Russland ble ydmyket i FN

Bare fire land stemte sammen med Russland da FNs hovedforsamling onsdag vedtok en resolusjon som fordømmer invasjonen i Ukraina og russernes trussel om bruk av atomvåpen. Hele 141 land stemte for resolusjonen, mens 35 land stemte blankt. 12 land deltok ikke i avstemmingen.

Tove Gravdal

Journalist og forfatter

Russland fikk støtte fra Nord-Korea, Syria, Eritrea og Hviterussland.

Stemmegivningen avsluttet en historisk, tre dager lang spesialsesjon i hovedforsamlingen, som var den hittil 11. i sitt slag siden FN ble grunnlagt i 1945. Den kom i stand etter at Russland la ned veto mot en Ukraina-resolusjon i FNs sikkerhetsråd sist fredag. Ifølge FN-pakten er det Sikkerhetsrådet som har ansvar for å ivareta fred og sikkerhet i verden, men i de tilfellene der rådet er handlingslammet, kan en konflikt overføres til hovedforsamlingen.

Det var en forsmedelig ydmykelse for Russland og president Vladimir Putins sendemann Vasilij Nebenzia at hele 141 land stemte for. Da resultatet kom opp på tavlene i FNs hovedsal, brøt det ut applaus, som varte lenge. Nebenzias appell om å stemme nei, hadde ingen virkning.

Resolusjoner i hovedforsamlingen er ikke folkerettslig bindende, slik resolusjoner i Sikkerhetsrådet er. I dette tilfellet er det imidlertid den politiske symbolverdien som er viktig. Russland har allerede brutt folkeretten ved å invadere Ukraina, og ville brydd seg fint lite om en bindende resolusjon. Det viktige denne gangen var at det ble synlig for alle hvor få støttespillere Russland nå har på den internasjonale arenaen.

Flere overraskelser

Blant dem som stemte for resolusjonen, var det flere overraskelser. Serbia, en mangeårig Russland-alliert, var en av dem. En annen var De forente arabiske emirater (UAE), som for tiden er medlem av FNs sikkerhetsråd, og som i rådet avsto fra å stemme da Russland nedla veto mot Ukraina-resolusjonen fredag. UAE lot også være å stemme da rådet søndag overførte Ukraina-konflikten til hovedforsamlingen.

UAE valgte sannsynligvis å avstå i rådet for ikke å provosere Russland til å nedlegge veto mot en resolusjon om Jemen, som var særdeles viktig for Gulfstaten. I den ble houthi-opprørerne i Jemen erklært som en terrorgruppe og deres angrep mot mål i nabolandene ble fordømt. Norge var ett av fire land som var kritisk til resolusjonen og avsto fra å stemme over den i rådet mandag. Men den ble vedtatt, siden alle vetomaktene stemte for. Da kan det se ut til at Emiratene hadde oppnådd det de ønsket fra Russland og kunne stemme for å fordømme invasjonen i Ukraina.

Det var også overraskende at ikke gamle venner av Russland, som Cuba, Nicaragua og Venezuela, stemte mot resolusjonen. De to første stemte blankt, mens Venezuela ikke stemte i det hele tatt, angivelig fordi landet for tiden ikke har stemmerett. FNs medlemsland mister stemmeretten hvis de ikke betaler sin årsavgift til verdensorganisasjonen innen en viss frist.

Tungvektere som Kina og India stemte blankt, slik de også gjorde i Sikkerhetsrådet. For Kreml må det være urovekkende at Beijing markerer avstand fra Ukraina-invasjonen ved å la være å stemme sammen med Russland. Det betyr ikke at Kina klart fordømmer invasjonen, men språkbruken tyder på at Beijing er særdeles ukomfortabel med at russerne så åpenbart krenker Ukrainas suverenitet.

Afrikanske land

28 av 54 afrikanske medlemsland i FN stemte for resolusjonen. Det var også et overraskende høyt antall, gitt Russlands økende økonomiske og politiske betydning på kontinentet de siste årene, ikke minst som våpeneksportør. Størst vekt har Nigeria, Kenya og Ghana, mens ja-stemmen fra Rwanda, Liberia, Sierra Leone og Somalia også blir langt merke til.

Det kan også tolkes som Russlandskritikk at militærregimene i Mali og Sudan avsto, i stedet for å stemme nei til resolusjonen sammen med Russland. Militærjuntaen i Mali har nylig invitert russiske leiesoldater i den Kreml-nære Wagnergruppen til landet, mens den har kastet en mangeårig fransk militæroperasjon på dør. Mens Sudans makthavere pleier tett kontakt med Moskva, slik Bistandsaktuelt meldte denne uken.

På den andre siden var det flere afrikanske tungvektere som indirekte markerte en viss sympati for Russland ved å stemme blankt. Det gjaldt særlig Sør-Afrika, kontinentets viktigste økonomi. Der gikk landets utenriksminister Naledi Pandor tidlig ut og oppfordret Russland om å trekke seg ut av Ukraina, noe president Cyril Ramaphosa skal ha vært svært misfornøyd med, ifølge sørafrikanske medier. Det endte med en blank, sørafrikansk stemme og en lite overbevisende begrunnelse fra deres FN-ambassadør i hovedforsamlingen.

Arabiske land

Tolv arabiske land stemte for resolusjonen, det var også noen flere enn ventet. Flere av dem har nok vært under sterkt press fra allierte, vestlige land, som USA og Frankrike, slik at både Egypt, Bahrain og Saudi-Arabia gikk med på å fordømme Russlands invasjon.

Det er også verdt å merke seg at Afghanistan og Myanmar stemte for resolusjonen, men da ved hjelp av stemmer fra ambassadører som representerer myndigheter som ble fratatt makten i fjor.

Sikkerhetsrådet

Emiratene har overtatt presidentskapet i Sikkerhetsrådet denne måneden, og har ikke satt Ukraina på timeplanen. Men det er ventet at den russiske krigføringen vil fortsette å dominere dagsordenen også der. Frankrike og Mexico jobber med en resolusjonstekst som skal sikre nødhjelp til de krigsrammede.

Det pågår nå forhandlinger mellom rådets medlemmer om denne teksten, og spørsmålet er selvsagt om det er mulig å komme frem til en resolusjon som ikke Russland nedlegger veto mot.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over en million ukrainere flyktet fra krigen i løpet av den første uken. Det er en av de største flyktningstrømmer noensinne på så kort tid, sa høykommissæren Filippo Grandi til Sikkerhetsrådet mandag kveld. Han varslet at UNHCR forbereder seg på minst fire millioner flyktninger de nærmeste dagene og ukene.

Russland ut av FN?

Ukrainas FN-ambassadør Sergiy Kyslytsya har flere ganger tatt til orde for at Russland må ekskluderes fra FN og bli fratatt vetomakten i Sikkerhetsrådet på grunn av invasjonen i nabolandet. Det er teoretisk mulig, siden det i FN-pakten står at et medlemsland som «gjentatte ganger bryter paktens prinsipper kan bli ekskludert av generalforsamlingen».

Problemet er tilføyelsen, hvor det står «på anbefaling av Sikkerhetsrådet».

Siden Russland har vetomakt i rådet, er det vanskelig å få til en slik anbefaling. Det vil også fremstå som underlig for mange av verdens innbyggere, for eksempel i Irak og Gaza, at ikke en eksklusjonsprosess er blitt iverksatt mot andre land som har brutt folkeretten. Det gjorde USA med Irak-invasjonen i 2003, og Israel gjør det kontinuerlig ved å okkupere palestinske områder.

Vil resolusjonsvedtaket i FNs hovedforsamling onsdag ha noen betydning? Det ser ikke slik ut på bakken, der kamphandlingene pågår og russiske styrker står rett utenfor hovedstaden Kyiv. Det er heller ingen grunn til å tro at president Putin lar seg påvirke av at han har verdenssamfunnet mot seg.

Men kanskje kan vedtaket bidra til at andre i Kreml tenker seg om: Putin ønsket å gjenreise Russlands storhet, men stemmetallet i FN demonstrerte at landets omdømme i verden er sunket til bunns.