FN: Nesten en halv milliard mennesker mangler arbeid
Nesten 470 millioner mennesker er for tiden arbeidsledige eller mangler nok arbeid til å leve et anstendig liv, ifølge FNs arbeidsorganisasjon ILO.
- Situasjonen er verre enn vi tidligere trodde, sier ILOs toppsjef Guy Ryder i forbindelse med publiseringen av ILOs årlige rapport World Employment and Social Outlook.
Han advarer om at mangelen på anstendig arbeid og økt ulikhet fører til mer sosial uro.
I år er antall arbeidsledige ventet å stige til 190,5 millioner, mot 188 millioner i fjor. Samtidig regnes om lag 285 millioner mennesker som underbeskjeftiget, noe som betyr at de enten arbeider mindre enn de ønsker, har gitt opp forsøket på å skaffe jobb eller av andre grunner mangler tilgang til arbeidsmarkedet.
Til sammen betyr det at det mangler arbeid til nesten en halv milliard mennesker, det vil si en andel på 13 prosent av verdens arbeidsstyrke.
Befolkningsvekst
Selve andelen arbeidsledige har det siste tiåret ligget relativt stabilt, men når jordas befolkning øker samtidig som veksten i verdensøkonomien bremser opp, betyr det at stadig flere mennesker blir stående uten arbeid.
I 2019 levde dessuten over 630 millioner mennesker, en femdel av verdens arbeidende befolkning, i såkalt arbeidsfattigdom, noe som innebærer at de må leve for mindre enn 30 kroner per dag.
I årsrapporten går det fram at over 60 prosent av den globale arbeidsstyrken nå arbeider i uformell sektor, noe som ofte innebærer lave lønninger og manglende rettigheter.
- For millioner av arbeidsfolk blir det stadig vanskeligere å bygge et bedre liv gjennom arbeid. Jeg mener at dette er et svært urovekkende funn, sier ILO-lederen, som knytter de mange protestbølgene rundt omkring i verden til nettopp mangel på anstendig arbeid og inntekt.
Stadig flere protester
- Arbeidsmarkedssituasjonen bidrar til at den sosiale sammenhengskraften svekkes i mange samfunn, sier han og viser til protestbølgene i land som Libanon og Chile.
ILO har en egen indeks over sosial uro. Den viser at hyppigheten av demonstrasjoner og streiker økte både på globalt nivå og i sju av elleve subregioner fra 2009 til 2019.
Ifølge FN-organisasjonen er det store forskjeller knyttet til kjønn, alder og geografi når det gjelder hvem som har tilgang til arbeid og inntekter.
At så mange som 267 millioner unge i alderen 15-24 år verken arbeider, er i utdanning eller annen form for praksis, er spesielt bekymringsfullt, mener ILO, som viser til at mange i denne aldersgruppen også må ta til takke med dårlige arbeidsforhold.
- Ekstrem ulikhet
Et annet funn er at verdens stater bruker stadig mindre av sine budsjetter på å betale lønninger og andre arbeidskostnader. Andelen har sunket fra 54 til 51 prosent i perioden fra 2004 til 2017.
Og når det gjelder den delen av befolkningen som mottar lønn, er lønnsforskjellene ekstreme, ifølge Ryder. De 20 prosentene som befinner seg lavest på lønnsstigen, må bruke elleve år på å tjene samme beløp som de 20 prosent best lønnede tjener på et år.
