Næringslivstopper går sammen om ny bistandsmodell

Konflikten i Syria har tvunget 6,6 millioner mennesker på flukt. 80 prosent har havnet i nabolandene Jordan og Libanon. Det setter stort press på lokalsamfunn og infrastruktur. Et nytt utviklingsprogram tar sikte på å gi yrkesopplæring til 4300 flyktninger og innbyggere i lokalsamfunn med mange flyktninger. 3400 småbedrifter vil få 850 dollar i oppstartstilskudd. Kvinner og ungdom prioriteres.

Prosjektets suksess vurderes ut fra forhåndsbestemte mål om hvor mange av småbedriftene som overlever hvert år, jobbskaping, en målbar bedring av familiers velstand og en økning i forbruk for å dekke grunnleggende behov.

- Vi ser et stort behov for å utvikle og støtte initiativer som skaper næringsutvikling og arbeidsplasser i lokalsamfunn som er berørt av flyktningsituasjonen i Midtøsten. Dette er et banebrytende samarbeid som involverer både offentlig og privat kapital, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Insentiv til bedre bistand

Han mener dette er et godt eksempel på framtidas bistand. IKEA-stiftelsen har i tre år arbeidet med belgiske KOIS om å utforme den nye finansieringsmodellen.

- Vi utviklet en modell som enkelt sagt dreier seg om å finne private «impact» investorer som finansierer midler til et prosjekt, som i dette tilfelle dreier seg om å skape jobber for flyktninger og lokalbefolkningen i Jordan for at de skal kunne hjelpe seg selv til en bedre framtid. Underveis vurderes graden av suksess til prosjektet. Dersom prosjektet har en stor grad av suksess gitt bestemte kriterier, vil investorene hente ut mere penger. Partneren som gjennomfører prosjektet vil få en bonus fordi de skaper bedre resultater med de midlene de har fått tilgjengelig, forklarer Heggenes til Bistandsaktuelt.

Han mener at dette vil kunne få flere positive effekter.

- Det ene er at man forhåpentligvis fremskaffer mer kapital fra privat sektor til å hjelpe mennesker som trenger det. Ved å samtidig premiere suksess og gode resultater tror vi at det kan skape et insentiv for å drive bedre utviklingsarbeid, samtidig som vi framskaffer mer kapital for å oppnå bærekraftsmålene enn vi ellers hadde gjort, sier Heggenes.

Private investorer

Det norske familieeide investeringsselskapet Ferd, ledet av Johan H. Andresen, er med på investorsiden i det nye prosjektet.

- Hva var det som overbeviste Ferd at dette var et prosjekt som er liv laga?

- Når du gir folk mulighet til å skape en ny framtid for seg selv, så tar de den, uansett hvor de er. Om det er kvinner på landsbygda i India eller bønder i Indonesia. Får de finansiell mulighet, sammen med noe opplæring og ferdigheter, kan de endre noe. Vi kan ikke endre noe dersom ikke de vil. Vi må legge til rette gjennom vår partner Near East Foundation, som gjennomfører programmet på bakken, sier Andresen til Bistandsaktuelt.

- Vi har troen på dette rent filosofisk. Det er en enorm styrke for oss at IKEA og KOIS allerede har designet noe som vi kan bruke. Det gir oss trygghet at dette er et instrument som er bra, men som også kan gjentas. At vi kan gå en syklus nummer to i Jordan eller et annet sted.

- Det har vært en stor svakhet ved noen av de andre impact-fondene at de er blitt så dyre å designe innledningsvis og så vellykkede at det ikke har vært nødvendig å gjøre en runde to. Akkurat her så vil vi ikke gå tom for folk på bakken. Det er dessverre hele tiden nye flyktninger, sier Andresen.

Han ser det som en fordel at Norad er med på samarbeidet.

- Vi kunne ha løpt rundt og banket på hos flere stiftelser, og ville kanskje måttet sparke noen i leggen, men Norad øker potensialet for at dette kan få en troverdighet både i Norge og internasjonalt, sier Andresen.

Bærekraftsmålene

Norad-sjefen mener det er helt avgjørende å mobilisere flere midler fra næringslivet for å nå FNs bærekraftsmål. Men at dette er krevende.

- Vi klarer ikke å få til de store framskrittene som trengs i verden uten at vi klarer å mobilisere mer privatkapital, sier Solhjell til Bistandsaktuelt. Også for Norad er dette et prøveprosjekt.

- Det er alltid en risiko for at vi ikke oppnår det vi skal, men det har vi i all bistand. Det er alltid vanskelig å få til ting. Dersom vi får det til i Jordan bruker vi i Norad litt mer penger enn viss vi ikke får det til. Vi opplever det slik at noen andre tar risikoen, mobiliserer en del privatkapital og så går vi inn i en liten skala. Vi vil teste og vurdere, sier Solhjell.

Dersom prosjektet blir vellykket vil Norad vurdere å gå inn i slike prosjekter i en helt annen skala.

Nye finansieringsmåter kjent som Development Impact Bonds brukes for å tiltrekke seg startkapital til utviklingsprosjekter ved at risikoen spres. Denne modellen brukes stadig mer i internasjonal bistand, men dette er første gang den brukes av Norge.

Penger tilgjengelig

Både Andresen og Heggenes mener det er mye kapital tilgjengelig for de riktige prosjektene.

- Det er ofte mer kapital tilgjengelig enn det er tilgang på gode prosjekter. Dette er en pilotmodell som dersom den har suksess kan skaleres opp ved å etablere flere prosjekter i andre land, og av en helt annen skala. Det er ofte lettere å skaffe kapital til prosjekter og modeller som beviselig fungerer, sier Heggenes.

- Hvor mye er det mulig å skalere opp?

- Det kan endre mye av den bistanden vi ser i dag dersom det fungerer etter hensikten. Skalering er nesten ubegrenset dersom dette blir en modell som fler og fler synes fungerer bedre enn en tradisjonell modell der man har en større grad av ansvar for alle aktører for å nå best mulige resultater. Det gjør at man får større impact, og bedre avkastning på hver krone investert, sier Heggenes.

- Det er klart det ligger en begrensning i organisasjonene eller entreprenøren som skal gjøre arbeidet på bakken. De vil kanskje ikke kunne skalere opp like raskt som vi klarer å framskaffe penger. Der ligger en utfordring å finne gode folk til å levere, sier Andresen.

Heggenes mener det er en trend i privat sektor at man ønsker å bidra til noe mer enn å gjøre aksjonærer rike.

- Det vil være en voksende interesse for å engasjere seg i denne type prosjekter om man samtidig kan gjøre det med en fornuftig avkastning. Skalering dreier seg om å bygge en modell som andre kan bruke. Jeg vil ikke se på dette prosjektet som suksess om det bare er dette prosjektet som lykkes. Suksessen ligger i å utvikle en modell som blir akseptert og plukket opp av andre aktører og oppskalert - da er det viktig å ha med respekterte aktører som Norad og Ferd, sier Heggenes.

Slik fungerer modellen for å støtte næringsutvikling i Jordan:

INVESTORENE: 85 millioner kroner (9,8 millioner dollar) i lån gis av norske Ferd og den amerikanske utviklingsbanken US International Development Finance Corporation (DFC). Lånet brukes av Near East Foundation (NEF) UK til å gjennomføre næringsutviklingsprosjekter i Jordan. Programmet går over 4 år.

Dersom småbedriftene og hele prosjektet går bra vil investorene kunne få igjen investeringspengene og en avkastning på maksimum 18 millioner kroner (5,1 prosent avkastning i året).

Men systemet er slik at investorene bare kan tape 20 prosent av investeringen eller rundt 17 millioner kroner.

GIVERNE: Norad, IKEA-stiftelsen og den danske stiftelsen Novo Nordisk Foundation garanterer å dekke 80 prosent av lånebeløpet dersom prosjektet går dårlig. Norad spytter inn 25 millioner kroner, Novo og Ikea-stiftelsen resten. Dersom resultatene er gode vil tilskuddet fra giverne dekke hele lånebeløpet og eventuell avkastning. Dette betales ut når resultatene foreligger.

Prislappen for giverne er på totalt 116 millioner kroner. De dekker kostnadene til en uavhengig evaluator, valutarisiko og andre prosjektkostnader.