Frykter tilbakeslag i kampen mot aids, malaria og tuberkulose

De gode nyhetene har vært mange siden Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) ble opprettet i 2002. Ifølge fondets egne tall er mer enn 27 millioner liv reddet. Antallet mennesker som årlig dør av aids og malaria er halvert. Og antallet tuberkulosesmittede har også gått sakte, men sikkert nedover.

Likevel står verden nå foran et potensielt tilbakeslag, varsler Peter Sands, som leder Det globale fondet.

- Finansieringen til bekjempelse av hiv og aids har de siste årene gått ned, samtidig som smitteraten i noen deler av befolkningen har økt. Og bistanden til malaria-bekjempelse har stått på stedet hvil, samtidig som befolkningen i de hardest rammede landene har vokst, sier Sands til Bistandsaktuelt.

Etter flere år med nedgang i smittetilfellene, er vi nå inne i en periode der antallet malariasmittede øker, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Og tuberkulose er fortsatt den infeksjonssykdommen som tar flest menneskeliv i verden.

- Bistanden til bekjempelse av tuberkulose aldri har vært tilstrekkelig, legger Sands til.

Trenger 14 milliarder dollar

Sands reiser for tiden rundt med innsamlingsbøsse til ulike bilaterale givere, organisasjoner og privat sektor for å samle inn hele 14 milliarder dollar (cirka 120 milliarder kroner), som skal brukes over en tre-års-periode.

Ingen liten sum, men dette er det som må til for i det hele tatt å ha et håp om å nå bærekraftsmålene, understreker GFATM-lederen.

- Alle FNs medlemsland har skrevet under på at vi skal utrydde disse sykdommene innen 2030. Skal vi klare å nå det målet må vi opp i denne summen. I tillegg må de landene som er hardest rammet også øke sine budsjetter betraktelig, sier Sands.

Men det er ikke bare ren økonomi som skaper utfordringer i kampen mot de tre nevnte sykdommene, forklarer han.

Resistens

- En annen stor utfordring er at patogenene er blitt resistente mot de verktøyene vi har for å bekjempe dem.

Patogener er en betegnelse på sykdomsfremkallende mikroorganismer, særlig sykdomsutløsende bakterier. Stadig flere blir for eksempel rammet av antibiotika-resistent tuberkulose. Og malaria-myggen er blitt resistent mot innsektsmiddelet som er dagens myggnett er impregnert med, forklarer GFATM-lederen.

- Vi er i ferd med å utvikle en helt ny og mer effektiv type myggnett - som samtidig er mye dyrere... Og det fins allerede en ny tuberkulose-medisin som er mer effektiv og har langt færre bivirkninger enn tidligere medisiner. Men også her er prisen langt høyere. Derfor trenger vi mer penger, understreker Sand.

Politisk lederskap og innsatsvilje i de ulike landene som er hardt rammet av aids, malaria og TB varierer. Dette er også en utfordring, ifølge Sands.

Feiret for tidlig

- De siste årene har vi fått mange positive nyheter servert, spesielt når det gjelder aids og malaria; Har dere skutt dere selv i foten ved å skryte for mye av de gode resultatene?

- Det er helt klart vanskelig å finne balansen mellom å feire det som er oppnådd, og samtidig få fram budskapet om at vi fortsatt har store utfordringer sier Sands.

- Når det gjelder aids så tror jeg mange giverland og folk i velstående deler av verden har trodd at krigen mot epidemien så og si var vunnet. De har skiftet fokus til andre felt, og pengestrømmene deretter. Vi har ikke klart å formidle godt nok at vi fortsatt har en stor jobb å gjøre for å bekjempe denne sykdommen.

Sands viser blant annet til at smitten øker blant unge tenåringsjenter i det sørlige Afrika. De har sju ganger større risiko for å bli smittet enn gutter på samme alder. Han viser også til andre risikogrupper, som rusmisbrukere, sex-arbeidere, fengsels-innsatte, menn som har sex med menn og andre diskriminerte og marginaliserte grupper i samfunnet

- For å bekjempe aids-epidemien må vi gå mye lenger og dypere enn vi har gjort til nå. Vi må se på de bakenforliggende årsakene, som for eksempel kjønnsrollemønstre, seksuell vold, fattigdom, mangel på utdanning, og mangel på helsetilbud.

Endret agenda

Lederen for Det globale fondet understreker at verden har kommet langt og oppnådd «enormt mye», men agendaen og målene er endret siden begynnelsen av 2000-tallet. Bærekraftsmålene og 2030-agendaen har et annet fokus enn tusenårsmålene og 2015-agendaen.

- Da Det globale fondet ble opprettet var målet først og fremst å redde så mange liv som mulig, sier Sands.

- For eksempel, hiv/aids-epidemien var jo på begynnelsen av 2000-tallet en eksploderende katastrofe, en humantær krise av dimensjoner. En aids-diagnose var en dødsdom, mens i dag har vi sørget for at 19 millioner aidssyke får ARV-medisiner og kan leve med sykdommen. Malaria-dødsfallene er halvert. Og vi har også redusert antallet tuberkulose-dødsfall, om enn ikke i like stor grad.

Skrytelista er lang. Men i begynnelsen var det Tusenårsmålene og de konkrete, målbare resultatene som gjaldt. Mens nå handler det ikke lenger bare om medisiner og myggnett. Det handler ikke bare om beskyttelse og livredning, forklarer Peter Sands.

- Med bærekraftsmålene sier vi: «Ja, selvfølgelig skal vi fortsatt redde liv, men vi ønsker også å utrydde sykdommene for godt». Nøkkelen til å redde nye liv i fremtiden er å sørge for at ingen blir smittet i det hele tatt, sier han.

- Men dette er også en langt mer utfordrende ambisjon.

Helsesystemer

Tidligere har Det globale fondet først og fremst bedt om økonomisk støtte til tiltak som er har direkte fokus på de tre sykdommene. Men nå vil fondet også fokusere på å forbedre helsesystemer og det generelle helsetilbudet, slik at man når «de som trenger det aller mest».

- Vi investerer nå mer enn en milliard dollar i året på utdanning av helsepersonell, forsyningskjeder, helseinformasjons-systemer, bedring av økonomisk styring i helsesektoren; Vi har mer fokus på hele spekteret av systemer som bidrar til at helsevesenet fungerer.

- Dette krever et bredere sett av tiltak, og et bredere spekter av samarbeidspartnere.

- Det globale fondet, i likhet med Den globale vaksinealliansen, har tidligere blitt kritisert for at dere kun leverer medisiner/vaksiner uten å gjøre nok for å styrke helsevesenet i de landene dere opererer; Er dette et svar på den kritikken?

- Jeg mener at det ikke er noen motsetninger her. Vi har alltid vært klar over at vi ikke ville kunne bekjempe disse sykdommene uten å bygge forsyningskjeder som fungerer, uten å ha kompetente helsearbeidere og fungerende styringssystemer, sier Sands.

- På den annen side: Du kan ikke bare bygge opp helsevesenet, og ikke samtidig sørge for medisiner og utstyr til å bekjempe sykdommene. En primær helsestasjon i sårbare områder vil ikke være veldig effektiv hvis de ikke har et lager av myggnett og ikke har ARV-medisiner til aidssyke. Du trenger begge deler. Men vi må gjøre tøffe prioriteringer, for våre ressurser er begrenset.

Ingen gylden middelvei

Hiv, malaria og tuberkulose er fortsatt de største smittsomme sykdommene som rammer menneskeheten, understreker lederen for Det globale fondet. Og det er ikke tilfeldig.

- De er det fordi deres patologier er vanskelige å vinne over. Hvis de var enkle å beseire ville ikke vært en så stor trussel, selvsagt. Derfor er det ingen gylden middelvei i kampen mot disse sykdommene. Enter vinner du eller så taper du, poengterer Sands.

- Vi har sett det med alle disse tre sykdommene; I de landene og stedene hvor oppmerksomheten og finansieringen har gått ned, har sykdommene kommer tilbake. Vi må vinne, ikke bare kjøre løpet halvveis.