Er Cassien blitt drept? Eller dukker han opp i et rwandisk fengsel?
Dette er historien om en rwandisk asylsøker som forsvant i Mosambik, og om et regime som er i krig mot egne kritikere og mot islamistiske opprørere.
For tre år siden flyktet den rwandiske opposisjonslederen Cassien Ntamuhanga til Mosambik, der han søkte om asyl. I slutten av mai i år ble han arrestert i sitt hjem på øya Inhaca av syv mosambikiske politiagenter. Siden har ingen hørt noe fra han. Human Rights Watch frykter hva som har skjedd.
- Jeg er ikke optimistisk. Jeg har jobbet med slike saker i 12 år. Det ser ikke bra ut, sier Lewis Mudge, direktør for sentral-Afrika i Human Rights Watch, til Bistandsaktuelt på telefon fra USA.
- Det er fire mulige utfall: Enten har Cassien klart å snakke seg ut eller rømme fra fengsel og holder seg i skjul; Eller så sitter han i et fengsel et eller annet sted i Mosambik eller i Rwanda. Vi risikerer også å aldri høre noe fra han igjen. Jo lenger tid som går så øker sjansen for at det er det siste som skjer, sier Mudge, som selv ble utvist fra Rwanda for tre år siden.
Bortført av politiet
Fire kilder bekrefter overfor HRW at de så Ntamuhanga bli bortført av menn med politi-ID og ført inn i den lokale politistasjonen på Inhaca. Senere ble han fraktet med båt de 37 kilometerne til hovedstaden Maputo. Han hadde på seg håndjern og fotlenker. Kilder sier til HRW at en mann i sivil var sammen med politiet. De fortalte at de to snakket sammen på et språk mosambikerne ikke forsto - trolig kinyarwanda. Mosambiks myndigheter benekter all kunnskap til arrestasjonen eller hvor Ntamuhanga nå befinner seg.
Dette er ikke første gang Mosambik er blitt trukket inn i krigen Rwandas sterke mann, president Paul Kagame, fører mot alle opposisjonelle. Rwanda er i sommer også blitt en viktig spiller i Mosambiks kamp mot islamistiske opprørere nord i landet. De siste månedene har regimene i Mosambik og Rwanda kommet hverandre nærmere.
Lokale medier i Mosambik meldte at Ntamuhanga ble overlevert til Rwandas ambassade i Maputo i begynnelsen av juni. Dette er ikke bekreftet av HRW.
Dødsskvadroner
Grunnen til at HRW er bekymret er at Kagame-regimet har lenge operert med dødsskvadroner i utlandet. De dreper eller kidnapper kritikere og opposisjonelle. Noen av disse havner plutselig i militærfengsel i Rwanda, mens andre bare forsvinner eller de blir funnet døde.
De to mest kjente drapene var på tidligere innenriksminister Seth Sendashonga i Kenya i 1998 og drapet på tidligere etterretningssjef Patrick Karegeya på et hotellrom i Johannesburg i 2014. Karegeya hadde tidligere vært en nær alliert av Kagame.
Etter flere år med utsettelse konkluderte en sørafrikansk granskning av drapet at den rwandiske regjeringen og deres ambassade i Pretoria var innblandet.
Den britiske journalisten Michele Wrong, som nylig publiserte en bok om drapet, Do not Disturb, sier dette i et intervju med sørafrikanske Daily Maverick:
«Diplomatene som en gang arbeidet i Sør-Afrika er nå stasjonert i Mosambik der de samler opp og sender rwandiske dissidenter hjem.»
I oktober 2012 ble en tidligere direktør for Rwandas utviklingsetat, Theogene Turatsinze, funnet død i Maputo, to dager etter at han ble meldt savnet. USAs utenriksdepartement meldte at mosambikansk politi først antydet at Rwandas regjering var involvert i drapet, men at de senere skiftet forklaring og sa at det var vanlig kriminalitet.
Sådde tvil om Kagames historiefortelling
Ntamuhanga var tidligere leder for en lokal kristen radiostasjon, Amazing Grace, i Rwanda. Sammen med andre rwandiske ungdommer etablerte han en opposisjonsbevegelse, Rwandan Alliance for the National Pact - Abaryankuna. Den sier at den vil fremme etnisk forsoning mellom alle ofre for vold før og etter folkemordet i 1994. En av sangene som ble spilt på radioen var av artisten Mihigo som uttrykte omsorg ikke bare for ofrene for folkemordet, men for alle som døde i 1994. Det ble tolket dit hen at en etnisk tutsi som hadde overlevd folkemordet viste sympati for etniske hutuer som ble drept av soldater fra det tutsi-ledede Rwandan Patriotic Front (RPF). Kagame-regimet vil undertrykke all omtale av RPFs menneskerettighetsbrudd forut for folkemordet i 1994. Den offisielle historien er at RPF rykket fram og styrtet det morderiske hutu-regimet og fikk stanset folkemordet. De har i alle år forsøkt å kvele FN-rapporter om angrepene RPF selv utførte på flyktningleirer sør i landet og i nabolandet Zaire etter at RPF hadde erobret makten.
Ntamuhanga, Mihigo og to andre ble stilt for retten i Rwanda i 2014 og dømt året etter for blant annet terrorisme. En annen person som ble anholdt samtidig med Ntamuhanga har forsvunnet. Under rettssaken fortalte de tiltalte om tortur i Kwa Gacinya-fengselet, ifølge HRW. Organisasjonen har dokumentert flere tortursaker ved det samme fengselet.
Ntamuhanga klarte å rømme fra fengsel i oktober 2017 og søkte asyl i Mosambik i februar 2018. Tre av hans brødre har forsvunnet. Mihigo ble benådet og løslatt i 2018, men ble arrestert da han forsøkte å forlate landet. Fire dager senere ble han funnet død i politicellen.
Akkurat nå pågår det er rettssak i Rwanda mot Paul Rusesabagina, mannen som filmen «Hotel Rwanda» ble basert på. Han reddet hundrevis av mennesker fra folkemordet, men ble senere en kritiker av regimet og grunnlegger av en opposisjonsbevegelse. Han forsvant under en reise til Dubai i fjor, og ble tre dager senere framstilt for varetekstfengsling i Kigali, Rwandas hovedstad.
Krigshjelp fra Rwanda
I slutten av april dro Mosambiks president Filipe Nyusi til Rwanda for å møte president Kagame. Hovedtemaet var rwandisk støtte til Mosambiks kamp mot opprørere nord i landet. 23. mai ble asylsøkeren Ntamuhanga arrestert av politiet i Mosambik. I juli sluttet 1000 rwandiske tropper seg til den mosambikiske regjeringshæren i kampene mot islamistiske opprørere helt nord i landet. I løpet av kort tid hadde de klart å gjenerobre byen Mocímboa da Praia, som opprørerne hadde holdt siden august i fjor.
Rwandas soldater har tidligere deltatt i FN-operasjoner rundt om i Afrika, eller blandet seg inn i den væpnede uroen som har preget det østlige DR Kongo de siste 20 årene.
Rwandas militære engasjement i Mosambik er helt ulik den rwandiske støtten til M23-opprørere i DR Kongo for noen år siden, og deres tidligere virksomhet i nabolandet i vest. Når Rwandas styrker har operert i det østlige DR Kongo har det enten vært for å styrke lokale opprørsgrupper tilhørende kongolesiske tutsi-miljøer, eller for å sikre seg kontroll og innflytelse over gruver i området. Hva de skal få igjen for deltakelse i kampene i Mosambik er uklart.
Det er ikke noe bevis for at Rwandas militære støtte til Mosambik har noe direkte med Ntamuhanga-saken å gjøre, men Mosambik ligger langt utenfor det som har vært Rwandas interessesfære. Men deltagelse i kamper mot opprørere, som USA har betegnet som IS-tilknyttet, gir Rwanda «goodwill» både i Washington og i Paris. Gassinvesteringene til franske Total er blitt hardt rammet av krigen i nord.
