I dag er vi åtte milliarder mennesker i verden
Ett eller annet sted i verden fødes det tirsdag en baby som gjør at verdens befolkning passerer åtte milliarder mennesker. Ingen grunn til frykt, ifølge sjefen for FNs befolkningsfond.
FN kommer til å markere dagen ved å understreke menneskehetens felles ansvar for Jorden.
– Milepælen er en anledning til å feire mangfold og fremskritt mens vi tar inn over oss menneskehetens felles ansvar for planeten, sier FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse.
Beregninger fra FNs befolkningsfond viser at verden passerer 8 milliarder innbyggere 15. november.
Befolkningen er dermed doblet siden 1974 og firedoblet siden 1927. I 2050 vil det trolig være 9,7 milliarder mennesker på jorden, ifølge beregningene fra FN.
Årsaken til den kraftige veksten er ifølge FN at mennesker lever lenger som følge av bedre helsevesen, næringsinntak, personlig hygiene og medisiner. Det er også en konsekvens av høyere fertilitet, spesielt i fattige land.
Overforbruk
Befolkningsveksten har også ført til at den økonomiske utviklingen har hatt store konsekvenser for miljøet. Men mens noen er bekymret for at Jorden ikke tåler så mange som åtte milliarder mennesker, mener de fleste eksperter at det største problemet er at den rikeste andelen av verdens befolkning overforbruker ressurser.
– Enkelte uttrykker bekymring for at vår verden er overbefolket, sier sjefen for FNs befolkningsfond, Natalia Kanem.
– Jeg er her for å si at antall menneskeliv i seg selv ikke er en grunn til frykt, sier hun.
Befolkningsalarmisme distraherer oss fra det vi bør fokusere på, ifølge FN-toppen. I oktober oppfordret Kanem land til å ikke på panikk over tallene, men helles fokusere på å hjelpe kvinnene, barna og de marginaliserte menneskene som er mest sårbare for demografiske endringer, ifølge The Guardian.
To sider
Joel Cohen ved Rockefeller University's Laboratory of Populations sier til nyhetsbyrået AFP at spørsmålet om hvor mange mennesker kloden vår kan tåle, har to sider: naturlige grenser og menneskelige valg.
Valgene som mennesket gjør, fører til at vi bruker langt flere biologiske ressurser, deriblant når det gjelder skog og landområder, enn hva Jorda greier å fornye hvert år. Overforbruket av fossil energi fører for eksempel til store CO2-utslipp og global oppvarming.
– Vi er dumme. Vi er ikke forutseende. Vi er grådige. Vi bruker ikke informasjonen vi har. Det er her problemene og valgene ligger, sier Cohen.
– Må ta bedre valg
Han avviser imidlertid ideen om at mennesket er en forbannelse for planeten. I stedet mener han at folk skal få mulighet til å gjøre bedre valg.
I dag er verdens befolkning tre ganger så mange som i 1950. Da var vi 2,5 milliarder, nå er vi 8 milliarder. Siden midten av 1960-tallet har imidlertid befolkningsveksten dabbet av. Mellom 1962 og 1965 lå den på 2,1 prosent i året, mens i 2020 var den under 1 prosent.
FN anslår imidlertid at verdens befolkning kommer til å fortsette å øke til rundt 8,5 milliarder i 2030, 9,7 milliarder i 2050 før toppen nås på 2080-tallet med cirka 10,4 milliarder innbyggere før utviklingen er ventet å gå motsatt vei.
Det forventes at bare åtte land, blant dem Nigeria, Etiopia, India og Filippinene, vil stå for halvparten av all befolkningsvekst innen 2050. India forventes å passere Kina allerede neste år – og dermed bli verdens mest folkerike land.
Les også: Nå er det 8 milliarder innbyggere på jorda
