Krig og klimaendringer øker nøden i verden

Dette går fram av en oversikt over global humanitære behov utarbeidet av FNs kontor for samordning av humanitær hjelp (UNOCHA).

Klimaendringer gjør mennesker mer utsatt for humanitære kriser. Verdens åtte største matvarekriser er knyttet til både konflikter og klimasjokk, heter det i rapporten som ble offentliggjort i dag.

«Situasjonen vil bli verre om ikke klimaendringer og grunnårsakene til konflikt blir møtt,» mener UNOCHA. Om nåværende trender fortsetter vil 200 millioner mennesker trenge hjelp innen 2022.

Barn mest utsatt

Aldri tidligere har så mange av verdens barn hatt behov for nødhjelp. Også antall barn på flukt er historisk høyt, ifølge UNICEF.

Klimaendringene er blant årsakene til den dystre statistikken som onsdag blir presentert i UNICEFs årlige rapport Humanitarian Action for Children.

- Den største årsaken er konflikt, men også sult, smittsomme sykdommer og ekstremvær forårsaket av klimaendringer tvinger millioner av mennesker til å søke livreddende hjelp, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

Antall barn i nød fortsetter å øke, og i dag bor ett av fire barn i et land som er rammet av konflikt eller krise.

FN-organisasjonen ba giverland om cirka 36 milliarder kroner i 2019, mens behovet anslås å øke til cirka 38,6 milliarder kroner neste år. Det skal dekke nødhjelp til 59 millioner barn i 64 land.

Mange rammes av flom

I årets rapport pekes det på klimaendringer som en viktig årsak til at mange barn får det verre. Blant annet bor en halv milliard barn i områder i ekstremt flomutsatte områder, mens 160 millioner barn befinner seg i områder rammet av alvorlig tørke.

Mangel på ordentlige sanitære forhold og tilgang til rent drikkevann gjør at barn er svært utsatt for smittsomme sykdommer som diaré, kolera og hjernehinnebetennelse.

- Klimaendringene rokker ved barns grunnleggende rettigheter, som blant annet retten til liv, utvikling, god helse, utdanning og god levestandard. Det er vårt ansvar å handle nå slik at færre barn vokser opp uten å få noen av disse oppfylt, sier Viken.

Hun understreker at det er første gang i historien at en generasjon vokser opp i en verden som er mye farligere og mer usikker på grunn av endret klima og miljøødeleggelser.

Klimatoppmøte

Denne uken deltar den norske UNICEF-ambassadøren Penelope Lea (15) på klimatoppmøtet i Madrid. Hun ber folk ta alvoret innover seg.

- Klimaendringene treffer så usolidarisk. De treffer oss alle. Vi har all kunnskap vi trenger for å stanse videre klimaendringer, sier Lea.

Likevel er det barna i de samme landene som i fjor som antas å ha største behov for hjelp også i 2020: barna i Syria, Jemen, Kongo og Sør-Sudan. Den aller største pengesummen - nær 8 milliarder kroner - skal gis til syriske barn på flukt i Egypt, Jordan, Libanon, Tyrkia og Irak, ifølge UNICEF.