Stor usikkerhet foran FN-toppmøte om mat

Det er FNs generalsekretær António Guterres som har tatt initiativ til toppmøtet. I nærmere to år har tusenvis av eksperter, forskere, aktivister og næringsledere arbeidet med å komme fram til gode løsninger for hvordan verden kan forandre matproduksjon i en bærekraftig retning.

- Dette er et utrolig viktig tema å løfte opp, sier Jan Thomas Odegard, leder i Utviklingsfondet.

Utviklingsfondet er en av de norske organisasjonene som har fulgt veien fram mot toppmøtet og bidratt med innspill og ideer.

Til forskjell fra tidligere toppmøter om mat, legges det nå vekt på matsystemer, der helse, ernæring, klima, miljø og rettferdig fordeling skal sees i sammenheng. Matsystemer er et begrep som skal beskrive hvordan ulike aktører påvirker hva og hvordan vi produserer og konsumerer mat, og hvordan mat henger sammen med sosiale forhold og påvirkning på miljø.

Odegard mener dette er et viktig perspektiv og roser Guterres‘ ønske om å sette mat høyt på den internasjonale dagsordenen.

Kaotisk, rotete og lite åpen prosess

Prosessen fram mot neste ukes toppmøte omtales imidlertid som kaotisk, rotete og med stor uklarhet om hvem som tar de viktige beslutningene.

- Noen har beskrevet prosessen som en labyrint der veggene har endret seg kontinuerlig, sier Odegard.

Mattoppmøtet er fra FNs side omtalt som et «folkets toppmøte», der det ikke skal vedtas noen resolusjoner som binder medlemslandene.

I stedet har eskpertledede såkalte «action tracks» eller handlingsspor i samarbeid med ulike FN-organisasjoner arbeidet med forslag som skal snu om på verdens matsystemer. Gjennom frivillige koalisjoner skal landene selv velge hvilke forslag de vil slutte seg til.

På et stort forberedelsesmøte i Roma i sommer ble det presentert et utvalg på åtte koalisjoner, med forslag på ulike tematiske områder. Men det er fortsatt uklart om det er disse eller andre forslag som blir lagt fram i New York i neste uke.

De ulike koalisjonene er ikke gjort tilgjengelige for media og andre interesserte, så muligheten for kritisk innsyn er begrenset.

Skolemat og såkorn

Flere av de Bistandsaktuelt har snakket med legger stor vekt på arbeidet som allerede er gjort, og håper at dette kan få varig betydning, uavhengig av hva som skjer i New York.

Odegard i Utviklingsfondet sier at hans organisasjon har prioritert å arbeide med å støtte forslag mot sult, for lokalprodusert skolemat og styrking av tilgangen på såkorn for bønder i land i sør.

Samtidig er han usikker på hva som vil komme ut av toppmøtet, og om det de har arbeidet for, får gjennomslag.

- Det har kommet flere gode løsningsforslag og samarbeidsallianser ut av denne prosessen. Disse har vi tro på, men det er stor grad av usikkerhet om de overlever om toppmøtet blir en flopp, sier han.

- Viktig tema for Norge

Lise Albrechtsen, spesialrepresentant for klimatilpasning og matsikkerhet i Utenriksdepartementet, sier at det helt sikkert blir lagt fram åtte koalisjoner på toppmøtet i New York, men at det kan bli flere.

Statsminister Erna Solberg skal holde Norges nasjonale innlegg på møtet.

- Norge mener dette er et viktig tema, sier Albrechtsen.

Hun viser til at toppmøtet er innkalt av FNs generalsekretær og ikke nedfelt i noe vedtak i FNs generalforsamling.

- Dette er et annerledes toppmøtet enn det vi er vant med, sier Albrechtsen.

- I slike prosesser kan det generelt bli litt kaotisk. Med flere ikke-statlige aktører engasjert kan det bli mer uoversiktlig, legger hun til.

Pandemien har spilt inn på hvordan forberedelsene har vært. Albrechtsen mener at dette har preget prosessen både positivt og negativt. Digitale møter har gjort det mulig for mange å delta. Samtidig kan tidspunktene for forberedende møter ha vært ugunstige for noen, og dårlig tilgang på bredbånd kan ha gjort det vanskelig å delta, påpeker hun.

Håper urfolk får sentral rolle

Urfolksorganisasjoner fra hele verden er blant de som har deltatt i prosessen, og ble skuffet da deres forslag om en egen koalisjon rundt forsvar av urfolks rettigheter ikke nådde opp blant de åtte som ble presentert i Roma.

Sametingspresident Aili Keskitalo deltok i den norske delegasjonen, og setter mange spørsmålstegn ved prosessen. Hun sier at det på ingen måte er klart hvem som sto for utvelgelsen av forslagene. Samtidig legger hun vekt på gruppene som representerer urfolk på ingen måte har gitt opp.

- Fra møtet i Roma i sommer og fram til i dag har vi arbeidet med å få organisert en koalisjon rundt urfolks matsystemer. Det er det som er vår agenda. Så lenge det er håp om at vi får etablert en slik koalisjon, kommer vi til å fortsette å engasjere oss i denne prosessen, sier hun.

Hvem tok beslutningene?

Sametingspresidenten beskriver en prosess der rammene har endret seg underveis. Keskitalo peker på at ulike begreper har kommet og gått.

- Denne prosessen har vært ganske uoversiktlig. Da jeg var på for-møtet i Roma var det mange interessante sesjoner og temaer som ble løftet fram. Men det var til dels en lang rekke monologer og litt uklart for meg hvor de egentlige diskusjonene foregikk og beslutningene ble tatt, sier hun til Bistandsaktuelt.

Keskitalo understreker at urfolk har et annet perspektiv på sentrale utfordringer som skal tas opp på toppmøtet. Utgangspunktet for mange er at måten vi produserer mat på tapper jorda for ressurser, og må endres. Målet for toppmøtet er å komme opp med nye, bærekraftige grep som skal endre systemene. Dette gjelder imidlertid ikke for urfolks måter å produsere og konsumere mat på.

- Urfolk har allerede bærekraftige matsystemer. For oss er det ikke snakk om å transformere de matsystemene vi har til noe bærekraftig. For oss handler det om å utnytte de matsystemene vi har, sier hun.

- Viktig for vår framtid

Olav Kjørven er strategidirektør i den norske organisasjonen EAT, som har hatt en sentral rolle i en av de fem såkalte «action tracks» på veien fram mot toppmøtet. Kjørven mener at toppmøtet er helt nødvendig, og fullroser innsatsen som er lagt ned.

- Det tiåret som vi nå er inne i må være tiåret da vi tar grep som gjør at matsystemene, i stedet for å være et stadig større problem for verden, blir en sentral arena for løsningene og gi en mulighet for at menneskeheten kan få en god framtid på denne planeten. Så viktig er det, sier Kjørven.

Han mener at det har skjedd en stor mobilisering i arbeidet fram mot toppmøtet, og at dette på sikt kan vise seg å være viktigere enn hva som skjer i New York neste uke isolert sett.

Ikke sett noe lignende

Det har skjedd mange viktige diskusjoner på landnivå, sier Kjørven, som er tidligere statssekretær i UD og har omfattende erfaring fra flere FN-organisasjoner. Men heller ikke han er utdelt positiv til måten arbeidet fram mot neste ukes toppmøte har vært organisert på.

- Hele denne prosessen når det gjelder akkurat hva som skal skje i New York den 23. september har vært veldig kaotisk og vanskelig. Jeg har vært i dette gamet i flere tiår og har egentlig ikke sett noe lignende, sier han til Bistandsaktuelt.

Kjørven viser til at til og med datoen for møtet ble fastsatt på et svært seint tidspunkt.

Boikott og mot-mobilisering

Arbeidet fram mot toppmøtet er basert på at en lang rekke aktører har deltatt. Forholdet til næringsaktører har vært et omstridt punkt. Noen har ment at prosessen har vært så preget av næringsinteresser at de ikke har kunnet være med.

Flere hundre ikke-statlige organisasjoner i Civil Society and Indigenous Peoples‘ Mechanism (CSM), et forum tilknyttet FNs komite for matsikkerhet, har valgt å boikotte prosessen og i stedet lage mot-mobiliseringer. En rekke av disse organisasjonene representerer småbønder.

FNs tidligere spesialrapportør for retten til mat, Olivier de Schutter, hevdet at prosessen fram mot toppmøtet startet bak lukkede dører i Verdens økonomiske forum i Davos.

Kritikerne har sett valget av rwandiske Agnes Kalibata som spesialutsending for mat og leder av arbeidet fram mot toppmøtet som et tegn på at prosessen har vært rigget til fordel for næringsinteresser.

Kalibata er leder for organisasjonen Alliance for a Green Revolution in Africa (AGRA) som av mange afrikanske bondeorganisasjoner oppfattes som en forkjemper for interessene til store, multinasjonale selskaper.

I et innlegg i den britiske avisa the Guardian tidligere i år svarte Kalibata på kritikken, og lovet at alle parter skulle få være med i prosessen.

Avviser kritikk om næringsdominans

Olav Kjørven i EAT mener at kritikken om næringslivsdominans feilslått. Han sier at næringsinteresser på ingen måte har påvirket prosessen fram mot toppmøtet, og viser til arbeidet som er lagt fram.

- Når man ser på det som ligger på bordet fra de fem «action tracks», er det ikke mulig å si at dette er en næringslivsdominert agenda. Det er ikke mulig å kjenne igjen den kritikken fra det som ligger på bordet, sier han.

- CSM er et viktig segment av sivilsamfunnet, og det er beklagelig at de har meldt seg ut. Det er samtidig bare et segment av sivilsamfunnet. Det er en lang rekke sivilsamfunnsorganisasjoner som har vært med og bidra til å forme hele agendaen. Det er ingen massiv boikott, sier Kjørven.