Korrupsjonskrise på FNs dagsorden
MENINGER: Verden står overfor en korrupsjonskrise, og det er en krise som vi foreløpig ikke takler. Det var budskapet til Transparency Internationals styreleder, Delia Ferreira Rubio, i forbindelse med lanseringen av den siste korrupsjonsindeksen i vinter.
Covid 19-pandemien har forsterket korrupsjonsutfordringene, og våre analyser viser en samvariasjon mellom investeringer i helsesektoren, håndhevelse av demokrati og rettsstatsprinsipper og rangering på korrupsjonsindeksen.
Land som scorer dårlig på indeksen, investerer lite i helse og er mer tilbøyelige til å undergrave demokrati og rettsstatsprinsipper i håndteringen av pandemien. Men også i land som scorer høyt på indeksen, slik som Norge, har rettsstatsprinsippene kommet på vikende front under pandemien, slik det blant annet går fram av Koronakommisjonens rapport og det løpende offentlige ordskiftet i Norge.
Større ulikhet og fattigdom
Korrupsjonskrisen bidrar til større ulikhet og fattigdom og undergraver bærekraftig utvikling. FNs høynivåpanel for økonomisk ansvarlighet, åpenhet og integritet (FACTI-panelet) har anslått at mellom 1500-2000 milliarder dollar forsvinner i storskalakorrupsjon i året. I tillegg kommer kostandene for samfunnet, hvor 1 million i bestikkelser kan forårsake ødeleggelser for 100 millioner.
I juni står korrupsjon på dagsorden i en spesialsesjon på FNs generalforsamling (UNGASS 2021). Planleggingen startet lenge før pandemien, men det siste årets unntakstilstand har forsterket korrupsjonsproblematikken og aktualisert denne spesialsesjonen.
Trenger politisk vilje
Storskalakorrupsjon er et globalt problem som krever internasjonalt samarbeid og politisk vilje for å løses opp i. Transparency International trekker fram tre områder:
- Straffefrihet for storskalakorrupsjon skaper fare for internasjonal sikkerhet, brudd på menneskerettigheter og manglede oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Etterlevelsen av det internasjonale legale rammeverket må derfor styrkes og det må følges opp med en infrastruktur som bedre ivaretar rettssikkerheten. I denne sammenheng, bør mulighetene for å etablere en global domstol mot korrupsjon vurderes. TI foreslår at FNs generalforsamlingen setter ned en internasjonale arbeidsgruppe for å se nærmere på denne muligheten og andre tiltak mot straffefrihet.
- Tilbakeføring av stjålne midler er forankret i FN-konvensjonen mot korrupsjon (UNCAC), men utgjør likevel en stor utfordring. Bare en liten brøkdel av pengene som er tapt i korrupsjon i løpet av det siste tiåret er tilbakeført. Sammen med 350 sivilsamfunnsorganisasjoner og 100 land som er med i den såkalte UNCAC-koalisjonen, foreslår TI at det etableres en multilateral avtale som føyes til FN-konvensjonen mot korrupsjon. En slik avtale bør inneholde konkrete tiltak for hvordan man løser opp i hindringene for tilbakeføring av midler, og den bør inneholde juridiske rammer og prosedyrer for å fryse, konfiskere og erstatte stjålne midler.
- Åpenhet i reelt eierskap og kravet om avvikling av skallselskaper er et tema som stadig aktualiseres gjennom dokumentavsløringer og hvitvaskingsskandaler. I en appell til FNs generalforsamling har TI med støtte av 700 akademikere, aktivister og næringslivsledere fra 120 land oppfordret FNs medlemsland til å støtte opp om en global standard for å etablere nasjonale offentlige registere for reelt eierskap.
Arbeidet mot storskalakorrupsjon og ulovlige pengestrømmer er reflektert i en grundig rapport fra FACTI-panelet som er finansiert av norske myndigheter.
Tverrgående tema
TI Norge oppfordrer norske myndigheter til å fronte disse anbefalingene i FN - i første omgang i generalforsamlingens spesialsesjonen om korrupsjon, men også å bruke den muligheten som ligger i det toårige medlemskapet i FNs Sikkerhetsråd. Arbeidet mot korrupsjon er et tverrgående tema som er relevant for alle bærekraftsmålene, inkludert fred og sikkerhet.
For å få enda større troverdighet og gjennomslag internasjonalt er det nødvendig å feie for egen dør, blant annet ved å få registeret for reelt eierskap på plass, og ved styrke innsatsen for etterlevelse av hvitvaskingsregler.
Finanstilsynets utstedelse av straffegebyret på 400 millioner til DNB setter norske bankers troverdighet som ledestjerne i internasjonalt antikorrupsjons- og antihvitvaskingsarbeid på en prøve. Høy score på korrupsjonsindeksen må ikke bli en hvilepute. Og, det vi fronter internasjonalt gjelder også oss selv.
