Forebygging er god investering

For hver dollar vi bruker på forebygging av narkotikabruk, sparer vi minst ti dollar i framtidige kostnader til dårlig helse, sosiale utfordringer og kriminalitet. Ruslidelser holder folk og samfunn i hele verden nede i nød og fattigdom. Vi må snakke mer om forebygging i den globale narkotikapolitikken.

Inger Lise Hansen

Generalsekretær i Actis

De aller fleste av oss bruker ikke narkotiske stoffer, ønsker ikke å gjøre det, og ønsker heller ikke at narkotikabruk skal være normalisert i nabolaget eller omgangskretsen vår. Dette faktum er like sant for Norge som for resten av verden. Det er lett å glemme når ordskiftet går varmt om avkriminalisering og til og med legalisering av enkelte narkotiske stoffer.

Actis og FORUT deltok nylig på FNs kommisjon for narkotiske stoffer (CND) i Wien som en del av brede sivilsamfunnsallianser. Disse alliansene er opptatt av at narkotikapolitikk ikke er et enten/eller-spørsmål, behandling eller straff, forebygging eller skadereduksjon. Vi trenger et mangfold av tiltak i en balansert og effektiv tiltakskjede.

Ida Oleanna Hagen

Generalsekretær i FORUT

Undergraving av internasjonale forpliktelser

Overnasjonale rammeverk og institusjoner er spesielt viktige for å redusere narkotikaskader verden over. Det gjelder både sosiale skader, avhengighet, helseskader og død. Derfor er vi bekymret for at land, ved å legalisere narkotika til ikke-medisinsk bruk (særlig cannabis), allerede har brutt, eller ønsker å bryte, juridisk bindende og overnasjonale avtaler vedtatt i FN. Denne bekymringen deles av presidenten i INCB, International Narcotics Control Board. Dette er organet som overvåker implementeringen av narkotikakonvensjonene på vegne av FN.

Vi frykter at vi står overfor en ytterligere undergraving av internasjonale forpliktelser på narkotikafeltet, der land bryter bindende avtaler uten å rammes av sanksjoner fra verdenssamfunnet.

Derfor er vi betrygget av at Norge og Kjerkol under FNs narkotikakommisjon rettet fokus mot hvor viktig det er at særlig narkotikakonvensjonene overholdes og implementeres i FNs medlemsland. Dette er viktig for alle, men kanskje spesielt for utviklingsland. Vi vet at rusbruk gir størst skade i fattige land og i marginaliserte grupper, og at rus effektivt holder folk nede i nød og fattigdom.

Vi må framsnakke forebygging

For å løse disse utfordringene trenger vi en kunnskapsbasert, helhetlig, balansert og human folkehelsetilnærming i narkotikapolitikken. Dette er like fornuftig i dag som det var i 2016, da denne tilnærmingen ble vedtatt av alle FNs medlemsland i den såkalte slutterklæringen fra FNs generalforsamlings spesialsesjon på narkotika (UNGASS).

Vi er derfor glade for at helseminister Kjerkol fra talerstolen på årets møte i narkotikakommisjonen i Wien slo fast at den norske regjeringen har en folkehelseinnramming på forebygging og behandling av narkotikaproblemer. I ei tid der narkotikapolitikken preges av steile fronter og mange vanskelige dilemmaer, er det ekstra viktig. Kjerkol poengterte at regjeringen er mot legalisering og en generell avkriminalisering av narkotika, men understreket samtidig at rusavhengige ikke skal behandles som kriminelle, men få helsehjelp. Det lover godt når Norge og resten av FNs medlemsland skal løse store problemer i den globale narkotikapolitikken framover.

Vi vil særlig løfte fram de forebyggende tiltakene. Dette er de mest effektive, de mest humane og de billigste for å redusere narkotikaskader. For hver dollar vi bruker på forebygging, sparer vi minst ti dollar i framtidige kostnader til dårlig helse, sosiale utfordringer og kriminalitet, ifølge estimater fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Forebygging er imidlertid hverdagslig, udramatisk og lite konfliktfylt – og dermed ofte usynlig i mediene og politisk debatt. Det er et stort behov for både enkeltpersoner og medlemsland som «framsnakker» forebygging. I FN bør Norge være et av disse landene.

Ingen tjener på polarisering

Fra Actis og FORUT sin side vil vi hevde at dagsorden på narkotikafeltet er unødig polarisert. Vi mener at det settes opp et kunstig skille mellom legaliseringsmotstandere og legaliseringstilhengere, mellom de som støtter straff og de som støtter behandling, mellom forebygging og skadereduksjon. Vi tror at det er mer som forener de fleste aktørene i dette feltet enn som skiller oss. Dette vet vi blant annet fra vår deltakelse i brede allianser av organisasjoner verden over som forenes i arbeidet med å forebygge russkader på en pragmatisk og effektiv måte.

Deltakelse i alliansene har også lært oss å sette pris på hvordan norske myndigheter forsvarer menneskerettigheter, legger til rette for sivilsamfunnsdeltakelse gjennom dialogmøter og insisterer på å ramme inn narkotikapolitikk som et folkehelsespørsmål. Dette er på langt nær tilfelle i alle land.