Vedum tar 4 mrd. kroner fra bistanden

Det nye bistandsbudsjettet blir på rekordhøye 44,9 milliarder kroner, ifølge regjeringens forslag. Økningen er på hele 3,6 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår at halvparten av den foreslåtte økningen på bistandsbudsjettet - 1,8 milliarder kroner - blir prioritert til flyktningtiltak i Norge. Denne summen er likevel ikke nok til å hindre at det må tas penger fra den internasjonale bistanden.

Omprioriteringene fra internasjonal bistand til norske mottak skal tas fra to departementers bistandspenger. Utenriksdepartementet vil måtte kutte 3,6 milliarder kroner og Klima- og miljødepartementet 300 millioner kroner.

Det var finansminister Trygve Slagsvold Vedum som framla hovednyhetene om omprioriteringer og endringer på budsjettet under regjeringens pressekonferanse i Oslo torsdag.

Kutt i utdanning, barn og Afrika

Her er listen over store kutt i internasjonal bistand, ifølge budsjettdokumentet:

• Utdanning: 553 millioner kroner.
• Helse: 470 millioner.
• FNs utviklingsprogram (UNDP): 440 millioner.
• FNs barnefond (Unicef): 357,5 millioner.
• Kunnskapsbanken: 250 millioner.
• Afrika, regionbevilgning: 250 millioner.
• Sivilt samfunn: 208 millioner.
• Stabilisering av land i krise og krig: 140 millioner.
• Menneskerettigheter: 136 millioner.
• Verdens helseorganisasjon: 118 millioner.
• FNs høykommisær for menneskerettigheter (OHCHR): 98,5 millioner.
• FNs organisasjon for rettigheter og likestilling (UN Women): 75 millioner.
• Likestilling: 64,5 millioner.
• Afghanistan: 60 millioner.

Kuttet i bevilgningen til sivilsamfunnsstøtte, som i praksis betyr Norad-støtte til norske og internasjonale organisasjoners bistandsarbeid, skal blant annet tas fra bevilgninger til seksuell og reproduktiv helse-rettigheter, utdanning og skatt.

Én bevilgning på bistandsbudsjettet går opp. Det er matsikkerhet, fisk og landbruk. Her øker bevilgningen med 200 millioner kroner.

I tråd med OECD-regler

Anslagene for antall flyktninger i år gir en økning i ODA-godkjente flyktningutgifter på 5,8 mrd. kroner i år.

OECDs internasjonale regelverk er slik at Norge har lov til å finansiere første års bosetting av flyktninger innenfor budsjettet for internasjonal bistand. Dette har også vært politisk praksis fra ulike norske regjeringer de siste tiårene.

I enkeltår med stor pågang av flyktninger har utgiftene til mottak av flyktninger i Norge utgjort en betydelig prosentandel av bistanden. I 2015 gikk 11 prosent av bistandsbudsjettet til flyktningutgifter og i 2016 var andelen 18 prosent. Årsaken var den store tilstrømningen av flyktninger høsten 2015, særlig fra Syria. Disse utgiftene ble fordelt med en liten del på 2015 og resten på 2016.

Regjeringen vil øke bistanden til Ukraina og nabolandene med 1,75 milliarder kroner, slik at Norge i år skal bidra med minst to milliarder kroner til Ukraina og de nabolandene som er mest påvirket av flyktningkrisen, framgår det av en pressemelding fra Utenriksdepartementet.

Ifølge FN er status per 2022 at over 84 millioner mennesker i verden tvunget på flukt fra hjemmene sine. I 2021 var 93 millioner mennesker truet av alvorlig matmangel.

– Tallet på mennesker som trenger humanitær bistand for å overleve, er rekordhøyt. Derfor skjermer vi det humanitære budsjettet helt mot kutt, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) i en pressemelding.

Omstridt

Den delen av omprioriteringene på bistandsbudsjettet som betyr kutt i internasjonal bistand vil trolig være svært omstridt både blant stortingspartiene og i bistandsbransjen. Både regjeringens budsjettpartner SV og bistandsvennlige KrF uttrykker overfor Bistandsaktuelt skuffelse og sjokk over forslagene i revidert budsjett. Også Rødt reagerer negativt.

Norske bistandsorganisasjoner har signalisert svært tydelig de siste månedene at en økning av budsjettposten «Flyktningtiltak i Norge» ikke bør gå på bekostning av andre viktige formål i verdens fattigste land.

Talspersoner for organisasjonene har blant pekt på at fattige mennesker i Afrika og andre utviklingsregioner allerede har fått merke følgene av Ukraina-krigen i form av høyere priser på drivstoff, kunstgjødsel og mat.

At Norge vil kutte i bistandsbudsjettet for å finansiere utgiftene for å ta imot ukrainske flyktninger, skal vekke oppsikt blant bistandsorganisasjoner i Europa, ifølge generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp som har uttalt seg til Dagsavisen.

– Det er forskrekkelse som preger reaksjonene over at Norge, som profitterer grovt på denne krigen gjennom økte olje- og gassinntekter, skal finansiere sin egen innsats i Norge for flyktningene i Ukraina ved å kutte i innsatsen for fattige land andre steder i verden. De rister på hodet av Norge ute i Europa, fortsetter han.

Stortingets behandling av budsjettforslaget vil etter planen skje 17. juni.

Les mer:

Bistands-Norge er sjokkert over store kutt

Ingrid Fiskaa, SV: - Dette er et flaut og farlig forslag

Tybring-Gjedde, Frp: - Nok er nok, nå må vi prioritere lokale kriser foran de fjerne

– Vi skjermer det viktigste: å bekjempe sult

– Jeg er fornøyd med at vi har greid å holde forslaget til bistandsbudsjettet på et rekordhøyt nivå og over at vi har greid å skjerme det området jeg er aller mest opptatt av, nemlig å bekjempe sult, i tillegg til midlene til humanitær bistand og til Ukraina, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim i en uttalelse sendt Bistandsaktuelts via Utenriksdepartementets kommunikasjonsavdeling.

– Vi skal fortsatt være blant de største giverne til verdens fattige. Vi skal bekjempe sult, bedre matsikkerheten, lindre nød og gi beskyttelse, i tillegg til innsats for klimatilpasning og langsiktig utvikling, sier hun.

Tvinnereim viser til at forhandlinger om et budsjett alltid handler om krevende prioriteringer, og at det denne gang er flere i regjeringsfellesskapet som merker konsekvensene av krigen i Ukraina. Samtidig noterer hun seg for en påplusning i satsingen på matsikkerhet.

– Antallet mennesker på flukt øker, og tallet på folk som mangler nok mat er rekordhøyt. Regjeringen vil derfor styrke lokal, klimarobust matproduksjon. Ytterligere 200 millioner kroner skal bidra til at matproduksjonen styrkes i utviklingsland. Vi ønsker særlig å støtte småskala matprodusenter, sier hun.