Hjelpearbeidere behandles som kriminelle – det rammer flyktninger og migranter
Han jobbet på Lesvos da tusener ankom strendene i skrøpelige gummibåter – hver eneste dag. Nå har Henrik Kjellmo Larsen forsket på hvordan «kriminalisering av hjelpearbeidet» bidrar til at enda flere mennesker dør i forsøket på å krysse Middelhavet.
Det oppleves som et forsøk på å hindre hjelpearbeidere å få gjort jobben sin
Sjøreisen over Middelhavet regnes allerede som «verdens farligste migrantrute».
- En kriminalisering av hjelpearbeidet har ført til at denne overfarten er blitt enda farligere og at forholdene i leirene er verre, sier Henrik Kjellmo Larsen.
Sammen med Eleanor Gordon ved Monash University, har doktorgrad-studenten nylig fått antatt artikkelen «Sea of Blood» i anerkjente Disasters.
Tidsskriftet, som gis ut av den britiske tenketanken Overseas Development Institute (ODI) retter søkelyset mot utformingen av EUs migrasjonspolitikk gjennom både feltarbeid og forskning. Kjellmo Larsen har erfaring fra begge.
For ved siden av å være student, jobbet han i 2015 som frivillig for Dråpen i havet på Lesvos - da ekstremt mange la ut på ferden over Middelhavet. Han forteller at det kunne ankomme 130 gummibåter per dag.
- Noen dager betød det 8000 mennesker. Det var ekstremt, men man gjør det man må fordi det kan stå om liv eller død, sier Kjellmo Larsen.
- Målet er å redusere søk- og redning
Erfaringene fra Lesvos inspirerte ham til å se nærmere på situasjonen for mennesker som ankommer Europa sjøveien.
- De siste årene har jeg forsket på ulike aspekter ved flyktningkrisen i Hellas, med fokus på vold ved grenseoverganger og kriminalisering av hjelpearbeidere.
I Disasters-artikkelen har Kjellmo Larsen og Gordon sett nærmere på temaet «kriminalisering av humanitære aktører som er engasjert i søk- og redningsaktiviteter» i Middelhavet. Med en rekke eksempler argumenterer de for at kriminaliseringen har som mål å redusere søk- og redningsaktiviteter, og dermed fjerne «oppfattede pull-faktorer».
- Det kan være alt fra at lokale myndigheter arresterer kapteiner og blokkerer redningsskip i havn, til mer vilkårlige anklager om e-spionasje hvor hjelpearbeidere blir arrestert for å bruke walkietalkie i felt.
Kjellmo Larsen påpeker at en rekke frivillige har blitt trakassert eller arrestert i forbindelse med redningsaksjoner. Flere av disse har blitt anklaget for å være del av en kriminell organisasjon eller for å legge til rette for menneskesmugling. Og som Bistandsaktuelt skrev sist uke, har seks uavhengige redningsskip blitt holdt igjen i Italia siden sist sommer. «Sea Watch 4» - der Leger uten grenser har det medisinske ansvaret - har eksempelvis ligget til havn på Sicilia siden september, og i juni 2019 ble kapteinen på redningsskipet «Sea Watch 3» arrestert for å ha brakt i havn mennesker som var reddet i Middelhavet.
- Frivillige blir demotivert
- Jeg har sett mange former for kriminalisering. Mange frivillige ble så demotivert av hindringene de opplevde at de rett og slett ga opp hjelpearbeidet. Mitt håp er at vår forskning skal bidra til å forbedre de strukturelle vilkårene både for mennesker på flukt og for de som er der for å hjelpe.
Kjellmo Larsen og Gordon mener mange europeiske land straffer de som hjelper migranter ved å avskrekke dem og hindre andre i å delta i slike aktiviteter:
«Vi finner at innsats for å kriminalisere kan ha utilsiktede virkning ved å motivere og mobilisere frivillige, samt generere offentlig oppmerksomhet og støtte for dem. Imidlertid er de negative konsekvensene av kriminalisering vidtrekkende, inkludert å bidra til en høy dødelighet for de som krysser Middelhavet uten søk og redningsutstyr, samt økt risiko for vold mot migranter og de som hjelper dem», heter det i Disaster-artikkelen.
- Ifølge vår forskning oppleves kriminaliseringen som et forsøk på å delegitimere humanitært arbeid og å hindre at hjelpearbeidere får gjort jobben sin. Dette vet vi forverrer forholdene i leirer, og det fører til at flere flyktninger drukner på havet. Ideen er at for gode forhold i leirer og tilstedeværelsen av redningsskip på Middelhavet skaper en «pullfaktor» som gjør at flere mennesker forsøker å flykte, og at menneskesmuglere benytter dårligere utstyr og overbeviser flyktninger om at de vil bli reddet dersom de kommer i havsnød. Slike påstander er gjentatte ganger motbevist, men de fortsetter å påvirke europeisk politikk.
- En helt uakseptabel politikk
Kjellmo Larsen forteller at han og kollega Gordon har mange eksempler på hvordan kriminaliseringen av hjelpearbeidere fører til at færre får hjelp, at flere drukner, at hjelpearbeidere forlater områder og at prosjekter legges ned.
- Og i Middelhavet har det i flere perioder gått måneder uten tilstedeværelsen av redningsskip. Forskningen vår viser hvordan kriminalisering og det som oppleves som policing fra politi og myndigheter har gjort at mange har forlatt øya, og flere prosjekter har blitt avsluttet fordi det blir for vanskelig og utrygt å arbeide der.
- Men hvor mange hjelpearbeidere er arrestert de siste fem årene?
- Det totale antallet er usikkert, men ifølge en rapport fra 2019 hadde minst 158 hjelpearbeidere vært under etterforskning eller blitt formelt tiltalt for å tilby eller gi humanitær hjelp til flyktninger eller migranter siden 2015. Dét året var det 10 personer under etterforskning, i 2018 var det 104. Men dagens tall er garantert høyere, sier Kjellmo Larsen.
Han mener «kriminaliseringen» er en direkte konsekvens av EUs direktiv fra 2002.
- Dét skulle forhindre menneskesmugling innad i EU, men var vagt formulert. Dermed ble det opp til hvert enkelt land å definere hva som er kriminelt og hva som er humanitær innsats. Dødstallene i Middelhavet viser at dette er en helt uakseptabel poltikk. Så vi kan ikke fortsette å la folk drukne på vei til Europa i et håp om at dette sender et signal til andre. Når man stenger en rute åpnes uansett en annen, og for hver gang blir rutene lengre og farligere.
