Blodig Afrika-møte for norsk politi på første FN-oppdrag

I år er det 30 år siden den aller første norske politimannen reiste ut i verden for å gjøre tjeneste i et annet land. Året var 1989 og debutferden gikk til Namibia.

20 nordmenn i norske uniformer fikk fire dager til å pakke kofferten før de dro inn i det ukjente. Der skulle de tjenestegjøre i en FN- styrke som telte 8000 personer på det meste. I norsk blå politiskjorte, forsvarets grønne shorts og lyseblå FN-beret på hodet.

En av dem var Per Jacob Solhaug fra Bodø:

- Det var helt spesielt å sette foten i Afrika. Vi forventet ingen dans på roser, men bare dagen etter vi landet, ble en kollega og jeg vitne til at en mann ble lynsjet i hjel på et valgmøte. Senere fant vi en mann som var torturert og partert levende. Mennesker ble skutt uten grunn. Det var ganske langt fra jobben som politikonstabel i fredelige Bodø.

Skulle rapportere overgrep

Solhaug forteller på telefon fra Mo i Rana, han husker Namibia-operasjonen godt. Det ferske landet hadde vært gjennom en blodig frigjøringskrig og nå skulle FN sikre landets selvstendighet gjennom frie og rettferdige valg. Senere kom fem flere norske politimenn ned til Namibia.

- Vi patruljerte grensen mot Angola. Politistyrkens oppdrag var å overvåke det lokale politiet South West African Police. Vi skulle også rapportere overgrep mot befolkningen. Vi var utplassert i felten, midt i ingenmannsland, mellom urfolk i lendeklede, frigjøringskjempere og Sør-Afrikas spesialpolitistyrke, Koevoet. Det var ingen spøk, forteller Solhaug.

Åtte måneder var de i landet. Siden har oppdraget har blitt kalt et av FNs mest vellykkede. Freden ble sikret, valgene gjennomført og en ny stat stablet på bena. Det har blitt mange internasjonale oppdrag på Solhaug etter dette. Det er han ikke alene om.

Norsk politi på jobb i verden

1200 nordmenn har siden 1989 tjenestegjort i 36 land på fire kontinenter i norsk uniform og noen ganger med våpen på hofta. Haiti, Namibia, El Salvador og Sudan... Til en hver tid er rundt 70 - 80 norske polititjenestemenn ute i verden på ulike oppdrag. De gjør alt fra å beskytte flyktningleirene i Sør-Sudan, gi opplæring til lokalt politi i etterforskningsarbeid eller bistå etter naturkatastrofer. Nylig har et spesialteam av norsk politi avsluttet et oppdrag på Haiti. Mål: å lære opp lokalt politi i å etterforske seksualforbrytelser.

• Les mer om norsk politi på Haiti

- Norge har en lang tradisjon for å bidra til internasjonal fred og sikkerhet og deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner er en viktig del av dette, sier Anne Kjersti Frøholm, fagdirektør i Utenriksdepartementet.

Hun forteller at skiftende regjeringer har vært enige om at Norge skal bidra, selv om det har vært skiftende syn på hvor mange som skal sendes ut.

Konstituert politidirektør Håkon Skulstad forteller at politiet bidrar med personell i kriseområder som en del av FNs fredsbevarende styrker.

- Norsk politikvinner og menn legger ned en stor innsats som kan være risikofylt i områder med en krevende sikkerhetssituasjon. Norsk politi kan bidra med inntil én prosent av den nasjonale politistyrken til internasjonal tjeneste, sier han.

Norsk idé om verdenspoliti

Selve ideen om en internasjonal politistyrke ble født allerede samtidig som FN selv - og den kom fra en nordmann; fra selveste FNs generalsekretær Trygve Lie tilbake i 1948. Meningen var å ha et alternativ til de militære styrkene FN sendte ut i fredsbevarende operasjoner.

Kari M. Osland, seniorforsker på NUPI forklarer

- I mange land er politiet enten ikke-eksisterende eller svakt, ofte korrupt eller selv overgripere. Militære styrker eller militser har hatt makten. Da blir støtte til å bygge opp lokalt politi er en viktig brikke i å stabilisere et land. Hun har forsket på norsk politi i internasjonal tjeneste.

I 2018 markerte FN 70 år med fredsbevarende operasjoner. Norge har sendt ut militært personell til FN-ledet innsats helt siden FN etablerte sine første overvåkingsmisjoner. Den første gikk til Kongo der over 1000 norske militære var med for å sikre ro og orden når de belgiske koloniherrene trakk seg ut av landet.

- Da det ble aktuelt å sende ut politi også, var det en naturlig videreutvikling av dette engasjementet, sier Frøholm i Utenriksdepartementet.

15 kikkerter, fjelltelt og shorts

Namibia var den første operasjonen etter den kalde krigens slutt. Berlinmurens fall i 1989 endret det sikkerhetspolitiske klimaet og ga større forventninger til hvilke konflikter FN kunne løse. I tillegg fødtes mange nye stater som en konsekvens av Sovjetunionens oppløsning - noen endte i kamper og krig, og i mange av disse nye statene ble internasjonale operasjoner et ledd i å stabilisere.

Norge fikk en henvendelse fra FN om å stille 50 polititjenestemenn til rådighet for styrken. Saken ble behandlet i Stortinget og Norge besluttet å stille 20 politiobservatører til disposisjon. Interessen for å delta var stor. Vel 200 søknader fra ansatte i politi og lensmannsetaten kom inn.

Det var første gang norsk politi skulle reise ut - og det fantes ingen oppskrift for hva de nå skulle gjøre.

- Det gikk fire dager fra vi møttes i Oslo til vi dro. Vi sprang på butikker og kjøpte 15 kikkerter og fjelltelt, og hentet oss noen grønne shorts på forsvarets depot på Trandum. Vi fikk vaksiner og skaffet kortermede blå politi-skjorter og sydde fast det norske flagget på ermet, sier Solhaug.

De 15 nordmennene stuet seg sammen på et russisk Aeroflot-fly. På veien plukket de opp 21 svenske politifolk på Arlanda og 27 nederlandske på Schiphol som også skulle tjenestegjøre i Namibia. Oppdraget vekket nok oppmerksomhet i Norge til at statssekretærene i både Justisdepartementet og Utenriksdepartementet og daværende ekspedisjonssjef i Justisdepartementet, Ingelin Killengreen, møtte opp på flyplassen for å vinke farvel. Også journalister fra NRK og annen norsk presse dekket avreisen.

Selv om det var første gang ute som politi - var Solhaug og de andre ingen ferskinger. Solhaug var offiser fra krigsskolen, utdannelse fra politihøyskolen, utdannelse fra politiskolen og FNs utdanning som militærpoliti og militærobservatørutdanning bak seg.

Tøff hverdag

Solhaug forteller at felten var tøff. De ble truet fra flere hold - og det var slettes ikke populært å titte lokalt politi i kortene. En av arbeidsoppgavene var å passe på at det sørafrikanske politiet ikke påvirket valget.

- Men det gjorde de, sier Solhaug.

- FN har kalt Namibia en vellykket operasjon - er det slik du opplevde det?

- Ja. Det var ikke gitt at dette skulle ende bra, gitt volden og alt - men det roet seg ned, valgprosessen ble erklært «free and fair» og grensene sikret.

Norsk politi som eksportvare?

Norsk politikompetanse har senere av politidirektoratet selv blitt kalt en «ettertraktet eksportvare.» Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen har sagt at den skandinaviske politimodellen er «en modell FN oppfordrer de andre medlemslandene til å lære av».

Dagens politidirektør sier dette i dag:

- Norsk politi har stor tillit og høy anerkjennelse i måten vi løser oppdraget på. Bidragene har med tiden endret seg fra å rollen som observatører, til politirådgivere med fokus på opplæring av lokale politistyrker. Vår bistand er etterspurt, sier Skulestad.

Det er ikke bare ren selvskryt fra politiet, ifølge forskeren på NUPI.

- Jeg kan bekrefte at norsk politiinnsats får mye skryt fra eksterne aktører og er ettertraktet i FNs fredsoperasjoner. Det handler blant annet om «den norske væremåten», at man behandler de man møter med respekt. Men det handler også om profesjonalitet. Norsk politi har lengre utdannelse enn politiet i mange andre land. I tillegg er selve politimodellen ganske ulik fra land til land. Mens man i Norge og Skandinavia tenker at politiet er en «police service», anses politiet i mange andre land som en «police force», hvor fokuset for politiet er å beskytte elitene fra folket, sier Osland.

Endring?

Likevel; i den mest omfattende spørreundersøkelsen som er gjort av norsk politis internasjonale innsats fra 1989- 2016 svarer det store flertallet at de ikke tror politiet i det landet de arbeidet i endret seg i positiv retning på grunn av internasjonal tilstedeværelse. Undersøkelsen er det Osland som står bak.

- Svaret reflekterer at de viktigste utfordringene politiet står overfor handler om forhold som strekker seg langt utover politiet som sådan: Korrupsjon, manglende ressurser og pågående konflikt er eksempler. I tillegg er det klart at det er vanskelig å måle dette - politiet utgjør èn del av den internasjonale innsatsen.

Verdenspolitiet viktigere enn før

Fra oppstarten til i dag har politiet blitt en stadig mer sentral del av FNs operasjoner, forteller NUPI- forskeren.

- Grunnen er at et land må ha et minimum av en fungerende rettsstat før FN kan trekke seg ut av et konfliktområde, sier Osland.

Politiet fyller en funksjon militæret ikke kan ta. Likevel sier hun at operasjonene har fått en mer offensiv militær karakter.

- En konsekvens av at FN oftere går inn i pågående konflikter, ikke bare etter konfliktene er over. Eksempler på dette ser vi i mandatene for operasjonene i Mali, Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo.

Norge har ingen planer om å slutte å sende norsk politi ut på oppdrag:

- Norge vil fortsette å delta med politirådgivere i FNs fredsbevarende operasjoner. Samtidig fortsette vi å bidra til å videreutvikle hvordan politiet jobber i disse operasjonene, bekrefter Frøholm i Utenriksdepartementet.

- Tallet på utsendte politirådgivere har likevel gått noe ned de siste årene. Men det er først og fremst fordi det er færre operasjoner med engelsk som arbeidsspråk, det er ikke en villet strategi for å redusere antallet. Tvert om skulle vi gjerne ha sendt ut flere, sier hun.