Etter ti år med krig er håpet om endring i Syria borte
Syrias politiske opposisjon har ikke klart å oppfylle drømmene til demonstrantene som gikk ut i gatene for ti år siden. Håpet om endring er knust, mener de.
For ti år siden feide den arabiske våren over Midtøsten. Den ble utløst av en kombinasjon av økende fattigdom, arbeidsledighet, politisk undertrykkelse og brudd på menneskerettigheter.
Syria var blant de siste landene der protestbølgen slo inn. I motsetning til Tunisia, som er det eneste landet der den arabiske våren har endt i en vellykket demokratisk prosess, er resultatet i Syria ti år med en komplisert, intens og bitter krig.
Hundretusener er blitt drept og millioner drevet på flukt. Landet er i ruiner og Assad har fortsatt makten.
Svekket av militære nederlag og intern strid har den politiske opposisjonen, som i stor grad oppholder seg i eksil i utlandet, ikke klart å etablere noe levedyktig alternativ til president Bashar al-Assad.
Deler av opposisjonen har riktignok sikret seg en plass ved FNs forhandlingsbord i meklingsforsøk på å få i stand fredssamtaler med regimet i Damaskus, men den har ikke klart å oppfylle demonstrantenes ti år gamle drøm om endring.
Knuste drømmer
23 år gamle Khaled Okasha deltok i demonstrasjonene mot myndighetene fra starten av. Han sier at drømmene er blitt knust.
- I 2011 drømte vi om et fremtidig Syria uten noe diktaturregime som kontrollerer alles bevegelser. Men nå er landet blitt ødelagt, og regimet har blitt mer undertrykkende enn noen gang før, sier han.
- Opposisjonen har langt fra oppnådd det vi hadde forventet. Hvis den ikke klarte det på ti år, hvordan kan opposisjonen få det til nå?, spør Okasha.
En annen aktivist, Mazen Darwich, gir uttrykk for samme syn.
- Opposisjonen har vært en av flere skuffelser. Noen opposisjonsledere har ikke vært noe annet enn ambassadører for andre land i Syria, ved å representere disse landenes interesser, sier Darwish, som er menneskerettsadvokat i Paris.
Darwish ble pågrepet av regimet og satt innesperret i mer enn tre år i begynnelsen av krigen.
- Opposisjonen fikk det til å fremstå som om at regimet kom til å kollapse i løpet av noen måneder, og deres hovedbekymring var hvem som skulle få hvilke stillinger, mens vi drømte om regimeendringer, frihet og menneskerettigheter, sier Darwish.
Makt og kontroll
Mens ledere i Tunisia og Egypt ble kastet som følge av den arabiske våren, slo Damaskus-regimet tilbake mot demonstrantene da protestbølgen startet i 2011.
Anklager mot regimet for brudd på folkeretten og bruk av kjemiske våpen mot sitt eget folk skapte internasjonal fordømmelse.
Militante islamister og andre væpnede grupper kastet seg etter hvert inn i protestene, mange av dem støttet fra utlandet, og krigen var et faktum. IS erklærte sitt kalifat i 2014.
Men Assad slåss mot alle odds. Med hjelp fra Iran og Russland har han beholdt makten. Opposisjonen er i dag splittet og tynnet ut. Minst 400.000 mennesker har blitt drept under krigen og rundt 12 millioner syrere har flyktet.
Ingen politisk løsning
Syriske regjeringsstyrker kontrollerer i dag tre firedeler av landet sammen med sine russiske og iranske allierte samt støttespillere i den libanesiske Hizbollah-militsen. En politisk løsning synes fortsatt langt unna.
FNs meklingsforsøk på å få i stand fredssamtaler har blitt overskygget av parallelle forhandlinger meklet fram av Russland og Tyrkia.
En FN-støttet komité som består av et likt antall medlemmer fra Syrias regime, opposisjonen og sivilsamfunnet, har i svært begrenset grad klart å skape fremgang i arbeidet med å lage en ny grunnlov.
FNs Syria-utsending, nordmannen Geir O. Pedersen, klager over mangel på tillit og mangel på vilje til å inngå kompromisser.
Aktivister i Europa
Imens kjemper syriske aktivister for rettferdighet. Mange av disse aktivistene flyktet til Europa under den store flyktningbølgen som krigen utløste.
Wassim Mukdad er én av dem. 36-åringen ble tatt av politiet da han skulle delta i en demonstrasjon i Damaskus 3. september 2011. Han ble fraktet til et fengsel der han ikke bare ble avhørt, men torturert. Etter å ha blitt løslatt, klarte han å ta seg til Tyskland, der han har fortalt sin historie i en tysk domstol for å få regimemedlemmer stilt for retten.
- Jeg følte til slutt at min historie hadde verdi, at lidelsene mine ikke var forgjeves, forklarte musikeren i en domstol i Koblenz i Tyskland i fjor.
Nettverk
I Europa har aktivister innledet samarbeid med politi og FN-granskere for å samle inn vitneforklaringer, gå gjennom titusener av bilder, videoer og datafiler i det som er en av historiens best dokumenterte konflikter.
Rettssaker mot regimemedlemmer er blitt anlagt av rundt 100 flyktninger i Tyskland, Østerrike, Frankrike, Sverige og Norge, med støtte fra den ikke-statlige Berlin-baserte gruppen European Center for Constitutional and Human Rights (ECCHR).
Med bruk av sosiale medier har aktivistene laget et nettverk som sporer opp regimemedlemmer. Aktivistene har anklaget disse regimemedlemmene for å ha kastet uniformene slik at de kunne gli ubemerket inn i de store flyktninggruppene som dro til Europa.
Rundt tusen mistenkte regimemedlemmer har klart å ta seg inn i Europa, mener aktivistene.
Antallet er umulig å få bekreftet, men blant dem er den tidligere brigadesjefen fra byen Raqqa, Khaled al-Halabi. Han har fått asyl i Wien ifølge østerrikske medier.
Tyske myndigheter har pågrepet og siktet en syrisk lege som er anklaget for å ha torturert sårede på et militærsykehus i byen Homs. Legen ble sporet opp etter å ha blitt utpekt på et bilde av to søskenbarn av et angivelig offer.
- Bare begynnelsen
Syrerne tar sakene mot regimetopper til europeiske domstoler under prinsippet om universell jurisdiksjon. Det åpner for at land kan straffeforfølge personer som anklages for forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og folkemord uansett hvor i verden de er blitt begått.
Så langt er dette den eneste rettslige veien som kan benyttes, ifølge Catherine Marchi-Uhel, som leder International, Impartial and Independent Mechanism (IIIM), et organ opprettet av FN i 2016 for å granske kriminelle handlinger begått i Syria.
Mukdads vitnesbyrd i domstolen i Koblenz bidro til den første dommen i verden der et medlem av Assads regime er blitt dømt. Eyad al-Gharib ble funnet skyldig i medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten.
Mukdad kaller det en lettelse at Gharib ble dømt til fire og et halvt års fengsel i Koblenz i forrige måned.
- Men dette er bare begynnelsen, fordi det er Bashar al-Assad og hans indre krets vi er etter, sier han.
