Flere er bekymret for fremtiden: — Nå skjønner vi at maksgrensen er nådd

Til tross for økende sosioøkonomisk utvikling i flere år, føler mennesker seg mer usikre og utrygge enn de gjorde for ti år siden. Det viser en ny undersøkelse i den nylanserte rapporten «New Threats to Human Security in the Anthropocene» fra FNs utviklingsprogram.

Rapporten viser at følelsen av trygghet og sikkerhet er svært lav i nesten alle land.

Seniorforsker Bjørn Hallvard Samset er fysiker og klimaforsker ved CICERO senter for klimaforskning. Han tror at bekymringene kan bunne i at mange begynner å innse at naturens maksgrense er nådd.

— Før har det handlet om at grupperinger kunne, enten i samarbeid eller i konflikt, utnytte ressursene rundt seg og lage et bedre liv. Men nå skjønner vi, alle sammen, at vi har nådd maksgrensen for hva vi klarer å tyne ut av naturen og vel så det. Og jeg skjønner at det er ekstra frustrerende og deprimerende, særlig når vi ser på den internasjonale utviklingen og den perioden som har vært.

Samset forklarer at samfunnsutfordringer gjennom historien ofte har vært mulig å løse for enkeltland eller for enkeltgrupperinger selv. Klima- og naturkrisene vi har i dag må derimot løses globalt og samarbeides om.

— Vi er nødt til å dra dette som en hel verden eller en hel menneskerase. Og det, hvis vi skal være helt ærlig, det har vi ikke gjort før.

Mer påkoblet

Rapportens navn tar utgangspunkt i at vi nå befinner oss i antropocen. «Antropocen» kan oversettes til «menneskets tidsalder» hvor mennesket sammenlignes på linje med en meteoritt eller store vulkanutbrudd som tidligere har skapt enorme kriser i jordas historie.

I 2020 måtte over 30 millioner mennesker forlate hjemmene sine på grunn av klimarelaterte problemer. FN anslår at 40 millioner mennesker, i hovedsak i utviklingsland, risikerer å dø som følge av ulike konsekvenser av klimaendringer og høyere temperaturer fra nå og fram til slutten av århundret.

En grunn til at flere føler seg utrygge på fremtiden, tror Samset, er fordi vi i dag er mer påkoblet enn for ti år siden. Sosiale medier og global nyhetsdekning gjør at vi får med oss hva som skjer i alle verdensdeler.

— Nå vet vi, umiddelbart, hva som skjer i verden, hvis vi er interessert. Det var større problemer før, men det visste vi ikke, fordi de var lokale. Nå vet vi.

Han fortsetter:

— Klimaendringene har blitt så tydelige mange steder i verden. Det er ikke dermed sagt at alt går på trynet, men vi ser at vi er nødt til å legge om, vi er nødt til å gjøre ting på andre måter. Og så ser vi hvor vanskelig det er å forandre samfunnet. Vi er så mange og er så avhengig av å få riktig mat til riktig tid, vi er avhengige av at regnet kommer når det skal, at så og så mye ressurser hentes ut av gruver i Afrika.

— Folk føler seg utrygge

Arvinn Eikeland Gadgil, direktør for UNDP Oslo Governance Centre, mener rapporten viser hvordan økonomisk utvikling ikke nødvendigvis fører til trygghet og sikkerhet. Oslo Governance Center er FNs globale tenketank for styresettspørsmål, og har vært med å analysere sammenhengen mellom tillit, ulikhet, utrygghet og styresett.

— Hvordan folk opplever sin egen hverdag og i hvor stor grad de er trygge og sikre påvirker alle utviklingsspørsmål. Det er ikke en marginal problemstilling, det er ikke en luksusproblemstilling, det er ikke noe som vi kan overse – dette er en sentral problemstilling. Grunnen til at dette er ekstra interessant er at vi, gjennom disse datasettene, kan vise til at til tross for økende livskvalitet og bedre levekår i gjennomsnitt, så er det en massiv trend som viser at folk generelt sett føler seg utrygge.

Han fortsetter:

— Det er verdt å stoppe opp og tygge litt på det. Folk på denne kloden føler seg generelt sett utrygge og usikre, sier han.

Fallende forventet barnelevealder

Gadgil forklarer at usikkerhetsfølelsen har hatt en kraftig vekst også i noen av landene som scorer høyest på Indeksen for menneskelig utvikling (HDI).

– Vi har høyere BNP enn noen gang i verden, men i de to siste årene har forventet barnelevealder gått ned. Det er helt uutholdelig å tenke på. Du har en situasjon der utvikling, snevert definert som økonomiske fremskritt, ikke lar seg enkelt korrelere med verken forventet levealder eller folks opplevelse av trygghet. Derfor er snever økonomisk utvikling alene en blodfattig utvikling.

Særlig drar Gadgil frem pandemien som en stor påvirker for mange menneskers synkende trygghetsfølelse. Ifølge ham har pandemien påvirket alle og rammet alles velferd, noe som har ført til en akutt fryktfølelse.

— Fortsetter å ødelegge naturen

Rapporten viser også at indikatorer for menneskelig utvikling falt drastisk, i motsetning til under alle tidligere globale kriser.

– Sammenhengen mellom krisene vi står i, er så sterke. Og fordi krisene i så stor grad er grenseoverskridende, så vil det å bare trygge enkeltinnbyggere og gi de makt over eget liv ikke være nok. Da er neste strategi det vi har kalt solidaritetsstrategien. Evnen til å se at vår skjebne henger sammen med andre skjebner. Og det vi prøver, med denne rapporten, er å vise at denne vanskelige og smertefulle utryggheten som seks av syv mennesker på kloden kjenner på til daglig, den må blant annet løses med mer solidaritet – mer evne til å sette seg inn i andres kår, mer evne til å dele av goder, mer evne til bedre fordeling.

UNDPs leder, Achim Steiner, tror også ødeleggelsene av naturen kan bidra til økende utrygghetsfølelse.

— I søken etter uhemmet økonomisk vekst, fortsetter vi å ødelegge naturen mens ulikhetene øker, både i og mellom land. Vi har behov for en utviklingsmodell som tar utgangspunkt i beskyttelse av planeten vår med nye, bærekraftige muligheter for alle.

Selv i land med god velstand, et godt helsetilbud og gode utdanningsmuligheter, meldes det om mer usikkerhet hos befolkningen enn for 10 år siden.

Men til tross for en på mange måter dyster måling av økende utrygghet, understreker Samset i CICERO at fremtidsutsiktene ikke er helt mørke.

– Verden er veldig moden for, rundt klimaforandringene, rundt naturkrisen, ikke bare at dette er et problem, men også: hva skal vi gjøre med det? Spørsmålet nå er hvor vi skal. Det ligger ikke i vår natur å bare legge oss ned, vi skal finne nye løsninger, vi skal videre, avslutter han.