«Parisavtalens mor»: – Brasils oppførsel er ren og skjær kriminalitet

- Jeg er alltid optimistisk, sier kvinnen som var FNs klimasjef i diplomatisk turbulente år mellom klimatoppmøtet i København i 2009 og gjennombruddet i Paris seks år senere.

Christiana Figueres står ved en kornåker noen kilometer sør for Gardermoen. Bistandsaktuelt har fått sitte på i el-bilen inn til Oslo, der «Parisavtalens mor» skal oppsummere Oslo Pax.

Budskapet fra konferansen på Nobels Fredssenter - en «dugnad for utforming av ny politikk», der unge klimaaktivister og eksperter spikret anbefalinger til FNs klimatoppmøte - skal hun ta med seg til New York denne uka.

- Jeg snakker ikke om en naiv optimisme, jeg er fullt klar over alle utfordringene vi står overfor. For meg handler optimisme om ansvarlighet i forhold til klimatrusselen. Det betyr å se alle verktøyene vi har for å skape endring. Uten en slik positiv tilnærming, er vi dømt til å mislykkes før vi har begynt på dette arbeidet.

De unges perspektiv

Som leder for sekretariatet som fulgte opp FNs klimakonvensjon (UNFCCC) frem mot Parisavtalen, kjenner hun dokumentets detaljering bedre enn de fleste. Den gang forpliktet 195 land seg til å begrense den globale oppvarmingen til «godt under to grader» for å forhindre «farlige klimaendringer». I 2020 skal ord omsettes til handling; så hva blir det viktigste budskapet hun tar med seg til New York?

- Det er viktig å si at det ikke er mitt budskap jeg tar med meg fra Oslo Pax. Det er de unges perspektiv, men budskapet tydelig: Vitenskapen er krystallklar på at vi må handle nå, men om vi alle tar ansvar, så kan vi faktisk nå det målet vi har satt oss.

I det årets klimasamtaler starter i New York står deler av Amazonas i brann, isbreer smelter og ekstremvær sender stadig flere mennesker på flukt. Figueres sier «de unge» nå legger et ekstraordinært og viktig press på eldre generasjoner om å stoppe klimaendringene.

- Beslutningstakere har et hovedansvar for å ta tak i disse utfordringene. Men at unge mennesker konstant minner oss alle på at dette haster og at vi alle har et ansvar uansett hvor i verden vi befinner oss, er ekstremt viktig.

- Hva må oppnås i New York for at du skal kunne omtale årets toppmøte som vellykket?

- Hm, jeg tror vi må se et overveldende flertall statsledere som står frem og lover at de allerede har økt eller er klare til å øke innsatsen for å minimere sine lands karbonavtrykk. I 2015 kom de med sine første lovnader, og Parisavtalen er innrettet slik at landene skal øke innsatsen sin hvert femte år.

Figueres mener neste års klimatoppmøte, COP 26, som skal finne sted i Storbritannia, blir det viktigste siden Paris og omtaler det som «et kritisk år».

- Fordi det er tidspunktet i historien der alle lands myndigheter må møtes rundt et bord og love hverandre utslippskutt, sier klimatoppen som ble kåret til en av verdens fem mektigste kvinner innen vitenskapen av BBC i 2017.

- Du har blitt omtalt som Parisavtalens mor. Mange vil si at avtalen var en enorm suksess, men den har også vært et uregjerlig barn der statsledere som Trump og Bolsonaro har avvist at den er viktig; hva tenker du om det?

Ren og skjær kriminalitet

- Det er en sak som bør by på store bekymringer for disse økonomiene, spesielt USAs, en økonomi med mye innovasjon og ny teknologi. Det faktum at det ikke finnes et klimalederskap i Washington betyr at entreprenørånden i USA ikke får utvikle seg. Det betyr at USA mister konkurranseevne for hver dag som går, til fordel for andre land - som Kina - som tar dét rommet, og investerer enda mer i fornybar energi. De skjønner hva som er i ferd med å skje og ønsker å ligge i forkant av utviklingen, sier Figueres.

Hun ser ut av bilvinduet mot noen grantrær som står langs E6, og puster tungt.

- Det som skjer i Brasil er ren og skjær kriminalitet. Det er en forbrytelse mot planeten vår - både plante- og dyreliv - og det er en forbrytelse mot menneskeheten.

Figueres fremholder at brannene i Amazonas burde vært avverget:

- Kanskje var det ikke mulig å stoppe alle sammen, men omfanget kunne vært unngått dersom brasilianske myndigheter hadde jobbet mer fokusert. Man setter bare ikke noe så verdifullt - for både Brasil og for resten av kloden - i fare. Det er snakk om den største tropiske urskogen vi har. Den kan ikke erstattes, og nå har tusener av år med vekst forsvunnet i et flammehav. Situasjonen har vært uansvarlig håndtert, sier Figueres.

- For fem år siden møttes næringslivstopper og representanter for en rekke lands myndigheter for å undertegne New York-erklæringen om skog. De forpliktet seg til å bidra til å halvere avskogingen innen 2020, men fasiten i 2019 er at avskogingen faktisk har økt. Hva forteller dette om gapet mellom ord og handling i klimaarbeidet?

- Av de ulike sektorene der vi må få til store endringer, er arbeidet helt klart kommet kortest innenfor bruken av landområder og skogdrift. Alt det som tilhører tematikken om hvordan vi bruker landjorda er veldig, veldig forsinket. Det er faktisk veldig vanskelig å rettferdiggjøre fordi man trenger ingen sofistikert teknologi for å gjøre store endringer.

- Men hva sier New York-erklæringens manglende resultater om gapet mellom ord og handling?

- Det er det jeg sier, det er et stort gap. Dette er den sektoren som er mest på etterskudd i forhold til hva vi vet må gjøres og hva vi faktisk gjør.

• Les også: Regnskogfondet om New York-erklæringen: Stryk-karakter for næringslivet og Stor-investorer går sammen om ny regnskog-erklæring

Død i 2050?

- Norge ønsker å redde regnskog med den ene hånden og pumpe opp olje med den andre. Er det dobbeltmoralsk?

- Olje- og gassindustrien vil sakte men sikkert miste sin operatør-lisens - dersom de ikke tar en dramatisk u-sving. Slik det skjer med kull-industrien, som allerede har begynt å miste både sin sosiale og finansielle kapital.

Hun forteller at hun nylig deltok på en stor oljekonferanse i Aberdeen, og sier inntrykket derfra er at bransjen er bekymret for at folkeopinionen har snudd seg mot dem, at kapital og finansiering i økende grad er vanskelig å finne, og at myndigheter i en rekke land lager reguleringer som ikke gagner industrien.

- Londonbørsen har allerede re-klassifisert sektoren som ikke-fornybar, så vi ser mange tegn på at olje og gass mister støtte. De står nå overfor et valg og må finne ut om de vil fortsette å være en del av den globale økonomien, ha forretnings-kontinuitet, også etter de neste ti-tjue årene - eller om de vil være en industri som er død i 2050. Da vil vi nemlig ha en økonomi med null netto utslipp, det er det ingen tvil om.

- Du er kanskje en av de med størst kunnskap om Parisavtalen, du har flyttet på kommaer og filt på setninger for å få alle viktige aktører med. Hva er det mest utfordrende i forhold til det å bremse klimaendringene?

- Det er å overbevise om at de grepene vi må ta faktisk vil komme til å gagne oss selv. Folk flest og mange lands myndigheter har forstått dette, men i noen land tror fortsatt lederskapet at de-karbonisering er en byrde. De tenker at dette bare handler om et moralsk ansvar, og det gjør det jo - men det finnes også enorme muligheter i den omstillingen vi skal gjennom. Å klamre seg fast til teknologier som er dyre og forurensende gir ingen mening i 2019.

- Med 2019-briller på; er det noe som burde vært annerledes i Parisavtalen?

- Nei.

- Den er perfekt?

- Nei, ingenting i livet er perfekt, heller ikke Parisavtalen er det - men det er en veldig sterk avtale som tar for seg den komplekse realiteten vi står i. Det er også en avtale som er designet slik at den vil endre seg med tiden. Deler av den har et tydelig anker, mens andre deler vil bevege seg i takt med de endringene som skjer. Vi designet den slik fordi ingenting i livet er perfekt, og fordi ingenting i livet er permanent.

- Bli klimanøytral - nå!

- Du har sagt at vi alle må halvere vårt personlige karbonavtrykk de neste ti årene. Konkret; hva kan du og jeg gjøre for å nå et slikt mål?

- Alle må måle sitt karbonavtrykk, men også uten å ha gjort det kan vi fastslå at det er en rekke tiltak vi som privatpersoner kan ta. Vi kan se på hva vi spiser. Om man fortsatt spiser rødt kjøtt syv dager i uka, vil jeg betegne det som kriminelt...

- Kriminelt!?

- Ja, jeg vi si at det er kriminelt overfor fremtidige generasjoner. Fra et kostholdsperspektiv er det heller ikke helsebringende. Å redusere forbruket av rødt kjøtt er noe alle kan.

- Noe mer privatpersoner bør gjøre?

- Alle kan se på hvordan man bruker transport. Om man ofte sitter én person i en bensindrevet bil, ville jeg vurdert å endre litt på det, for det er fullstendig uansvarlig og unødvendig, spesielt i utviklede land som har et så godt tilbud av offentlig transport. Man kan også se på sitt personlige energiforbruk, som strømforbruk i hjemmet - og sørge for at den energien du må bruke kommer fra fornybare kilder.

Figueres ramser opp en rekke tiltak hun mener er viktig - som redusert forbruk og gjenbruk - men sier det aller viktigste vi som enkeltmennesker kan gjøre, er å bruke stemmeseddelen.

- Vi som bor i demokratier kan være veldig målrettede når vi stemmer. Dessverre er vi et stykke unna at klimatematikken er en velgermagnet i de aller fleste land. Det er nok fordi vi ikke har tatt inn over oss at vi leker med vår egen eksistens og våre barns framtid.

Sjefarkitekten bak Parisavtalen sier at hun ikke har noen klimahelter, og er helt tydelig på at vi alle har et ansvar for å bli karbon-nøytrale - nå.

- Dét mennesket som kan sette seg tilbake å si «jeg har gjort mitt» finnes ikke.