Russland og Kina blokkerer sanksjoner mot Malis kuppmakere

Møtet foregikk bak lukkede dører, men Kenyas FN-ambassadør Martin Kimani sa etter møtet at han var skuffet over at Sikkerhetsrådet ikke kunne enes om det han selv kalte en «relativt mild» uttalelse.

Kenya støttet uttalelsen, som var blitt ført i pennen av Frankrike, og som tok til orde for å støtte sanksjonene som den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas har innført.

Kenya er blant de ikke-permanente medlemmene i FNs sikkerhetsråd. Det er også to andre afrikanske land, Ghana og Gabon. Også de støtter Ecowas' sanksjoner mot militærjuntaen i Mali.

Kuppmaker: Åpen for dialog

Militærjuntaens leder i Mali, Assimi Goïta, sa tidligere denne uka at han er åpen for dialog med Ecowas, til tross for at organisasjonen har innført sanksjoner mot Mali.

- Selv om vi beklager urettmessige, ulovlige og umenneskelige sider ved visse beslutninger, forblir Mali åpen for dialog med Ecowas for å oppnå overensstemmelse, sa Goita på statlig fjernsyn mandag kveld.

Det var sist helg medlemslandene i den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas innførte sanksjoner mot Mali.

På det ekstraordinære toppmøtet i Ghanas hovedstad Accra. Her diskutere de krisen i Mali etter at militærjuntaen som styrer landet, forrige helg kunngjorde at det planlagte presidentvalget skal utsettes til 2026.

Stenger alle grenser

Blant sanksjonene som innføres, er å stenge alle grensene mellom Mali og de andre Ecowas-landene. Alle ikke-essensielle handelsforbindelser fryses, det samme skjer med Malis midler i Ecowas' sentralbank. Ecowas-landenes ambassadører til landet tilbakekalles også.

Det går fram av slutterklæringen fra toppmøtet, der medlemslandene også uttrykker stor skuffelse over at militærjuntaen i Mali ikke vil holde valg i februar slik planen var, men har utsatt det i fire år.

Mali har opplevd to militærkupp på litt over ett år. I august 2020 grep en militærjunta under ledelse av oberst Assimi Goïta makten og styrtet president Ibrahim Boubacar Keita.

Etter sterke internasjonale reaksjoner utpekte kuppmakerne en sivil overgangsregjering. Planen var at overgangsregjeringen skulle sitte i 18 måneder, men Goïta mislikte reformene de satte i gang og gjennomførte i mai i fjor et nytt kupp og utropte seg selv til president.

Norske sanksjoner mot leiesoldater

Norge sluttet seg før årsskiftet til sanksjonene EU vedtok mot det russiske militære selskapet Wagners deltakelse i Mali.

- Wagner-gruppens tilstedeværelse i Mali vil være negativt for sikkerhetssituasjonen der. En mer ustabil sikkerhetssituasjon vil igjen forverre den humanitære situasjonen i et av Afrikas mest urolige og utarmede land, sa statssekretær Eivind Vad Petersson dengang.

Mali er et fokusland for norsk bistand. I den siste ti-årsperioden har det politisk urolige landet fått mellom 140 og 360 millioner kroner per år. I 2020 var den norske bistanden på 264 millioner kroner. Klimatilpasning, utdanning for jenter, menneskerettighet, demokrati og forebygging av konflikt har vært blant hovedprioriteringene i det norske bistandssamarbeidet.

Norsk støtte

Norge deltar med et militært bidrag til FNs fredsoperasjon i landet, som ellers i hovedsak består av soldater fra afrikanske land. Det har tidligere vært et transportflybidrag til Mali, fra og med 2016. I perioden januar til mai 2021 deltok om lag 70 personer, flybesetning, teknikere og annet støttepersonell, i denne innsatsen. Norge driftet også campen i leiren, Camp Bifrost og har hatt ansatte i FN-hovedkvarteret.

I 2022 fortsetter Norge å støtte FN-operasjonen MINUSMA, men med et redusert antall personell på plass i Mali, framgår det av Forsvarsdepartementets nettside. Norge deltar med fire stabsoffiserer i hovedkvarteret og ni som drifter campen. I tillegg har Norge også fem politispesialister som driver opplæring av det maliske politiet innen etterforskning.