Syriske flyktninger i Tyrkia presses til å reise hjem

Den 44 år gamle syriske flyktningen Samira hører daglig det samme budskapet fra tyrkiske politikere på TV: Syriske flyktninger må reise hjem.

Men hjemmet hennes nær Damaskus er fortsatt ikke trygt, forteller hun – og fortviler over det økende presset.

44-åringen er en av hundretusener av flyktninger som har slått seg ned i Sanliurfa-provinsen, som deler en lang grense med Syria. Hun kommer fra Ghouta, en forstad til Damaskus som ble kjent som åsted for et av de kjemiske angrepene tidlig under borgerkrigen.

Borgerkrigen i Syria anslås å ha drept nærmere en halv million mennesker. Mange millioner syrere lever fortsatt som flyktninger – både i hjemlandet og i utlandet.

Tyrkia har hele tiden vært en sterk motstander av Syrias president Bashar al-Assad, og støttet opprørerne som ville ha ham fjernet. Landet åpnet også dørene sine for syriske flyktninger.

Stemningen er endret

Men tøffe økonomiske tider, der Tyrkia har opplev en sterk inflasjon, prisvekst og kursfall for liraen, har endret stemningen. Nå opplever de syriske flyktningene et stort press i samfunnet om å reise tilbake til Syria.

Samira, som flyktet til Tyrkia i 2019, forteller at hun ikke har opplevd så mye negativt press før nå.

– Men jeg tenker ikke å reise tilbake, de ødela huset vårt. Situasjonen er svært vanskelig i Syria, sier hun til nyhetsbyrået AFP.

Hun bor i en beskjeden leilighet i byen Sanliurfa, der rundt en halv million syriske flyktninger har slått seg ned. Flyktningene utgjør en firedel av provinsens befolkning. Mye av sinnet over den vanskelig økonomiske situasjonen i Tyrkia rettes nå mot flyktningene.

De syriske flyktningene frykter at de vil bli brukt som syndebukk for Tyrkias problemer i valgkampen i 2023.

President Recep Erdogan er politisk presset i flyktningspørsmålet.

– Veldig skremmende

Hovedopposisjonen, det republikanske folkepartiet (CHP), har lovet å sende flyktningene tilbake til Syria.

Lederen for ytre høyre-partiet Victory Party har innrømmet å ha finansiert en video i sosiale medier der målet er advare tyrkere om den «stille invasjonen» av migranter.

Tidligere denne måneden sa Erdogan at regjeringen har som mål å oppmuntre en million syriske flyktninger til å returnere til trygge områder på grensen mellom Tyrkia og Syria, der det skal bygges boliger og infrastruktur for dem.

– Send syrere tilbake, send syrere tilbake! Dette er det budskapet vi hører på TV fra morgen til kveld, forteller Samira, som ikke ønsker å oppgi sitt fulle navn.

– Hvorfor liker de oss ikke? Vi prøver å bygge et liv her, vi prøver å stå på egne bein. Politikere bruker oss som valgkampmateriell, mener hun.

Til tross for press fra opposisjonspartiene, har Erdogan lovet at Tyrkia ikke vil tvinge syriske flyktninger tilbake.

– Vi skal ikke kaste dem i armene på drapsmenn, har han uttalt.

Men Erdogans forsikringer demper ikke flyktningenes frykt.

43 år gamle Umm Mohamed driver en dagligvarebutikk med syriske varer. Hun forstår ikke utviklingen i samfunnet.

– Vi er veldig redde, sier hun, mens frykten lyser ut av øyne.

– Vi føler oss presset. Men som utlendinger må vi være høflige hele tiden, legger hun til.

Under borgerkrigen hoppet Mohameds ektemann av fra den syriske hæren.

– Vi kan derfor ikke dra tilbake. Vi vil bli drept, mener hun.

Rammes like hardt

Fatima Ibrahim flyktet for ni år siden og har i dag tre små sønner sammen med sin syriske ektemann. Den økonomiske krisen rammer dem like hardt som tyrkerne, forteller hun.

Mannen hennes mistet jobben som smed under pandemien. For to uker siden fikk han jobb som bonde i Konya-provinsen, som ligger rundt 700 kilometer fra Sanliurfa.

– Men arbeidsgivere betaler oss mindre, så lokalbefolkningen er sinte og klandrer oss for å akseptere en lønn som er mindre enn deres, forteller hun.

– Noen mener vi burde reise tilbake – fordi vi tar jobbene fra tyrkere. Andre sier til oss at situasjonen i Syria er bedre nå, og lurer på hvorfor vi ikke reiser tilbake. De mener at alt i Tyrkia er blitt så dyrt på grunn av oss. Det får meg til å føle meg helt elendig, sier Ibrahim.

Men å returnere til Syria er ikke en mulighet for henne.

– Jeg vil aldri reise tilbake. Jeg vil enten bli her eller flykte til et annet land i Europa. Jeg ser ingen annen mulighet, sier hun.

Ibrahim forteller at hun holder en lav profil for å unngå problemer, og at hun holder kontakten med lokalbefolkningen til et minimum.

– Jeg besøker ikke naboene mine, og de besøker ikke meg. Vi omgås rett og slett ikke, forteller hun.

Unngår å snakke arabisk

39 år gamle Haifa jobbet før krigen som engelsklærer i Aleppo. Etter ni år i Tyrkia snakker hun flytende tyrkisk. Hun velger nå å unngå å snakke arabisk på gata for ikke å vekke oppmerksomhet. Hun har tidligere blitt skjelt ut på gata.

– Så jeg unngår å snakke arabisk for å føle meg trygg. Den politiske situasjonen påvirker oss mer enn økonomien, sier hun.

Siden 2016 har den tyrkiske hæren hatt militære operasjoner gående i Syria, der de kjemper mot det de definerer som forbudte kurdiske militante og jihadister fra IS.

Haifa forteller at noen har sagt til henne at syrere bør reise tilbake – «for mens dere har det moro her, dør soldatene våre der».

Men Haifa understreker at de syriske flyktningene slett ikke har det lett.

– I Syria har vi alle minnene våre, huset vårt, gravstedene til foreldrene våre vi ikke lenger kan besøke. Det er ikke lett for oss å legge alt bak oss, understreker hun.