– Flere kvinner må inn som ledere av FN-organ og utviklingsbanker

Ingen av de fire store utviklingsbankene har noensinne hatt en kvinne som sjef. Av de 33 største multilaterale organisasjoner er det kun en tredjedel som ledes av en kvinne. Siden 1945 har disse organisasjonene hatt 382 ledere, av disse var 47 kvinner.

Dette til tross for at FN sier de er arbeider for likestilling og full og likeverdig kvinnelig deltagelse i alt de foretar seg.

Dette går fram av en kartlegging gjort av GWL Voices, en lobbygruppe etablert av Irina Bokova (tidligere direktør av Unesco); Helen Clark (tidligere statsminister i New Zealand) og Susana Malcorra (tidligere stabssjef da Ban Ki-moon var FNs generalsekretær). De mener at FNs neste generalsekretær, som skal velges i 2026, må være en kvinne.

Kartleggingen ble først omtalt av The Guardian.

– Norge bør ta et krafttak for å få flere kvinner inn i ledende stillinger og stå i første rekke sammen med gode allierte. Det må gjøres et kartleggingsarbeid, og jobbes systematisk med dette, sier tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson. Hun arbeider nå med fredsprosesser i European Institute of Peace.

 Må brette opp ermene

Utviklingsminister Tvinnereim understreker at FN-organisasjonene og bankene har mange kjempedyktige kvinnelige ledere.

– Men, som denne rapporten også peker på, er det fortsatt langt flere mannlige enn kvinnelige ledere. Likestilling på toppen er viktig for å sikre at FN er representativt for verdens befolkning, for at FNs ledere skal være forbilder for jenter, i tillegg til at likestilling generelt gjør organisasjoner sterkere, sier hun.

Tvinnereim mener både organisasjonene selv og medlemstatene må brette opp ermene. 

Utviklingsministeren påpeker at FNs generalsekretær Guterres har satt likestilling høyt på agendaen, og har egne strategier for likestilling innad i FN. Verdensbanken, der Tvinnereim var på årsmøte, har også en strategi for dette. 

– Det er bra, og vi trenger nå at ambisjonene følges opp i det daglige når topp- og mellomledere utnevnes. Fra norsk side er kjønn alltid en faktor når vi vurderer hvilke kandidater til ledererverv vi skal støtte, fremme eller forslå selv.

– I praksis vil det innebære at vi jobber systematisk for å finne og fremme gode kvinnelige kandidater. Men det kan også være at et fagfelt har overtall av kvinner og vi trenger en dyktig mannlig kandidat. De nordiske landene spiller ofte en viktig rolle i å sikre at likestillingsperspektivet kommer med.

 Ikke overraskende

Hilde Frafjord Johnson kjenner kvinnene bak GWL Voice godt fra sin tid som utviklingsminister og FN-toppdiplomat.

– Tallene som viser at lederstillinger internasjonalt og i multilaterale organisasjoner er mannsdominert overrasker meg virkelig ikke. Det er jo et generelt problem som har det har vart veldig, veldig lenge. Det har begynt å endre seg, men det går jo veldig sakte.

– Det man også ser er at der kvinner har fått lederstillinger, er i "myke" organisasjoner som WHO, WFP, Unicef og UNFPA som tar for seg helse, mat, barn og befolkning. Men når det kommer til de klassiske harde sektoren som økonomi, finans og sikkerhet har det ofte vært mye tyngre å få kvinner inn i lederstillinger.

– Og Verdensbanken har jo vært en skikkelig sinke, samt de regionale utviklingsbankene. Verdensbanken har en vestlig dominert eiersammensetning, så det er jo veldig spesielt at de ikke har vært tidligere ute. Amerikanerne er de som i praksis utnevner sjefen. Det er på tide med en kvinne – det er forstemmende at de ikke har skjedd.

Unntak

Frafjord Johnson trekker fram Det internasjonale pengefondet (IMF) som et unntak i de senere årene.

Franske Christine Lagarde, ble administrende direktør i 2011 og Kristalina Georgieva fra Bulgaria overok i 2019.

– IMF var jo virkelig blårussens høyborg. Med Lagarde var jo det et skikkelig gjennombrudd. Så det har jo skjedd noen knusing av noen glasstak her, som har vært viktige, men som likevel ikke ser ut til å ha brutt glasstaket åpent for de andre dominante økonomi-institusjonene, som er de globale utviklingsbankene, eller de regionale utviklingsbankene.

Andre lysglimt som hun trekker fram er at Ngozi Okonjo-Iweala nå leder Verdens handelsorganisasjon (WTO) og at Amina J. Mohammed er vise generalsekretær i FN.

– Det er klart at dette hadde vi ikke sett bare for noen år tilbake. En sjef for WTO som er kvinne, og en sjef for IMF som er kvinne. For meg som har jobbet med dette i mange år, det hadde jeg ikke trodd jeg skulle sett på faktisk enda litt lengre tid. Dette er veldig viktige gjennombrudd. Vi må bidra til at det som er sprekker i glasstaket utnyttes til en mye bredere front for rekruttering av kvinner inn i de samme sektorene.

Hun understreker at det må ikke bare bli en engangsforeteelse at en kvinne kommer i topposisjon – at det ikke blir enkeltstående hendelser.

– Det må bli ringer i vannet, det må ha en «multipliserende» effekt

 Skaffe allierte

– Norge sitter i styrene til flere av disse organisasjonene? Hva kan Norge gjøre?

– Det er veldig bra at denne kampanjen er satt i gang, og det er jo tunge kvinner som står bak den. De sier at nå er det nok, nå må man ta seg sammen her og få til en bedre fordeling og sikre kvinnelige ledere i mange flere organisasjoner og institusjoner.

– Norge har jo vært opptatt av kvinners fred og sikkerhet og kvinners rettigheter sammen med de nordisk og likesinnede land i FN i lang, lang tid, og også i utviklingsbankene. Det er definitivt behov for at Norge skal heve røsten veldig tydelig når det gjelder ledelse. Og Norge har selvfølgelig en viktig stemme fordi vi er en viktig bidragsyter og bistandsgiver til mange av disse organisasjonene. Men det er lettere å få gjennomslag for dette hvis en allierer seg med mange andre land, og gjerne tyngre land, og er tydelige på hva man forventer, sier Frafjord Johnson.30. oktober kommer UD med ny handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling.