Meninger
Mali er truet av islamistisk maktovertagelse
Ukraina-krigen forplanter seg til Mali. FNs fredsbevarende operasjon i landet sliter med både militærjuntaen og militante jihadister.
- Dette er en analyse. Meninger i teksten er skribentens egne.
Etter nær ti års kamp mot radikale islamister i Mali var det slutt for den franske militæroperasjonen Barkhane 15. august 2022. Malis militærjunta nærmest jaget ut Frankrike, og har i stedet inngått et nært, militært samarbeid med Russland. Rundt 1000 leiesoldater fra den Kreml-lojale Wagnergruppen skal befinne seg i Mali, som også mottar våpen og rådgivere fra Russland. Samtidig gjennomfører væpnede islamister i Gruppen til støtte for islam og muslimer (JNIM) hyppige angrep. JNIMs antatte leder Iyad Ag Ghaly har erklært sin lojalitet til al-Qaida, og bevegelsen har i perioder samarbeidet med Den islamske statens avlegger i regionen. Senest 7. august ble 42 soldater drept og 22 såret da islamistene angrep en militærleir i Nord-Mali.
JNIM kontrollerer store landområder i den delen av Mali som ligger i Sahara, hvor bevegelsen tjener penger på å kontrollere smuglerruter for narkotika og migranter til Europa.
Midt oppe i dette komplekse konfliktbildet opererer Minusma, FNs største og dødeligste fredsbevarende operasjon. Den fikk et fornyet, ettårig mandat fra FNs sikkerhetsråd 29. juni, men for første gang ble mandatet for Minusma vedtatt uten full støtte fra alle rådets medlemmer. Vetomaktene Russland og Kina avsto fra å stemme, og begrunnet det med motstand mot at Sikkerhetsrådet i resolusjonen kritiserte Malis militærjunta for menneskerettighetsbrudd og brudd på humanitærretten, reglene for opptreden i krig. Malis FN-ambassadør Issa Konfourou sa under rådets debatt om Minusma-mandatet at Mali ikke hadde til hensikt å oppfylle denne delen av resolusjonen, og kunne ikke garantere FN-soldatenes sikkerhet når de er ute på oppdrag for å granske påståtte menneskerettighetsbrudd.
Minusmas utfordringer
Minusma har et robust mandat, det vil si rett til å bruke «alle nødvendige midler» for å opprettholde fred og sikkerhet i Mali. Det gir Minusma folkerettslig grunnlag for å bruke våpen, ikke bare for å beskytte seg selv, men for å beskytte sivile og å nedkjempe dem som truer freden. Problemet er at Minusmas rundt 15 000 soldater og politifolk, de fleste av dem fra Bangladesh, Egypt, Niger og Senegal, hverken er trent eller utstyrt til å drive med offensiv krigføring. 276 soldater er drept siden operasjonen ble etablert i april 2013, mange av dem trolig fordi de ikke var godt nok trent fra hjemlandet.
Barkhane var en offensiv antiterroroperasjon, som samarbeidet med Minusma. Når de 5000 franske soldatene nå er ute, er Minusma blitt mer sårbart og utsatt for angrep.
Minusma opererer etter FNs prinsipp for fredsbevarende operasjoner om upartiskhet, begrenset maktbruk og støtte fra de krigførende partene. Nå tyder mye på at Minusma blir regelrett motarbeidet av militærjuntaen, ledet av den 39 år gamle offiseren Assimi Goïta. Kort etter at Minusmas mandat ble fornyet, arresterte juntaen 49 soldater fra Elfenbenskysten, anklaget for å ha kommet ulovlig til Mali. Ifølge FN hadde disse en støttefunksjon for Elfenbenskystens kontingent i Minusma.
Minusmas talsmann Olivier Salgado kritiserte arrestasjonen av de 49 i en Twitter-melding. Det førte til at Salgado, som er fransk, ble utvist fra Mali 20. juli. Soldatene fra Elfenbenskysten er fortsatt ikke løslatt.
Juntaen tok makten i et kupp i mai 2021, og fjernet da en overgangsregjering som var blitt etablert etter et første militærkupp i august 2020. Den har i sommer påført Minusma ytterligere praktiske problemer ved å innføre flyforbud, slik at alle flyvninger i FN-regi må godkjennes av juntaen. I juli nedla den forbud mot rotering av FN-soldater, det er imidlertid opphevet. I august har juntaen kranglet med Tyskland, som planla å sende en kontingent til byen Gao i Nord-Mali for å sikre flyplassen der. Her er JNIM svært aktiv, og flyplassen var tidligere bevoktet av Barkhane-styrken. Planen var at tyskerne skulle overta sikringen under Minusmas paraply. Manglende flytillatelse fra hovedstaden Bamako førte til at Tyskland i midten av august suspenderte sitt bidrag til Minusma. Noen dager senere ble uenigheten løst, og Tyskland sendte et fly med 90 soldater om bord for å styrke sitt bidrag i Gao-regionen.
Norge har et vaktlag med 30 soldater i Mali, som er plassert ved en flybase ved hovedstaden Bamako. De skandinaviske landene har byttet på å sende et Hercules transportfly til Minusma, som har hatt stor betydning for FN-operasjonen. Vaktlaget skal være i Bamako til november, og det skal ikke være aktuelt for Norge å sende ned et Hercules-fly igjen.
Russisk propaganda
Minusma skal også være utsatt for fiendtlige angrep fra den innflytelsesrike, maliske gruppen Yerewolo. Den får pengestøtte fra Russland og ble dannet i 2019 med det erklærte mål å presse Frankrike ut av Mali for å bane veien for Russland, ifølge forskeren Boubacar Haidara ved Sciences-Po i Bordeaux. Yerewolo, som på det sørmaliske språket bambara betyr «verdige sønner», organiserte massedemonstrasjoner mot Frankrike og nøret opp under de antifranske strømningene som allerede fantes mot den tidligere kolonimakten i Mali.
Det var Malis myndigheter som i 2012 ba om internasjonal hjelp til å nedkjempe islamistene, som da var i ferd med å innta hovedstaden Bamako. Frankrike svarte raskt, og greide fra januar 2013 å tvinge de væpnede opprørerne tilbake. Frem til Barkhane ble avsluttet, var dette Frankrikes mest omfattende militære utenlandsoperasjon, med 5-6000 soldater.
Nå når Barkhane er ute, har Yerewolo rettet skytset mot Minusma. Gruppens leder Adama Ben Diarra overleverte i juli et brev til Minusma med krav om at FN-styrken måtte være ute av Mali innen 22. september, som er landets uavhengighetsdag. Diarra er ingen hvem som helst, han er blant annet medlem av Malis overgangsråd. Siden Yerewolos kampanje mot Frankrike lyktes, er det verdt å se opp for kampanjen mot Minusma, påpeker Haidara.
Denne russiskstøttede kampanjen tjener kanskje Russland, som gjerne vil sikre seg adgang til noen av Malis mineralressurser, deriblant gull. Men om samarbeidet med Russland tjener Mali, er et åpent spørsmål. Krigen i Ukraina går ikke bra, sett med russiske øyne, og flere soldater fra Wagnergruppen skal ha blitt flyttet fra afrikanske land til frontlinjen i Ukraina. Det virker også usannsynlig at Russland kan ha kapasitet til å sette inn ressurser for å erstatte den franske innsatsen, blant annet for å lære opp maliske soldater.
Minusmas fremtid
FN må alltid samarbeide med sitt vertsland, og i Mali skal Minusma i prinsippet gjøre felles sak med regjeringsstyrkene for å bekjempe jihadistene som truer stabiliteten i landet. Men det betyr altså å samarbeide med en junta uten demokratisk legitimitet, støttet av Russland, som driver en ulovlig og brutal krig i Ukraina.
Ett av Minusmas oppdrag i mandatet fra Sikkerhetsrådet, er å bidra til at det blir gjeninnført et demokratisk styre i Mali, i hvert fall i form av at nye ledere blir valgt. Planen er at et slikt valg skal gjennomføres i mars 2024, men mye kan skje innen den tid, for eksempel kan Bamako bli inntatt av de al-Qaida-inspirerte jihadistene.
Da kan vi få et Afghanistan i Afrika, et land styrt av radikale islamister, som bryter med Malis mange hundre år lange tradisjon for å fremme en liberal og åpen form for islam. Tysklands utenriksminister Annalena Bärbock advarte nylig mot at situasjonen i Mali kan komme til å forverre seg de neste månedene. Hun mente Russlands innblanding gjør konflikten i Mali enda farligere. «Men vi må ikke overlate Mali til seg selv, og vi må for all del ikke overlate Mali til Russland», sa Bärbock under et besøk i Marokko.
I januar skal FNs generalsekretær Antonio Guterres rapportere til FNs sikkerhetsråd om situasjonen i Mali. Det kan bli en dyster rapport, og et av spørsmålene rådet må ta stilling til er om Minusma skal videreføres neste år. Det får i så fall store konsekvenser for sivilbefolkningen, som da blir fullstendig prisgitt en hissig islamisthær og en ineffektiv regjeringshær som begår grove menneskerettighetsbrudd.
Frankrike er såkalt penneholder for Mali i Sikkerhetsrådet, det vil si at vetomakten utarbeider tekster og forhandler frem resolusjoner som dreier seg om landet. Det misliker det nåværende regimet i Bamako. I vinter ble Frankrikes ambassadør utvist, og dagen etter Barkhanes sorti anklaget utenriksminister Abdoulaye Diop Frankrike for å sende våpen til islamistene i Nord-Mali. Han krevde derfor at Sikkerhetsrådet sammenkalte til et hastemøte for å diskutere Frankrikes påståtte lovbrudd.
Frankrike har avvist påstandene, og vil som president i rådet i september neppe imøtekomme kravet om et hastemøte. Så har da heller ikke juntaen noen bevis for at Frankrike, som gjennom flere år har vært hardt rammet av islamistisk terror, har sendt våpen til JNIM og deres allierte i Nord-Mali.