Ti trender og kriser som vil prege 2022

Ikke før har internasjonale analytikere avsluttet sine oppsummeringer av fjoråret, før de har formulert og lansert sine spådommer for 2022.

Nyhetsmediene New Humanitarian og Devex har begge presentert sine analyser for de største humanitære utfordringene i 2022. Det samme gjelder FNs humanitære organisasjon OCHA og Røde Kors.

Her gjør vi et utvalg av ekspertenes spådommer og oppsummerer de ti viktigste trendene og utfordringene i året som kommer:

1. Pandemien er ikke over, og vil kreve ytterligere helseinnsats

Så langt har 56 prosent av verdens befolkning fått minst én vaksinedose. I lavinntektsland har bare 7 prosent blitt vaksinert. Bare én prosent av disse igjen er fullvaksinert. Samtidig ser vi at høyinntektsland kan vaksinere befolkningen sin flere ganger, skriver Røde Kors sin analyse.

Organisasjonen peker på flere årsaker til skjevfordelingen av vaksinedoser og at vaksineringen tar tid i lavinntektsland. Mangel på helsetjenester og helse-infrastruktur forsinker distribusjon, mens hamstring av vaksiner i høyinntektsland fører til begrenset tilgang. Patentregimet hindrer deling av kunnskap og utstyr slik at flere land kan produsere vaksiner.

Vaksineskepsis er i tillegg en stor utfordring over hele verden og kan alene stå i veien for å få vaksinert mange nok i befolkningen.

En konsekvens av pandemien er også at det øvrige helsetilbudet i veldig mange land svekkes, og det vil bli en stor utfordring å ta igjen etterslepet. Så langt er det rapportert at 23 millioner barn har mistet rutinevaksinering globalt i 2021.

4 av 10 gravide har mistet oppfølging av helsepersonell globalt i 2021. I fattige land kan dette bety at nyfødte og mødre ikke overlever fødselen og denne trenden vil fortsette i 2022.

Styrking av nasjonale helsesystemer vil stå i fokus for internasjonalt bistandssamarbeid med lavinntektsland i året som kommer. En rekke tiltak må også iverksettes innenfor skole og utdanning.

En positiv nyhet fra fjoråret, som vil kunne gi gode effekter i 2022, er at verden har fått en malaria-vaksine.

2. Økt fattigdom i kjølvannet av pandemien

Den globale pandemien har forsterket allerede eksisterende forskjeller, både mellom grupper internt i land og mellom land. Andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom har økt, etter to tiår med jevn framgang. Nesten 100 millioner mennesker har falt under fattigdomsgrensen i løpet av pandemien, anslår FN.

Økende forskjeller øker potensialet for konflikt, sårbarhet og at nye grupper havner under fattigdomsgrensen. Nigeria, Venezuela og Libanon er blant landene som opplever krise og økende fattigdom.

FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA mener at 274 millioner mennesker vil ha behov for humanitær hjelp og beskyttelse i 2022. Det tilsvarer befolkningen i verdens fjerde mest folkerike land, Indonesia, og er en økning fra 235 millioner året før - som også var et rekordår.

Finansiering for å møte økte hjelpebehov kan bli vanskelig og konfliktfylt i en tid da pandemien fortsatt preger både mottakerlandenes og giverlandenes økonomiske situasjon.

Les mer: Global Humanitarian Overview website.

3. Underernæring og sult øker

Konflikter rundt om i verden bidrar i sterk grad til rekordstor underernæring og sult. Det samme gjør pandemiens mange effekter på lokal og internasjonal økonomi. Allerede i dag anslår FN at opp imot 283 millioner mennesker opplever matmangel. Om lag 45 millioner mennesker - menn, kvinner og barn - er på randen av sult. Underernæring og sult påvirker og svekker barns fysiske og mentale utvikling.

Syria og Sør-Sudan (begge 60 prosent), Afghanistan (55 pst.), Jemen (54 pst.), Haiti (46 pst.) og Etiopia (30 pst.) er blant landene med størst matvare-usikkerhet. Antallsmessig økte underernæring og sult mest i DR Kongo, Afghanistan, Etiopia, Nigeria og Syria i fjor. Vold og konflikt vil fortsatt prege disse landene i 2022. Flyktninger og internt fordrevne er særlig utsatt for underernæring og sult.

Tørke er en viktig medvirkende årsak til sult i enkeltland og regioner. Afghanistan og det sørlige Madagaskar er eksempler på dette. Også for deler av Afrikas horn regner man med at nedbøren vil svikte på nytt i første del av 2022 - for fjerde regnsesong på rad.

Økende matvarepriser, økte priser på gjødsel og problemer knyttet til skipstransport under pandemien kan ytterligere påvirke ernæringssituasjonen negativt.

4. Politiske jordskjelv skaper nye utfordringer: Afghanistan, Haiti og Myanmar

Afghanistan, Haiti og Myanmar er eksempler på land som opplevde politisk uro og store endringer i året som gikk. I Afghanistan overtok opprørsgruppen Taliban makten, i Haiti ble presidenten drept og I Myanmar ble det gjennomført et militærkupp.

Uro og krise har forsterket allerede eksisterende problemer. I Afghanistan er det færre krigshandlinger, men det er samtidig tegn til sult og den humanitære nøden ser ut til å øke.

Bistandsgiverne, som i en årrekke sendte milliarder inn til de tidligere regimene i landet, er uenige seg imellom om hvordan de skal håndtere bistand til befolkningen. En hovedutfordring er å gi bistand, men samtidig unngå å yte støtte til det nye islamistiske regimet.

Kvinner og jenters situasjon er en av hovedutfordringene der taliban-regimet og vestlige givere står langt fra hverandre.

5. Etiopia: endeløse hindringer for humanitær hjelp

I det den blodige konflikten går inn i sitt andre år opplever hjelpeorganisasjoner i Etiopia en endeløs rekke av hindringer i arbeidet med å nå fram til de nødstedte. En lite samarbeidsvillig sentralregjering har suspendert enkelte organisasjoner (som Flyktninghjelpen), kastet ut hjelpearbeidere og hetset humanitære talspersoner som har våget å uttale seg. Over 20 hjelpearbeidere er drept så langt i borgerkrigen som brøt ut i november 2020.

Les mer: Når taushet er prisen å betale

Til sammen antas det at over ni millioner mennesker i Etiopia trenger nødhjelp. Regionene Tigray og Amhara er verst rammet. Bare et fåtall lastebiler med nødhjelpsforsyninger er blitt tillatt inn i blokade-utsatte Tigray-regionen, mens utsiktene per i dag er bedre for å distribuere nødhjelp i Amhara.

Krigens konsekvenser for sivilbefolkningen er store, selv om antall drepte og sårede er vanskelig å anslå. Menneskerettighetsorganisasjoner beskylder de føderale styrkene og deres allierte for massakrer, seksuell vold og etnisk rensing. Etter at Tigray-styrkene er slått tilbake militært og nylig trakk seg ut av regionene Amhara og Afar er det medierapporter og rapporter fra menneskerettighetsorganisasjoner om at også disse har begått massakrer og gjengvoldtekter.

Utsiktene for våpenhvile, forsoning og forhandlinger om fred er foreløpig dårlige. Det samme gjelder mulighetene for en mer effektiv nødhjelpsrespons. Konfliktene og krigshandlingene i landet omfatter også langt flere områder enn Tigray-regionen og dens grenseområder.

«Sårene som blodbadet har etterlatt seg i Etiopias mellommenneskelige relasjoner vil bli vanskelige å få til å gro», skriver International Crisis Group i sin analyse for 2022.

6. Våpenselgere, intervensjonsstyrker og leiesoldater fyrer opp under uro og konflikt

Regimer i konflikt søker desperat etter nye venner - gjerne ikke-vestlige - for å styrke seg i møte med potente opprørsgrupper. Ikke-vestlige statlige og private aktører er aktivt på banen. Trenden er tydelig både i Vest-Afrikas del av Sahel, i kyststrøkene av Mosambik og i det østlige DR Kongo.

Blant opprørerne er også ytterliggående islamistgrupper. Men støtten fra intervenerende hærstyrker og leiesoldater leder ofte til grove menneskerettighetsbrudd som i neste omgang kan bidra til økt oppslutning om jihadist-grupper.

Malis samarbeid med det russiske leiesoldat-selskapet Wagner-gruppen er ett eksempel. Mosambiks samarbeid med Sør-Afrika-baserte Dyck Advisory Group er et annet. Også rwandiske styrker er på plass i Mosambiks nordlige Cabo-provins.

Utenlandske militære enheter og leiesoldatgrupper kompliserer bildet og skaper økte sikkerhetsutfordringer for humanitære hjelpeorganisasjoner. Dette skjer ofte midt oppe i situasjoner med et økende antall nødstedte. Bare i Sahel er det 3 millioner internt fordrevne.

7. Sosiale medier skaper en arena for hat

Fra mange land vet vi at hat-retorikk på sosiale medier kan lede til masseskyting, knivstikking, terror og selvmord blant tenåringer. Samtidig kan det også ha en innflytelse å være en driver for økende humanitære behov, slik som i Etiopia og Myanmar, skriver New Humanitarian.

I Etiopia er det en dramatisk økning i poster på sosiale medier som tar til orde for vold mot etniske grupper. Det samme gjelder Myanmar, der facebook har forsøkt å forby støtteerklæringer for menneskerettighetsbrudd. I flere land er det også klare tegn til at repressive regimer bruker sosiale medier til egne formål under valg, slik blant andre nobel fredsprisvinner Maria Ressa har advart mot. Minoritetsgrupper og kvinner er særlig utsatte som mulige ofre når hatretorikk i neste omgang leder til vold og diskriminering.

8. Klimakrisa øker verdens helseproblemer

Tendensen til at det oppstår nye helsetrusler relatert til økende temperaturer blir stadig tydeligere. Økt spredning av infeksjonssykdommer, mer hete-relatert dødelighet og underernæring knyttet til vannmangel og matvareusikkerhet er eksempler, skriver New Humanitarian.

Nettstedet viser til endrede nedbørsmønstre i Stillehavsområdet, moskito-overførte sykdommer som dengue-feber oppstår på nye steder som Nepal og Afghanistan. I Bangladesh fører inntrenging av saltvann til ødeleggelse av dyrkbar jord i kystnære områder.

Stadig flere mennesker mister hus, hjem og jobber til ekstremvær. 2022 vil bli året verden må ta tak for å hindre at klimakrisen kveler lokalsamfunn og driver folk fra hus og hjem, skriver Røde Kors.

9. Urolige Latin-Amerika kjemper for å komme seg etter korona

I det Latin-Amerika prøver å komme seg på beina igjen etter helse- og økonomikrisa knyttet til covid-19 ser det ut til at politiske endringer og polarisering kan komplisere kriseresponsen. Regionen var hardt rammet, særlig i pandemiens første fase og står for over 30 prosent av koronadødsfallene i verden.

Den politiske utviklingen ser ut til å gå i retning av at mange befolkninger ønsker å skifte ut de sittende regjeringer. Samtidig er landene preget av økende politisk polarisering. Økonomisk og sosial ulikhet er en kilde til politisk uro. Viktige land som Colombia og Brasil skal ha valg i 2022.

FNs rapport Global Humanitarian Overview mener at det kan være behov for økt internasjonal bistand til regionen. Brasil, der deler av landet er rammet av sult, er blant landene som kan trenge hjelp utenfra. Venezuela og Haiti er andre kriserammede land, mens regionen Mellom-Amerika fortsatt sliter med store fattigdomsproblemer.

10. Vestlige land snur ryggen til et økende antall flyktninger

Antallet mennesker som er fordrevet fra sine hjem er høyere enn noen gang tidligere, fastslår FNs nødhjelpsorganisasjon OCHA. Mer enn 1 prosent av verdens befolkning er nå flyktninger eller internt fordrevne, hvorav over 40 prosent er barn.

Trenden har vært økende gjennom flere år og antallet fordrevne er mer enn det dobbelte av hva det var for ti år siden.

Nesten 65 prosent av alle flyktninger kommer fra bare fem land: Afghanistan, DR Kongo, Myanmar, Sør-Sudan og Syria. Utviklingsland tar imot 83 prosent av alle flyktninger, hvorav de fattigste utviklingslandene har tatt imot 33 prosent.

Midt oppe i denne situasjonen bidrar vestlige demokratier negativt ved å uthule asylretten og bidrar til menneskerettighetsbrudd. Hardhendte avskrekkingstiltak omgjør det som burde være håndterbare migrasjonsbevegelser til en lang rekke humanitære kriser, skriver New Humanitarian.