Tahani ønsket seg trygghet – covid-krisa satte livet hennes på vent

- Konflikten tvang meg til å flykte. For meg er det viktigste at barna mine bor i et tryggere miljø. Ingen angrep, ingen våpen. Jeg ønsker dem et tryggere sted enn det vi har bodd i, sier alenemoren Tahani. For noen år siden flyktet hun fra hjembyen Jabarona i det konfliktfylte Sudan.

Da hun bestemte seg for den lange reisen til Libya, visste hun ikke hva som ventet henne. Livet ble preget av redsel og brutalitet uten sidestykke: Drap, voldtekt, diskriminering og umenneskelig behandling. Fortsatt hjemsøker marerittene henne, selv om hun nå endelig er i stand til å glede seg over fred og kan puste inn frisk luft i Rwanda.

Tahani og hennes barn er blant flyktningene som har overlevd utpressing, seksuell vold og brudd på menneskerettighetene i Libya. Hun er en av 306 flytninger som er blitt evakuert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), fra Libya til et transitt-mottak i Rwanda - Emergency Transit Center. Senteret ble opprettet i september 2019.

UNHCR appellerte globalt for finansiering til Emergency Transit Mechanism, og Norge var blant de første landene som svarte ved å bidra med 5,5 millioner dollar (50 millioner kroner) i støtte til transitt-senteret i Rwanda.

Har fått håp

Mange har tilbrakt måneder eller til og med år i forvaringssentre under grusomme forhold.

For Tahani har det å bli evakuert til Rwanda brakt henne håp for barnas fremtid.

- Det er vanskelig å være flyktning, men det er enda vanskeligere å være flyktningemor. Siden jeg ankom Rwanda, har jeg vært i stand til å bringe håp til barna mine. Sønnen min liker å spille fotball, og han drømmer om å bli en stor afrikansk fotballspiller. Jeg er glad for at han drømmer om livet sitt. Det er bare mulig fordi vi er trygge her, sier Tahani et intervju med UNCHR.

Det er ennå ikke sikkert hvilket land hun ender opp i.

Norge har i mange år gitt UNHCR sterk politisk støtte og finansiell støtte.

I 2019 ble Norge rangert som UNHCRs syvende største giver med et samlet bidrag på 94 millioner dollar og rangert som den største giveren per innbygger - når man ser finansiering mot størrelsen på giverlandets befolkning.

Overføringer på vent

- Covid-19 krisen har dessverre også påvirket vårt globale kvoteprogram. UNHCR har i øyeblikket satt overføringen av kvoteflyktningene, blant annet fra transitt-senteret i Rwanda på midlertidig stand by, sier Elisabeth Haslund som er nordisk talskvinne for UNHCR. Hun sier at de gjør noen unntak for eksempel i medisinsk akutte tilfeller. Hun forteller at selv om overflyttingen er satt på vent, foregår saksbehandlingen fortsatt med identifisering og undersøkelser.

Elisabeth Haslund sier at UNHCR er svært glade for at Norge har sagt at kan ta i mot 600 flyktninger fra dette senteret i Rwanda.

- Dette har vært avgjørende for at et at et land som Rwanda sier ja til å huse et slikt senter. Det er et viktig signal å sende til Rwanda, at mekanismen for å få disse ekstremt sårbare flyktningene ut virker. Det vil frigi plass slik at flere kan bli evakuert fra Libya.

Leiren ligger rundt 60 kilometer utenfor landets hovedstad Kigali, og utviklingsminister Dag Inge Ulstein besøkte leiren i november i fjor.

- Inntrykkene er mange og sterke, det er nesten vanskelig å gjenfortelle dem, for mange har opplevd så forferdelige ting, sa statsråden til Vårt Land etter besøket.

500 flykninger

Leiren skal fungere som transittmottak og har plass til 500 flyktninger som skal få vital medisinsk behandling, psykososial støtte og generell assistanse.

Elisabeth Haslund påpeker at både covid-19 og situasjonen i Libya har gjort operasjonen vanskeligere.

- Det er dessverre alarmerende forhold i Libya. Både vi og FNs generalsekretær har bedt om våpenhvile, men likevel fortsetter kampene. Oppi dette har vi de enormt sårbare flyktningene - flyktninger som blir holdt i fangenskap under forferdelige forhold. I disse detensjons-sentrene, blir de utsatt for umenneskelige ting.

Det er to slike transitt-sentre i Afrika. Siden november 2017 har UNHCR hatt et liknende transittsenter i Niger, der de har evakuert flyktninger fra Libya. Et mindre antall er også evakuert direkte til Europa. I 2019 hjalp UNHCR totalt 2.427 flyktninger og asylsøkere med å finne løsninger utenfor Libya.

Ifølge UNHCRs er det nå registreret 48.732 flyktninger og asylsøkere i Libya. I tillegg er det omlag 374.000 internt fordrevne personer, altså libyere, der er på flukt i eget land.

- Flyktningene har flere forskjellige nasjonaliteter. Det er mennesker som er særlig sårbare og som vi mener har behov for internasjonal beskyttelse, sier Elisabeth Haslund og sier at flertallet kommer fra land som Somalia, Etiopia, Eritrea og Sør-Sudan.

Evakuerer utsatte grupper

Hun sier at UNCHR særlig har satset på å evakuere ut mindreårige og utsatte kvinner med barn.

- Vi arbeider sammen med International Organization for Migration (IOM) når vi vurderer hvem som er flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon. IOM tar seg av de som er migranter og prøver å hjelpe dem tilbake til sine hjemland.

Solberg-regjeringen har også lovet å bidra med 200 millioner kroner til EU-prosjektet European Emergency Trust Fund for Africa. Fondet finansierer blant annet driften av Libyas marine, som plukker opp båtflyktninger og frakter dem tilbake til leirer i Libya.

Men UNHCR og International Organization for Migration (IOM) ber om at ingen som blir reddet på sjøen skal sendes tilbake til Libya.

- Stater må fortsette å ta imot folk som blir reddet på havet, i henhold til internasjonal maritim lovgivning og sikre tilgang til å søke asyl og humanitær assistanse, heter det i en pressemelding fra UNHCR.

Nylig gikk UNHCR og IOM ut og ba Malta og andre europeiske stater om å ta ansvar for 300 flyktninger og migranter som var holdt igjen på båter i Middelhavet. De var holdt i karantene på grunn av covid-19 krisen og ingen ville ta imot dem.