– Vi frykter ekstremkulde og nye brutale angrep

Vi husker bildene fra sist vinter av ukrainere i kø rundt suppekjøkken for å få varm mat og drikke i kroppen. Russiske angrep mot kraftforsyningen hadde etterlatt hjem i iskulde og byer i mørke. 

Nå frykter erfarne nødhjelpsarbeidere at den kommende vinteren skal bli enda tøffere.

– Vi var faktisk veldig heldige sist vinter, siden temperaturene ikke sank til det vi vanligvis ser i Ukraina. Temperaturer ned til minus 10 eller minus 20 er ikke uvanlig, sier regionsjef i Flyktninghjelpen Carlo Gherardi. 

– Massive behov

Nødhjelpskoordinatoren frykter særlig for befolkningen i de østlige og sørlige delene av landet, blant dem også barn, eldre og funksjonshemmede. 

– I områdene fra Kherson til Zaporizjzja og opp til Kharkiv er det massive behov etter måneder med omfattende rakettangrep. Dette er samtidig områder som det er vanskelig å nå ut til med tilstrekkelig humanitær hjelp. Det skyldes også delvis at minelegging hindrer tilgang, sier Gherardi. 

Han mener folk i øst og sør også er særlig sårbare, siden krigen i disse områdene har gjort omfattende skader på kraftanlegg, gassrør, vannforsyning og strømnett. I tillegg kommer demningskollapsen i Kakhovka i juni, som førte til omfattende skader og at over 20 000 mennesker måtte forlate hjemmene sine. 

Økt risiko ved reiser

– Vi vet ikke om de målrettede missilangrepene vi så i fjor på energiinfrastrukturen vil skje igjen, men hvis det skjer, forventer vi også å se flere avbrudd og mer problemer for mennesker over hele landet, akkurat som vi gjorde i fjor. Tilgang til markeder, å foreta reiser, alt blir mye vanskeligere. Bare det å holde seg varm og å skaffe seg mat blir mye farligere for mennesker, sier han.

Han viser til at rakettangrepene mot sivile mål har økt betydelig siden Russland i sommer trakk seg fra kornavtalen for havnene i Svartehavet. Angrepene har vært rettet mot havner, kornlagre, sivil infrastruktur, byer over hele landet.

– Særlig for barn, men også for voksne og eldre, betyr stadige bombardementer at det bygger seg opp lag på lag med traumer. Så folks motstandskraft er lavere enn i fjor, sier Gherardi.

Fra før er det om lag 5,1 millioner internt fordrevne i Ukraina, mens 6,2 millioner er flyktninger i andre land (primært Polen og andre naboland). FN anslo tidligere i år at 17,6 millioner mennesker i Ukraina – nesten halvparten av den gjenværende befolkningen i landet – vil trenge humanitær bistand i 2023.

Har trappet kraftig opp

Gherardi leder Flyktninghjelpens arbeid i Ukraina, Polen og Moldova. Han regner med at alle landene, men særlig befolkningen internt i Ukraina, vil få merke den kommende vinterens spesielle utfordringer.

– Vi forbereder oss. Det handler om å bygge opp lagre, å koordinere arbeidet mellom ulike områdekontorer, å samordne oss med lokale myndigheter og med andre organisasjoner. Vi må ha en forståelse av hvor vi best kan yte bistand og hvordan vi kan nå ut til disse områdene raskest mulig, sier han.

Flyktninghjelpen, som er Norges største humanitære hjelpeorganisasjon, har vært i Ukraina siden krigen brøt ut i 2014. Etter invasjonen i februar i fjor har organisasjonen trappet kraftig opp.

– Mens vi tidligere hadde operasjoner hovedsakelig i øst, har vi nå en landsdekkende operasjon med sterkt fokus på beredskap i sør og øst, men vi er også på steder som nylig har opplevd angrep, som Lviv og Odessa. Vi støtter også mennesker gjennom «fordrivelsesreisen», om det er som internt fordrevne vest i landet, og de som fortsatt oppholder seg i øst og sør, så det er ikke bare flyktninger og internt fordrevne, sier Gherardi.

Vil gi cash til 800 000

Ifølge regionsjefen bistår Flyktninghjelpen også de hjemvendte som hadde forlatt Ukraina, men som senere bestemte seg for å komme tilbake. Han forteller at organisasjonen arbeider både direkte, med egne folk på bakken, og gjennom 35 lokale organisasjoner.

– Samarbeidet med våre partnere er helt avgjørende for vår suksess, sier han.

Ifølge Gherardi har har Flyktninghjelpen så langt støttet mer enn 200 000 mennesker internt i landet med kontantoverføringer, mens tallet for regionen som helhet i fjor var 640 000.

– I år tar vi sikte på å nå 800 000, sier Gherardi.

Organisasjonen har også et program for ulike typer rådgivning og juridisk bistand, den gir støtte til lette til middels omfattende reparasjoner på skadede eiendommer og skadet infrastruktur, og har dessuten et program for beskyttelse av utsatte og sårbare sivile mot vold.

– Vi har et utdanningsprogram på trappene og vi videreutvikler beredskapsprogrammene til både å omfatte kontantstøtte og distribusjon av ulike dagligvarer i pakker, de er ment til landsbyer der de ikke har tilgang til markeder. Det kan også være distribusjon av varmeovner, tepper og andre nødvendighetsvarer, sier han.

Ukraina-møte i Oslo

Utenriksdepartementet opplyser at utenriksminister Anniken Huitfeldt og EUs kommissær for krisehåndtering Janez Lenarcic skal være vertskap for et internasjonalt møte om humanitær innsats i Ukraina tirsdag neste uke.

Rundt 80 delegasjoner er ventet til møtet i Oslo rådhus.

– Når vinteren nå nærmer seg, er det viktig å komme sammen og være godt forberedt hvordan vi best kan få hjelpen fram til ukrainerne. Rett hjelp til rett tid er avgjørende for å lette den ekstremt krevende situasjonen mange er i. Det gjelder spesielt de som bor nær fronten, men i alle deler av landet er behovene store, sier Norges utenriksminister før møtet.

Blant deltakerne er representanter for ukrainske, norske og internasjonale humanitære organisasjoner, mens Ukrainas visestatsminister Irinya Vereshchuk er ventet å skulle delta digitalt. 

Norge har bidratt med over 3,5 milliarder kroner i humanitær støtte siden krigsutbruddet, ifølge UD.

Les også:

Norge regnes nå som Ukrainas største bidragsyter målt mot BNP