– Vi kan ikke la bistandsoperasjonen i Jemen falle fra hverandre

I et møte med FNs sikkerhetsråd tirsdag denne uken uttrykte FNs nødhjelpssjef Martin Griffiths og FNs spesialutsending til Jemen, Hans Grundberg, stor bekymring over den negative utviklingen i Jemen den siste tiden.

Bare i januar i år ble det rapportert om drap på mer enn 650 sivile. Det er det høyeste antallet sivile tap i løpet av en måned på over tre år, ifølge Griffiths og Grundberg.

Krigen, som har vart i syv år, har krevd omtrent 380 000 menneskeliv og har drevet over tre millioner mennesker på flukt. FN omtaler det som en av de verste humanitære krisene i vår tid og anslår at 14 millioner innbyggere er avhengig av umiddelbar humanitær hjelp.

Nå står åtte millioner jemenitter i fare for å miste den livsviktige hjelpen.

Tomme for penger

De to FN-toppene kunne melde om at nesten to tredeler av FNs store hjelpeprogrammer har måttet nedskalere eller stenge helt som følge av eskaleringen av krigen, og at behovet for økte midler er akutt.

– Hjelpeorganisasjonene går raskt tom for penger, noe som tvinger dem til å måtte stanse livreddende programmer, sa Griffiths ifølge nyhetsbyrået AP.

Videre sa han at Verdens matvareprogram måtte redusere matrasjonene til åtte millioner mennesker i desember, og at de åtte millioner menneskene allerede i mars står i fare for å ikke få mat i det hele tatt.

Mangelen på finansiering kan også frata 3,6 millioner mennesker tilgangen på rent drikkevann og kan føre til at programmer som bekjemper kjønnsbasert vold og som fremmer reproduktiv helse, må avsluttes. I mars kan FN også bli nødt til å kansellere de fleste humanitære flyvninger i Jemen, ifølge Griffiths.

Etterlyser umiddelbar handling

FNs responsplan for Jemen 2021 estimerte et behov på 3,85 milliarder dollar for å dekke livreddende nødhjelpsarbeid i landet, men ble tildelt 2,27 milliarder dollar. Det er det laveste finansieringsnivået siden 2015, ifølge FNs kontor for koordinering for humanitær innsats (OCHA).

I Sikkerhetsrådet tirsdag kalte nødhjelpssjef Griffiths omfanget av kuttene i FN-organisasjonenes arbeid i Jemen for «enestående» , og at dersom man ikke finner en umiddelbar løsning for å tette finansieringshullene, er det potensielt «en dødsdom for de mennesker hvis mestringsmekanismer er fullstendig uttømt og som er avhengige av hjelp for å overleve».

– Vi kan ikke la bistandsoperasjonen i Jemen falle fra hverandre, understreket han.

Samtidig etterlyste han en mer bærekraftig tilnærming til humanitær finansiering, og oppfordret både givere og det internasjonale samfunnet til å ta grep.

Langvarig krig

Jemen har vært rammet av borgerkrig siden den Iran-støttede houthi-bevegelsen tok kontroll over hovedstaden Sanaa i 2014 og tvang regjeringen til å flykte sørover. Året etter gikk en koalisjon ledet av Saudi-Arabia – med støtte fra blant annet USA og De forente arabiske emirater – til krig mot houthiene på vegne av den internasjonalt anerkjente regjeringen.

Siden skal koalisjonen ha gjennomført mer enn 24 000 flyangrep som har lagt store deler av Jemens infrastruktur i grus. Som svar har houthiene gjennomført sporadiske rakett- og droneangrep mot nabolandet Saudi-Arabia, men angrepene har bare unntaksvis krevd liv.

I januar i år tok houthiene på seg ansvaret for droneangrep mot flere mål i De forente arabiske emiraters hovedstad, Abu Dhabi, blant annet mot flyplassen og en oljeinstallasjon. Tre personer skal ha blitt drept og seks skadet, ifølge AP. Den saudiledede koalisjonen svarte med luftangrep mot houthi-områder i og rundt hovedstaden Sanaa som skal ha krevd 14 menneskeliv, blant dem flere sivile.

Ubehagelige kompromisser

Spesialutsending for Jemen, Hans Grundberg, advarte FNs sikkerhetsråd om at de nylige angrepene fra houthiene på Abu Dhabi og Saudi-Arabia «indikerer hvordan konflikten risikerer å komme ut av kontroll med mindre de jemenittiske partene, de regionale aktørene og det internasjonale samfunnet går inn for å få slutt på krigen».

– Å avslutte denne krigen vil kreve ubehagelige kompromisser som ingen av de krigførende partene er villige til å inngå for øyeblikket, sa Grundberg.

Grundberg sa også at han fra og med neste uke vil begynne å konsultere de stridende partene, politiske aktører, sivilsamfunnet og eksperter om en plan for et sikkerhetspolitisk og økonomisk oppgjør – til tross for at houthiene så langt har nektet å invitere ham til samtaler i Sanaa.

– Tilliten er lav, konstaterte Grundberg, men det er pålagt oss alle å overbevise alle parter om at det ikke finnes en bærekraftig militær løsning på konflikten.

FN-kollega Griffiths avsluttet med å kunngjøre at Sverige og Sveits skal være vertskap for et ekstraordinært møte om Jemen 16. mars i år.