Meninger:
Tro, håp og skatterettferdighet
500 til 600 milliarder dollar i skatt tapes hvert år på grunn av overskuddsflytting via skatteparadiser, og utviklingsland taper mest. Da er det gode nyheter at et historisk vedtak i FN kan føre til en global skattekonvensjon.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Et forslag, som vil kunne gjøre FN til den ledende internasjonale arenaen for skattespørsmål, ble vedtatt i slutten av november.
Dette markerte startskuddet på en prosess som forhåpentligvis vil føre til en skattekonvensjon i FN.
Forslaget til en resolusjon kom fra gruppen av afrikanske land og ble godkjent ved konsensus i FNs generalforsamling. Det var en positiv overraskelse etter at resolusjonen, og lignende tiltak, er blitt motarbeidet av USA og andre rike land i lang tid.
Tax Justice Norge, og flere av våre norske medlems- og samarbeidsorganisasjoner som Kirkens Nødhjelp og Changemaker, har i en årrekke støttet arbeidet med å få i stand en global skattekonvensjon.
Norge er ett av få rike land som står sammen med sammenslutningen av utviklingsland, G77, og Afrikagruppen i spørsmål, om ulovlig kapitalflyt i FN. Dette har vært helt avgjørende for at prosessen har kommet dit den er i dag.
Utviklingsland er de som taper mest på at dagens mangelfulle internasjonale skattesystem opprettholdes.
Julie Kristine Wood
Hva står i resolusjonen?
Resolusjonen ber FNs generalsekretær om å forberede en rapport om internasjonalt skattesamarbeid, som blant annet skisserer veien fremover.
Det ble også vedtatt å starte diskusjoner mellom land i FN om måter å styrke det internasjonale skattesamarbeidet. Dette inkluderer muligheten for etableringen av et internasjonalt rammeverk eller instrument for skattesamarbeid.
Her mener vi det beste vil være en skattekonvensjon, en bindende avtale mellom verdens land. Dette er viktige første skritt, men det vil være flere hindre på veien. At diskusjonene i FN får et sterkt mandat, og blir en åpen prosess, vil være avgjørende for resultatet.
Her vil Norges innsats, og at de klarer å engasjere andre rike land være essensielt.
Derfor trenger vi en global skattekonvensjon
I dag finnes det ikke noe globalt regelverk for internasjonal skatt. Isteden er skatteregler nedfelt i over 3500 bilaterale skatteavtaler, i tillegg til et mylder av institusjoner og initiativer.
Dette systemet er komplisert, og smutthullene er mange. Det gjør det enkelt for selskaper og velstående enkeltpersoner å spille avtalene opp mot hverandre.
FN anslår at 500 til 600 milliarder dollar i skatt årlig går tapt som følge av overskuddsflytting via skatteparadis. Dette skyldes blant annet at enkeltstående selskaper i samme konsern flytter overskuddet mellom seg for å unngå å måtte betale skatt.
Det internasjonale skattesystemet er ikke tilpasset en digital virkelighet. Dette gjør det lett for selskaper som Facebook og Google å slippe unna skatt.
Utviklingsland er de som taper størst andel av sine budsjetter på at dagens mangelfulle internasjonale skattesystem opprettholdes.
Et overordnet mål for en skattekonvensjon er rettferdig skattlegging og finansiell åpenhet globalt. Å rydde opp i det kompliserte nettet av bilaterale avtaler og initiativer med en global enighet om utfordringer, prinsipper, mål, løsninger, mekanismer og praksiser, vil kunne bidra til dette.
Organisasjonene South Centre og Eurodad, har begge publisert utkast til hvordan en skattekonvensjon kan se ut.
Hvorfor FN?
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) regnes i dag som den rådende internasjonale arenaen for bestemmelse av internasjonale skatteregler. Og medlemmene består av verdens rikeste land. OECD har gjort noen forsøk på å inkludere utviklingsland, men løsningene de har lagt frem preges av medlemslandenes interesser.
Gjennom OECDs Inclusive Framework, ble 136 land og jurisdiksjoner enige om nye regler for å skattlegge store internasjonale selskaper i oktober 2021.
Avtalen består av to deler. Den skal gi noe mer skatteinntekter til land der selskapene har sine kunder. I tillegg setter den en global minstesats på 15 prosent for selskapsskatt. Håpet er at dette vil sette en stopper for den skadelige skatteparadisbruken til verdens største selskaper.
Avtalen har blitt kritisert for å omfordele lite eller ingenting til utviklingsland, og Kenya, Nigeria, Pakistan og Sri Lanka har nektet å slutte seg til. Da dette ble klart, økte mobiliseringen ytterligere rundt FN som arena for internasjonal skatt.
Lang vei å gå
Det er viktig at Norge fortsetter arbeidet med å støtte en ambisiøs agenda under FN for et mer rettferdig og bedre samarbeid på skattespørsmål mellom land. Vi i den internasjonale bevegelsen for skatterettferdighet vil følge prosessene tett, og presse på for mer rettferdige regler – og at reglene bestemmes på en mer rettferdig måte.
Det er fortsatt en lang vei å gå før vi kan slå i bordet med en sterk global skattekonvensjon. Men resolusjonsvedtaket i november kom som en stor positiv overraskelse på de mest kyniske av oss, og gir håp og tro på at arbeidet for en mer rettferdig verden nytter.
Sunniva Kvamsdal Sveen
Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.