som et viktig rettighetsspørsmål. Dette har bidratt til den vanskelige økonomiske situasjonen i Cope.
- Kanskje har ikke betalingsevnen vært godt nok kartlagt? Var husleien for høy i forhold til lavinntektsgruppene som skulle bo der? Har målgruppen vært riktig i forhold til modellen som har vært brukt? Klarte vi å bygge opp god nok kompetanse lokalt? Dette er noen av spørsmålene vi ønsker å finne ut av, sier Marie Winsvold.