– For å beskytte de mest sårbare må vi få dem ut av landet så fort som mulig

I den nye rapporten «Out of Libya» kritiserer Leger uten grenser FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs migrasjonsbyrå (IOM) det organisasjonen mener er svake og restriktive ordninger for å evakuere mennesker ut av Libya.

Leger uten grenser peker blant annet på at kun personer fra ni land kan registreres for relokalisering ut av den nordafrikanske republikken.

Ifølge IOM er det mellom 700 000 og én million migranter i Libya i dag. De humanitære forholdene i landet går hardt utover flyktninger, migranter og internt fordrevne, og mange er ofre for tortur og vold.

Den eneste veien ut av Libya er over middelhavet. Ferden over havet har de siste årene vært en av verdens dødeligste migrasjonsruter.

I rapporten kommer Leger uten grenser med alternative løsninger, og peker blant annet på at det er åpnet en humanitær korridor med flyvninger fra Libya til Italia. En humanitær korridor gjør at ofre for tortur og vold, samt svært syke personer, kan evakueres raskere.

– Humanitære korridorer som ligner på den som ble åpnet av Italia, er en god modell. En enda bedre modell vil være å tillate at identifiseringen i Libya blir fullt ut drevet av aktører, inkludert frivillige organisasjoner, som ikke lider av UNHCRs begrensninger, samt mottak i tredjeland av spesialiserte frivillige organisasjoner som er i stand til å tilby omsorg av god kvalitet til mennesker som har behov for medisinsk hjelp, og til rehabilitering til torturofre, sier Jérôme Tubiana, Advocacy Manager for Leger uten grenser i Libya, til Bistandsaktuelt.

Systematisk tortur

Libya er transittland for mange flyktninger og migranter som vil til Europa. Ifølge en fersk FN-rapport utsettes flyktninger og migranter som er internert i landet, for grufulle angrep, og flere blir tvunget til å underkaste seg voldtekt i bytte mot mat.

Rapporten beskriver også hvordan flere mennesker har opplevd både «drap, tortur, voldtekt og andre umenneskelige handlinger».

– Hovedutfordringen i Libya i dag er den systematiske torturen migranter og flyktninger blir utsatt for. Så snart de kommer inn i landet, blir de arrestert av, eller solgt til, menneskehandlere som torturerer dem helt til de ringer slektninger eller lokalsamfunnet i hjemlandet for å overbevise dem om å overføre løsepenger, ofte tusenvis av dollar, sier Tubiana i Leger uten grenser.

– De som ikke har mulighet til det, blir internert i måneder eller til og med år, og blir tvunget til å jobbe gratis. Andre bare dør, sier han.

Begrenset

Organisasjonen mener derfor at det må dannes nye evakueringsruter ut av Libya, slik at mennesker blir evakuert raskere og på en tryggere måte.

– For å virkelig beskytte de mest sårbare må vi først og fremst få dem ut av internering og ut av landet så fort som mulig, sier Tubiana.

Han mener evakueringsmetodene UNHCR og IOM bruker, er svært begrenset. Europa og Nord-Amerika tar inn svært få og flyktningstatus gis kun til «særlig utsatte personer» fra ni nasjonaliteter fra Midtøsten og Afrikas Horn, noe som gjør at mange flyktninger blir værende i Libya.

– Mange, selv fra de ni nasjonalitetene, får ikke tilgang til UNHCR-registrering og påfølgende tjenester, og den langsomme prosessen er også grunnen til at mange mennesker foretrekker å risikere livet på sjøen, eller til og med dø på bakken, sier han.

Tubiana mener IOM har en fordel ved at organisasjonen ikke har noen samme type begrensninger når det gjelder antall mennesker eller hvilke nasjonaliteter de kan hjelpe. De har også bedre tilgang, mener han, slik at returflyvningene blir mer effektive.

– Men hvor frivillige de returflyvningene er, er tvilsomt, avslutter Tubiana.

Flertallet greier seg bra

Caroline Gluck, talsperson for FNs høykomissær for flyktninger i Libya, erkjenner at dagliglivet til flyktninger og asylsøkere i Libya er svært utfordrende. Hun forteller at Libya er er utrygt land for flyktninger og at landet mangler et fungerende nasjonalt asylsystem.

– Men flertallet av de flyktningene vi erkjenner som «særlig utsatte personer» (rundt 95 prosent), bor ikke i interneringsleirer og klarer å finne arbeid og forsørge seg selv, sier hun til Bistandsaktuelt.

Gluck forteller at relokalisering av flyktninger er et viktig verktøy som har gjort det mulig å hjelpe tusenvis av mennesker som har vært fanget i Libya. Evakueringsfly er derimot kun tilgjengelig for et lite antall svært sårbare flyktninger.

Ifølge Gluck er 2469 mennesker blitt relokalisert ut av Libya siden 2017, noe som er et tegn på FNs forpliktelse, mener hun.

– Tatt i betraktning at Libya har en svært utfordrende sikkerhetssituasjon og det faktum at det kan være vanskelig for potensielle gjenbosettingsland å gjennomføre alle nødvendige prosesser og kontroller for personer som er kvalifisert for å bli gjenbosatt fra Libya, etablerte vi evakueringstransitmekanismen i Niger i 2017 og deretter i Rwanda i 2019. Dette er viktige livreddende mekanismer, som gjør at vi kan fly ut noen av mest sårbare asylsøkere og flyktningene som er i risiko i Libya.

Siden november 2017 har 3 667 personer blitt evakuert fra Libya til Niger, mens 1075 personer har blitt evakuert fra Libya til Rwanda siden 2019. I tillegg har 997 mennesker blitt evakuert til Italia.

Ærlig om utfordringer

Gluck påpeker at organisasjonen jobber for at alle som søker internasjonal beskyttelse, skal få lov til å registrere seg i Libya.

– I mange år tillot regjeringen i Libya UNHCR å registrere flyktninger fra bare syv nasjonaliteter (som utgjorde hoveddelen av asylsøkere i Libya), et antall som ble utvidet til ni i de senere år.

– UNHCR fortsetter å gå inn for alle som søker internasjonal beskyttelse for å få lov til å registrere seg hos organisasjonen i Libya. Til tross for lov for å registrere bare ni nasjonaliteter, registrerer UNHCR unntaksvis et svært begrenset antall flyktninger fra andre nasjonaliteter når de viser seg å være ekstremt sårbare og det vurderes at de må flyttes ut av Libya umiddelbart.

– Hva tenker du om MSFs kritikk?

– Vi har alltid vært ærlige om utfordringene vi står overfor i Libya. Det er imidlertid UNHCR som er det eneste FN-organet som har mandat til å gi beskyttelse til flyktninger, asylsøkere og fordrevne. Vi opererer under et humanitært imperativ, og hjelpen vi gir, er livreddende. Vi jobber for å prøve å utvikle et bredere beskyttelsesområde i Libya. Til tross for alle de etiske dilemmaene og risikoene vi står overfor, mener vi at dersom vi forlater Libya, vil hverdagen til flyktninger og asylsøkere være langt verre enn den er i dag.