Europeiske land forskjellsbehandler flyktninger

16 år gamle Shahran er en av omtrent 100 afghanske flyktninger som nylig ble bedt om å pakke sakene sine og flytte fra innlosjeringene sine i flyktningleiren nær Serres, nord i Hellas. De skal gjøre plass for ukrainske flyktninger.

– Da ukrainerne begynte å ankomme, ble vi bedt om å forlate huset vi bodde i, og de tok oss med til et annet område i leiren, i en skitten konteiner. Hvorfor? sier han til AFPs reporter på stedet.

«Ekte flyktninger»

Innvandringsminister Notis Mitarachi fikk i mars kritikk for å kalle ukrainere «ekte flyktninger».

Den konservative greske regjeringen har sittet ved makta siden 2019. Siden den gang har de styrket grensekontrollen mot Tyrkia for å slå ned på flyktningstrømmen fra sørøst.

Den har også gjort store kutt i velferdsgodene som er tilgjengelige for flyktninger fra Midtøsten, Afrika og Sør-Asia. Mange av dem har slitt med å bli tatt opp i det greske samfunnet i flere år.

Stengte leirer har blitt opprettet på øyene i Egeerhavet og tilgangen til hjelpeorganisasjoner blir strengt kontrollert.

Ukrainere tas imot

Men kun få uker etter at krigen brøt ut i Ukraina, har greske myndigheter utstedt midlertidige oppholdstillatelser til ukrainske flyktninger, som får lov til å bo og jobbe i landet i ett år.

Myndighetene har også lovet å skaffe dem jobber, og påpeker at det er flere enn 140.000 ledige jobber i jordbrukssektoren, og rundt 50.000 i turistindustrien.

Fler enn 18.000 ukrainere har flyktet til Hellas så langt. I landets flyktningleirer bor det 32.600 asylsøkere.

– Det er et tydelig skille mellom ukrainske flyktninger og asylsøkere fra andre land, som har vært der i flere år, eller som fortsetter å ankomme fra Tyrkia, sier Pepi Papadimitriou.

Hun er leder for utdanning ved flyktningleiren Ritsona, nær Aten, der det hovedsakelig bor afghanske familier.

Flere titalls barn i leiren har ikke gått på skole siden de ankom Hellas for tre og et halvt år siden, sier hun.

Forskjellsbehandling

Det er ikke bare Hellas som blir beskyldt for å forskjellsbehandle flyktninger. Amnesty International skriver i en pressemelding at de kan dokumentere at EU-landet Polen, som har tatt imot fler enn 2,5 millioner ukrainske flyktninger, har misbrukt flyktninger fra andre land.

Ifølge Amnesty har polske myndigheter vilkårlig arrestert nesten to tusen asylsøkere som krysset grensa fra Hviterussland i 2021. Mange av dem skal ha blitt utsatt for overgrep, kroppsvisitering i uhygieniske og overfylte mottak, tvungen bedøving og bruk av elektrosjokkpistol.

– Mange asylsøkere som forsøkte å krysse grensa fra Hviterussland til Polen, sitter nå i skitne, overfylte interneringsleirer der vaktene utsetter dem for krenkende behandling og nekter dem kontakt med omverdenen, sier forsker Jelena Sesar i Amnesty.

Hun mener oppførselen til polske myndigheter bærer preg av rasisme og hykleri.

– Denne voldelige og nedverdigende behandlingen står i sterk kontrast til den varme velkomsten Polen tilbyr til fordrevne som kommer fra Ukraina, sier hun.

– Dobbeltmoral

– Solidariteten EU viser overfor ukrainske flyktninger burde være et eksempel til etterfølgelse for alle flyktningkriser, sier kommunikasjonssjef Stella Nanou i den greske delen av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

Leder for flyktninger og migrantrettigheter i Human Rights Watch (HRW), Bill Frelick, sier det er stor forskjell på hvordan ukrainerne blir møtt, sammenlignet med Hellas' angivelige praksis med å utvise flyktninger ulovlig.

– I en tid der Hellas ønsker ukrainere velkommen som «ekte flyktninger,» trykker landet tilbake afghanere og andre som flykter fra lignende krig og vold, sier han i en rapport.

– Dobbeltmoralen gjør narr av de påståtte felles europeiske verdiene som likhet, rettferdighet og menneskeverd, legger han til.

Hellas har hele tiden nektet for at sikkerhetsstyrkene deres utfører ulovlige utkastelser.

I forrige uke opplyste greske myndigheter at en fire måneder lang etterforskning ikke hadde funnet noen beviser for at praksisen er utbredt.