I land som Bangladesh bruker Verdens matvareprogram (WFP) varslingssystemer for å hjelpe lokalbefolkning forberede seg før ekstremvær treffer. Foto: © WFP/Sayed Asif Mahmud

Klimaendringer: Behov for tidlig varsling av humanitære «hotspots»

Publisert

Knappe ressurser til humanitær innsats må brukes bedre. WFP melder at det er allerede et finansieringsgap mellom de humanitære behovene i verden og midlene som er tilgjengelige på 44 prosent.

- Vi forventer at dette gapet vil øke etter hvert som klimaendringer slår til, sier Laganda til Bistandsaktuelt.

Tilpasses klimaendringer

Han mener at den humanitærsektoren må selv tilpasses klimaendringene.

- Vi blir konfrontert med flere problemer og sterkere ekstrem klima. Problemene er mer komplekse og trenger nye måter å jobbe på. Framover må vi jobbe mer ut fra varslinger. Det er en arbeidsmåte som Norge har støttet i WFP, sier Laganda.

- Ideen er å bruke klimavitenskap til å skape modeller og forutsi klima hotspots før de blir til humanitære katastrofer. Det store spørsmålet er i hvilken grad det humanitære system vil klare å arbeide med framtidsvarslinger der det alltid vil være noe usikkerhet. Dette vil være i kontrast til dagens modell der penger gis først etter at situasjonen er livstruende.

- Dersom vi ikke klarer å forutsi katastrofer tidligere og mobiliserer midlere i forkant vil den gamle modellen snart møte veggen, fordi behovene vokser så fort.

Forventer flere nødssituasjoner

Laganda mener at den seneste rapporten fra FNs klimapanel viser at vi allerede opplever klimakrisens alvor og at dersom den globale oppvarmingen fortsetter vil verden være 1,5 grader varmere allerede i 2030.

- Dette påvirker arbeidet til WFP: Vi ser flere ekstreme hendelser og klimasjokk. Ekstremværet har mer enn doblet de siste 40 årene. Vi ser flere tap og skader på matvaresystemer. I 2020 var ekstremklima hovedårsaken til akutt sult i 15 land og fordrev 30 millioner mennesker internt i land.

Han påpeker at samfunn som ikke opplever ekstremvær vil ofte oppleve klimastress, for eksempel at regnsesongen uteblir eller kommer for tidlig, eller at sykdommer som malaria oppstå ri nye områder.

- En annen dimensjon er konflikt. Når du har mangel på ressurser, for eksempel vann, eller forflytning av mennesker på grunn av klimaendringer, øker de sosiale spenningene, sier Laganda.

- Klimaendringer forsterker ulike risikoer - det er ikke bare et spørsmål om matproduksjon eller ekstrem vær, det er også de mange sosiale spenningene enten mellom land eller innad i land der det konkurranse om ressurser.

Med bedre varslingssystemer og større innsats for å begrense skader av ekstremvær er det mulig å unngå at katastrofer oppstår, mener WFP. Foto: © WFP/Sayed Asif Mahmud

Må utvikle nye systemer

For tre år siden utarbeidet WFP og EU en modell for å se konsekvensene for global matvaresikkerhet om en verden som var to grader varmere.

- Vi oppdaget at det ville være 189 millioner flere mennesker som stod i fare for å sulte sammenlignet med dagens tall. I dag har vi 811 millioner som ikke har nok å spise, dersom temperaturen øker med to grader vil det være over en milliard mennesker.

Laganda mener den humanitære sektoren har bare ti år på seg for å få på plass systemer for å takle dette.

I dag er finansiering av bistand hovedsaklig delt i tre: Humanitær bistand, langssiktig utvikling og klimafinansiering.

- Alt blir styrt av forskjellige regler og ofte ulike institusjoner. Mange givere sliter med å kombinere de ulike finansieringsformer. Det vi gjør i WFP krever mer fleksibilitet. Vi må levere mer enn bare nødhjelp. Dersom vi skal kunne begrense de humanitære behovene framover må vi kunne hjelpe myndigheter redusere risikoer. Vi trenger penger før krisene slår ut, sier Laganda.

Mer solidaritet

- Denne sommeren har vi sett at klimaproblemer rammer Europa og USA, de rike landene. Endringene kommer tett på for de som trodde at klimaendringer utspilte seg på den andre siden av kloden.

- Jeg håper denne erkjennelsen fører til mer solidaritet. Vi trenger at givere forplikter seg til å styrke programmene som bidrar til å unngå at humanitære behov kommer ut av kontroll. Vi må redusere risiko, hindre katastrofer og begrense skadene. Dette er programmene som i dag er dramatisk underfinansiert.

Bare en liten del av klimafinansiering går til klimatilpasning. Dette er en hasteinvestering mange utviklingsland må gjøre nå, sier Laganda.

Powered by Labrador CMS