Nye rapporter: Nød, gass, heroin og terror i Mosambik

Nye rapporter levner ingen tvil om at president Filipe Nyusi ikke har kontroll over utviklingen i hans hjemprovins Cabo Delgado, helt nord i Mosambik. Det bekymrer nabolandene, som frykter at islamsk inspirert terror vil spre seg over grensene.

De store gassforekomstene under havet utenfor kysten skulle skape utvikling og rikdom. Selskapet Total bygger et stort gassanlegg like sør for byen Palma, og i både Palma og Pemba etableres det nå en utvinningsindustri. Dette skjer i en av de fattigste delene av landet, og misnøyen er stor fordi lokalbefolkningen fortsatt ikke på noen måte har fått tatt del i det gode utviklingen investeringene skulle føre med seg.

Stadig nye angrep

Siden oktober 2017 har grupper som omtales som Al Shabaab angrepet soldater, politi og landsbyer øst i provinsen. Selv om de bruker IS-flagget i videoer som spres på sosiale medier har opprørerne en lokal forankring og få bånd til andre islamistiske grupper. Angrepene har ført til at Total har innstilt alt arbeid i området og trukket sine folk ut.

Siden 2017 har det vært 887 voldstilfeller og minst 1400 sivile er blitt drept. Over 750 000 mennesker er drevet på flukt, viser ferske tall fra Cabo Ligado.

Deres seneste rapport forteller om internt fordrevne som er blitt angrepet av opprørere, og om regjeringssoldater som krever bestikkelser for å gi beskyttelse og hjelp. Regjeringsstyrker har sammen med lokale militsgrupper rykket fram mot opprørerne i noen distrikter, men har måttet trekke seg tilbake til sikre byer ettersom de har ikke fått nok forsyninger.

To ganger i slutten av mai var opprørerne inne i kystlandsbyen Quiwiya like nord for Palma og tente på hus. I mars tok opprørerne kontroll over Palma i over et døgn. Det foregår fortsatt trefninger i deler av byen.

Regjeringen påstår fremdeles at opprøret er drevet av eksterne krefter og avviser at konflikten har røtter i elendige lokale forhold. Dette ble nylig gjentatt på et lukket møte av sentralkomiteen til regjeringspartiet Frelimo.

FN-organisasjoner og Leger uten grenser forteller at myndighetene i Mosambik fortsatt gjør det vanskelig å importere nødhjelp og få visum og reisetillatelser for utenlandske hjelpearbeidere.

Nei til militær hjelp

På et toppmøte i det regionale samarbeidsorganet SADC sa flere land seg villig til å bistå Mosambik militært i kampen mot opprørerne. Det ble utarbeidet en plan for en styrke på 3000 soldater som skulle brukes både på land, langs kysten og i helikoptre. Men Nyusi vegrer seg for å la utenlandske tropper slippe til.

USA har minst 10 militærinstruktører på bakken, og både Portugal og Frankrike lover støtte. I tillegg har private sikkerhetsselskaper fra Russland og Sør-Afrika også bistått Nyusi, uten særlig hell.

Narkotrafikken

Aktivister som bladet Africa Confidential har snakket med sier at hovedgrunnen til at Nyusi ikke ønsker utenlandske soldater på bakken er at det vil kunne forstyrre narkotika-smuglingen i provinsen - som drives av Frelimo-generaler knyttet makonde-stammen. De er sentrale aktører i presidentens maktnettverk.

For ett år siden fryktet organisasjonen Global Inititative Against Transnational Organized Crime, som delvis støttes av Norge, at opprørerne kanskje hadde til hensikt å overta kontrollen over smuglerrutene. Men det har ikke skjedd.

Det har i flere tiår kommet båter med afghansk heroin fra Pakistan og Iran som føres i land nord i Mosambik.

Derifra smugles det meste videre til Sør-Afrika, og derifra til Europa eller USA. I sin ferskest rapporten skriver Global Initiative at situasjonen endret seg da opprørerne tok kontroll over kystbyen Mocimboa da Praia i august i fjor. «Vårt feltarbeid viser at smuglernettverkene nå har skiftet til nyere og tryggere ruter», skriver de. Narkotikaen føres nå i land lenger sør i Pemba, Nacala og Angoche.

Både forskere og USA har påpekt at den mosambikiske forretningsmannen Mohamed Bashir Suleiman er en av de store narkotikaimportørene. Han har sterkere forbindelser til Frelimo-partiet og spesielt Celso Correia, en Nyusi-alliert i regjeringen. Det er også Correia som har oppsyn med ADIN, et internasjonalt støttet fond som etter planen skal fremme utviklingen i nord.

Tanzania avviser flyktninger

Kamphandlingene i Cabo Delgado skaper økte spenninger mellom Mosambik og Tanzania. På den ene siden smugles både våpen og narkotika fra Tanzania og Zanzibar og inn i Mosambik. Men det har også skjedd, minst en gang at opprørere har krysset nordover og inn i Tanzania.

Ifølge FNs høykommissær for flyknninger (UNHCR) er det et større humanitært problem at hundrevis av flyktninger på flukt fra den voldsherjede Cabo Delgado-provinsen i Mosambik nektes innreise i Tanzania. Landet beskyldes av FN for å ha kastet ut over 4000 mosambikiske flyktninger siden september. Ifølge UNHCR inkluderer dette tallet over 1500 mosambikere som har blitt tvangsreturnert siden april.

Redde, utslitte og sultne skal flyktningene, som for det meste er kvinner og barn, ha klynget seg sammen i en provisorisk leir nær grenseposten Negomano inne i Mosambik. Behovet for mat, husly, helsehjelp, rent vann og sanitærtilbud er akutt.

Christian John, en hjelpearbeider for Tanzanias koalisjon for menneskerettighetsforkjempere - Human Rights Defenders Coalition - besøkte leiren for noen uker siden og sier asylsøkerne lever som sild i tønne i falleferdige rønner som har vokst fram de siste månedene, i tillegg til den konstante faren for sykdomsutbrudd.

- Mange av dem er fortsatt traumatiserte og minnene etter alt de har sett og lidd er levende, historier om barn som blir hakket i hjel, kvinner som tortureres og landsbyer brent ned, sier John.

I et intervju med Bistandsaktuelt sier Tanzanias innenriksminister George Simbachawene at asylsøkere fra Mosambik ikke vil bli tillatt i Tanzania dersom de ikke kan bekrefte at de faktisk er flyktninger.

- Vi er nødt til å være veldig forsiktige, for dersom vi holder for åpent og lar for mange komme, vil det gå utover sikkerheten på grensene våre, uttaler han.