Kamilla Yussuf Abdi (26) trosser farene i en somalisk flyktningleir for å gi jenter en stemme.
Hun fikk kallenavnet «jernkvinnen» på skolen fordi hun sto opp for kvinners rettigheter.
I flyktningleiren i Baidoa vet de fleste hvem hun er.
Jobben hennes er å identifisere barn som trenger beskyttelse.
Trusler fra ekstremister har gjort livet sårbart.
Mange av kvinnene i leiren har opplevd seksuell vold, tortur og forfølgelse.
De fleste av jentene, som får undervisning i leiren, har aldri tidligere vært i et klasserom.
«Jernkvinnen» fra Somalia
Kamilla Yussuf Abdi har blitt en viktig stemme for sårbare kvinner og unge jenter som strever med mørke minner fra krigen og en oppvekst som flyktning i Somalia.
Vi treffer 26-åringen i flyktningeleiren Baidoa i Sør-Somalia, der hun har jobbet for Redd Barna i seks år.
– Omsorgssvikt er et stort problem her. Foreldre forlater barna sine i leiren når de går på jobb. Mange barn, helt ned i syv-årsalderen, blir sendt inn til byen for å tigge. Men barn trenger beskyttelse, og uendelig mange sliter mentalt etter alt de har opplevd, sier Kamilla.
Omgitt av sterke kvinner
Som liten, mistet Kamilla faren sin i Somalias borgerkrig. Moren hennes ble alene med to døtre og Kamilla tilbragte en periode hos en tante i Kenya. Tanten hennes forsørget også ni andre barn og oppveksten rundt sterke kvinner formet Kamilla.
– Moren min sa alltid: «Jeg har oppdratt mine barn alene og har lykkes i livet helt uten støtte fra menn. Du må jobbe hardt for din fremtid og følge drømmene dine».
Hun smiler når hun tenker på læreren som tok henne under sine vinger.
– Hun hadde tro på meg og jeg ble rådgiver på skolen. Plutselig var jeg den som folk stolte på og ønsket å betro seg til. Jeg fikk kallenavnet «jernkvinnen» fordi jeg var modig og flink til å forsvare jenters rettigheter, sier hun.
Kulturkollisjon
Da Kamilla var i tenårene, reiste hun tilbake til Somalia på besøk.
– I Kenya hadde vi ytringsfrihet som kvinner, og jeg var heldig som hadde hatt mange sterke kvinnelige rollemodeller. De gjorde meg til den jeg er i dag, sier hun.
Hun begynte å drømme om å kunne gi somaliske jenter den samme muligheten.
Da hun flyttet tilbake til Somalia noen år senere, ble hverdagen en kamp med mange uventede utfordringer. Hun begynte på universitetet og møtte snart sterk stigmatisering på grunn av kjønnsroller. Det ble krevende for den fritt-talende unge kvinnen.
– Jeg kledde meg «feil» og snakket for mye. Alt jeg gjorde var for «lite kvinnelig» og etter noens oppfatning i strid med somaliske kulturelle verdier, sier hun.
Trusler
Kamilla har vært truet på livet flere ganger. En av hendelsene skjedde for tre år siden da hun var i leiren for å identifisere sårbare barn og registrere dem for videre oppfølging. Plutselig ringte telefonen: «Drar du ikke herfra nå blir du drept!»
Mannen var opprørt fordi barnet hans ikke var registrert og oppført på Kamillas liste.
– Folk er desperate etter hjelp. Jeg mottar mange trusler fra menn, men jeg vet at folk her vil støtte og forsvare meg, sier hun.
Etter seks år i denne rollen har hun utallige historier å fortelle. De aller fleste handler om unge jenter og kvinner. Tanken på at hennes egen historie bidrar til endring gjør henne glad.
– Jeg forteller alltid min egen historie om hvordan jeg kommer fra fattige kår og er oppdratt av kvinner. Jeg ønsker å få andre jenter til å innse at det fins håp selv om du er oppvokst i en fattig familie uten far. Det er en fantastisk følelse å bidra til å endre jenters syn på seg selv, sier hun.
Fotojournalist Sofi Lundin har vunnet prisen Helsinki Photo Festival Awards for bildene av Kamilla og den jobben hun gjør i flyktningleiren i Baidoa. Temaet er «Mot». De blir stilt ut sammen med en rekke andre internasjonale fotografer på gater og torg i Helsinki frem til 30. oktober.
