Volden på Vestbredden:
En påminnelse om verdens eldste flyktningkrise
Vestbredden og Øst-Jerusalem rystes av nye massakrer og angrep, noe som er en påminnelse om verdens eldste flyktningkrise og okkupasjonen som aldri tok slutt.
Snart 75 år har gått siden rundt 750 000 palestinere ble drevet på flukt fra områdene som David Ben Gurion gjorde krav på da han proklamerte staten Israels opprettelse i 1948.
Over 400 palestinske landsbyer ble rasert og lagt øde i det som senere skulle bli kjent som Plan D. Da det hele var over, hadde 80 prosent av palestinerne i området mistet hjemmene sine.
De fleste flyktningene fant veien til nabolandene, mens andre havnet i teltleirer på Vestbredden og Gazastripen. Teltene ble etter hvert til skur, som igjen ble til skrøpelige hus i overfylte leirer. Der lever flyktningene og deres etterkommere fortsatt.
Hjelpeorganisasjon
FNs hovedforsamling opprettet i 1949 en hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Den skulle være midlertidig inntil det ble funnet en politisk løsning. Slik gikk det ikke.
I 1967 okkuperte Israel også Vestbredden og Gazastripen og jaget enda flere palestinere på flukt, mange av dem for andre gang. I dag bidrar UNRWAs 30 000 ansatte til å holde liv i 5,9 millioner palestinske flyktninger i regionen.
– Det er ingen som ønsker å være på flukt i 75 år. Dette er et kollektivt svik fra verdenssamfunnets side, sier UNRWAs leder Philippe Lazzarini til NTB.
Forferdelige forhold
– Jeg kom akkurat tilbake fra Aleppo i Syria, der jeg besøkte de palestinske flyktningene i Ein el-Tan-leiren. Det var forferdelig. Jeg håpet at vi hadde nådd bunnen for noen år siden, da krigen fortsatt raste, men situasjonen blir bare verre og verre der, forteller Lazzarini.
– Ein el-Tan er helt rasert. Nå er det vinter, og de har verken varme eller brensel, de har ingenting, konstaterer han.
Hundretusenvis av palestinske flyktninger som levde i ni leirer i Syria, måtte flykte da krigen brøt ut i 2011. Mange av dem søkte tilflukt i Libanon, som fra før hadde mange palestinske flyktninger.
Historien gjentar seg
I en mørk og røykfylt kjeller i den palestinske Shatila-leiren i Beirut, fant NTB for noen år siden en liten gutt på ett og et halvt år som het Adel.
Besteforeldrene hans ble drevet på flukt fra Safed nord i Palestina i 1948 og endte opp i en teltleir noen kilometer sør for Damaskus. Der, i Sbeineh-leirePn, vokste Adels far Suhail opp. Her giftet han seg og fikk to barn, men i 2013 rykket militante islamister inn i leiren. Som foreldrene en gang hadde gjort, så heller ikke Suhail noen annen utvei enn å ta med seg familien og flykte.
Fire år senere bodde familien fortsatt i en mørk kjeller, prisgitt hjelp fra andre palestinske flyktninger i leiren og UNRWA. Der ble Adel født, men hvor den lille gutten nå befinner seg, er ikke kjent. Mange palestinere har flyktet tilbake til ruinene i Syria, andre forsøker fortsatt å overleve i Libanon, noen legger ut på en farefull ferd over Middelhavet og håper å nå Europa.
Les også: Når havet er eneste utvei
Håpløshet og vold
– Situasjonen for palestinerne i Libanon og Syria er helt fortvilende, de lever et liv preget av håpløshet, sier Lazzarini.
Håpløshet råder også på den okkuperte Vestbredden, der de israelske okkupantene det siste året har trappet opp maktbruken for å slå ned palestinsk motstand.
Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA ) ble 183 palestinere drept av israelske styrker på Vestbredden og i Øst-Jerusalem i fjor, blant dem 39 mindreårige og åtte kvinner. Ytterligere seks palestinere ble drept av israelske bosettere, blant dem en mindreårig. Mange av ofrene var flyktninger.
– Fjoråret var et av de dødeligste siden FN begynte å føre statistikk for 15 år siden, konstaterer Lazzarini.
Bare i løpet av årets første måned er over 30 palestinere drept på Vestbredden, og 2023 tegner dermed til å bli enda mer dødelig enn fjoråret.
Les også: Dramatisk år for okkuperte palestinere
– Ekstremt bekymret
Sist torsdag ble ti palestinere drept da israelske soldater slo til mot en flyktningleir i Jenin, blant dem en 60 år gammel kvinne og flere militante palestinere. Dagen etter drepte en 21 år gammel palestiner sju israelere utenfor en synagoge i bosetningen Neve Yaakov.
– Vi er ekstremt bekymret over den økende volden på Vestbredden, sier Lazzarini. Det samme er utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap).
– Slike angrep mot sivile er helt uakseptable, sier Huitfeldt om angrepet i Neve Yaakov.
– Det er også forferdelig at et høyt antall palestinere er blitt drept på Vestbredden de siste dagene, sist i Jenin torsdag, sier Huitfeldt til NTB.
– Vi oppfordrer israelske sikkerhetsstyrker til å utvise størst mulig grad av tilbakeholdenhet i sin bruk av makt. Sivile må beskyttes. Menneskerettighetene må respekteres, sier hun.
Les også: – Oslo-avtalen er blitt et verktøy for undertrykkelse
Beleiret
Situasjonen for flyktningene på Gazastripen er også uholdbar, konstaterer Lazzarini.
Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005, men beleirer fortsatt enklaven og kontrollerer luftrommet og kysten. Israel har også gjennomført flere massive angrep som har kostet tusenvis av palestinere livet. Heller ikke UNRWAs skoler og klinikker har unnsluppet bombingen.
– Den 15 år gamle blokaden gjør at hele befolkningen der er avhengig av humanitærhjelp utenfra. Vi forsyner i dag over én million palestinske flyktninger på Gazastripen med livsnødvendigheter, sier Lazzarini.
Straffetiltak
Israels nye regjering, som betegnes som den mest høyrenasjonalistiske i landets historie, innførte nylig en rekke nye straffetiltak mot palestinerne. Flere hundre millioner skattekroner som tilhører palestinske myndigheter, blir blant annet holdt tilbake.
– Alle er bekymret og frykter at slike ensidige tiltak vil føre til mer vold på Vestbredden. Dette kan ikke være i noens interesse, sier Lazzarini.
UNRWA er opp gjennom årene blitt kraftig kritisert av Israel, men Lazzarini beskriver forholdet som pragmatisk.
– Jeg tror ikke at det vil være i Israels interesse at UNRWA innstiller sin virksomhet slik at flere hundre tusen palestinske barn fratas skolegang og ender opp på gata. Jeg advarer på det sterkeste mot å prøve det, sier han.
Givertretthet
UNRWA gikk nylig ut med en appell til FNs medlemsland og ba om 16 milliarder kroner til sitt arbeid i inneværende år. De siste fire årene har organisasjonen drevet med underskudd, i fjor var det på nærmere 700 millioner kroner. Dette har gått ut over virksomheten.
– Mesteparten av tida vet vi ikke om vi har nok penger til å kunne betale ut lønninger, medgir Lazzarini, som beskriver situasjonen som foruroligende.
Han konstaterer at krigen i Ukraina nå tar mye av oppmerksomhet i Vesten, og at UNRWA ikke er alene om å oppleve givertretthet. Lazzarini er likevel optimistisk.
– Vi bidrar ikke bare til utvikling, men også til stabilitet i en svært, svært ustabil og farlig region. Jeg tror derfor ikke at verdenssamfunnet vil vende ryggen til de palestinske flyktningene, sier han.
