Fredsprisen, sult og ulikheter

Fredsprisen 2020: I fjor ble Verdens matvareprogram (WFP) tildelt Nobels fredspris. På grunn av koronatiltak, ble det ikke noen fredsprisseremoni i 2020. Isteden er det planlagt at David Beasley, leder av Matvareprogrammet, skal holde fredsprisforedraget i Oslo Rådhus 10. desember 2021 sammen med årets fredsprisvinnere.

Verdens matvareprogram fikk fredsprisen for sitt arbeid for å redusere sult, bidra til bedre vilkår for fred, og for å hindre at mat brukes som våpen i krig. I året som har gått har dessverre antall mennesker som sulter i verden steget betraktelig. Ifølge FN sulter opptil 811 millioner mennesker. Av disse er 45 millioner på randen av hungersnød. På twitter har Beasley utfordret Elon Musk til å gi 1/6 av sin dagsinntekt for å redde 42 millioner mennesker fra hungersnød - hvorpå Musk spør, før han starter å selge Tesla-aksjer, hvordan dette beløpet vil løse verdens sult problem.

Hvorfor øker sulten?

Til tross for FNs bærekraftsmål om null sult, innsatsen til Matvareprogrammet og mange andre aktører, har sulten i verden vært økende siden 2014. FN forklarer økningen med krig, klima og korona. Nesten 60 prosent av de som sulter bor i områder med krig og konflikt. Sult og krig henger nært sammen. Krig og konflikt fører som oftest med seg økt fattigdom og sult. Matlagre blir plyndret av opprørsgrupper, avlinger brent, forsyningslinjer blokkert, det er utrygt å dyrke jorda, folk blir tvunget til å migrere til andre områder og får dermed ikke produsert mat. Verdens matvareprogram gjør en viktig humanitær innsats for at folk i slike situasjoner får tilgang på mat. Men matvarehjelpen løser ikke nødvendigvis de underliggende strukturelle årsakene som har ført til de mange sultkrisene vi har i verden i dag.

Bidrar mat til fred?

Det er relativ stor enighet om at krig og konflikt fører med seg fattigdom og sult. Derimot om sult fører til krig, og om fravær av sult fører til fred, er noe mer omdiskutert og ikke minst kontekstavhengig. Men som Nobelkomiteen sier i sin begrunnelse for tildelingen, så er det Matvareprogrammets bidrag til bedre vilkår for fred og for å hindre at mat brukes som våpen i krig som vektlegges. Trygg og stabil mattilgang kan være med på å bidra til fred f.eks. ved å hindre at nød fører til rekruttering til væpnede ekstremistgrupper, ved å redusere ressurskonflikter ved matmangel, eller ved å unngå at mat blir brukt som våpen i krig og dermed reduserer utvikling av hat som igjen kan føre til nye konflikter.

Sult og ulikheter

Matvareprogrammet bidrar til å redusere de menneskelige lidelsene som sultkriser fører med seg, men mangler midler. Behovet for humanitær innsats øker, mens pengene ikke holder tritt. OCHA anslår at i 2022 vil 274 millioner mennesker trenge humanitær bistand. Beasley prøver nye innsamlingsveier ved direkte å utfordre Elon Musk på twitter. Samtidig illustrere tweeten hans de enorme ulikhetene, når 1/6 av Musk‘s dagsinntekt etter Beasley‘s beregning, er tilstrekkelig til å få slutt på den akutte hungersnøden i verden. Men Musk har et poeng når han vil vite hvordan. Skal man løse sultproblematikken trengs innsats som varig reduserer sårbarheten til de grupper som blir mest negativt berørt av de FN identifiserte årsakene til den økende sulten: krig, klima og korona. Fred er viktig, likeledes å adressere ulikhetene i verden på en måte som bidrar til omfordeling.

Fortjent

Fredsprisen til Verdens matvareprogram 2020 er vel fortjent. Dessverre, noen uker før det planlagte fredsprisforedraget skal gå av stabelen 10. desember 2021, kuttet den nye regjeringen (støttet av SV) tildelingen til Matvareprogrammet med 120 millioner i 2022. Det er ikke fortjent!