– Et tegn på verdens urettferdighet

Onsdag morgen inviterte Pressens Hus og Flyktninghjelpen til debatt om mediedekningen av kriser på det afrikanske kontinent. I tillegg til Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland var Tomm Kristiansen, tidligere Afrika-korrespondent for NRK, Rahwa Tilahun Yohaness, redaktør for Afrika.no og Nilas Johnsen, fagleder for utenriks i VG til stede. Debattleder var Fredrik Græsvik, utenriksjournalist i TV2.

Generalsekretær Jan Egeland mener at Flytkninghjelpens liste — som presenteres år etter år — viser forskjellene i verden.

– Dette er et tegn på verdens urettferdighet. At et menneskeliv i Afrika måles som mindre verdt enn et menneskeliv i Europa, men også i Midtøsten og andre steder. Sånn må det ikke være. Vi må sloss mot dette, sier Egeland til Bistandsaktuelt.

Gjort en feil

Flyktninghjelpens årlige liste over verdens mest neglisjerte fluktkriser viser at de aller fleste som er på flukt i verden i dag, er fra afrikanske land. Listen er basert på tre kriterier: mangel på medieoppmerksomhet, mangel på finansiering og mangel på internasjonale politiske og diplomatiske initiativer.

Flyktninghjelpens generalsekretær har forståelse for vesentlighetskriteriet i norsk journalistikk, og peker på at det er slik i hele verden: Folk i Libanon er mer interessert i Syria-konflikten enn de er i Ukraina-konflikten. Likevel bør norske mediehus klare å trekke lesere fordi konfliktene i Afrika påvirker en hel verden, mener han.

– Man må rett og slett få frem at dette er store, dramatiske, vanskelige, viktige spørsmål for oss. Det er ikke små historier blant små folk som betyr lite for oss. Det betyr noe at det største landet i Afrika har 27 millioner mennesker som går inn i en sultkatastrofe. Det er en svær sak, også for oss, fordi vi bor på samme kloden. Det er klart at det også har nærhet, sier Egeland.

– Hvis redaksjoner ikke har mulighet og ressurser til å sende et helt reportasjeteam for å dekke hendelser i Afrika, hvordan skal man få til et samarbeid mellom mediehus og humanitære organisasjoner uten at det blir et "salg" og en promotering av den jobben de humanitære organisasjonene gjør?

– Organisasjonene har gjort en feil ved at vi skal selge oss selv og vårt arbeid og vårt behov for penger. Det vi må gjøre, er å fortelle sannheten om Kongo, og så får det komme i andre rekke hvilke organisasjoner som er der, og hva vi gjør. Men — at hvert menneske i dyp nød i Kongo , at vi har en dollar i uken per person i nød i Kongo, mens vi har det hundredobbelte i Ukraina, det er viktig å få frem, sier han.

Enormt gap

På toppen av rangeringen er DR Kongo, Burkina Faso, Kamerun og Sør-Sudan. Deretter peker Flyktninghjelpen mot fluktkrisen i Tsjad, Mali, Sudan, Nigeria, Burundi og Etiopia.

DR Kongo har toppet listen to ganger tidligere (2017 og 2020) og ble nummer to på listen i 2016, 2018 og 2019.

Hjelpen som ble gitt til DR Kongo i fjor tilsvarer mindre enn en dollar i uken per person i nød. Til sammenligning ble nødhjelpsapellen for Ukraina fullfinansiert samme dagen som den ble lansert.

– Krigen i Ukraina har vist det enorme gapet mellom det som er mulig når det internasjonale samfunnet samler seg bak en krise, og den daglige virkeligheten for millioner av mennesker som lider i stillhet på det afrikanske kontinentet, sier Egeland.

Skjevheten kommer også med en enorm kostnad, mener Egeland. Liv som kunne ha vært reddet, går tapt og konflikter får lov til å utvikle seg til langvarige kriser.

LES OGSÅ: I skyggen av Ukraina: Her er verdens største fluktkriser

Ekstraordinær situasjon

Nilas Johnsen er fagleder for VGs utenriksdekning. Han mener Flyktninghjelpens liste er en årlig påminnelse om kriser VG burde ha dekket mer. Likevel understreker Johnsen at det er flere grunner til at konfliktene på det afrikanske kontinentet har havnet ekstra mye i skyggen i de siste årene.

– Situasjonen er helt ekstraordinær nå. Vi har hatt over to år med en pandemi som har tatt mye fokus og samtidig gjort det vanskelig å reise på reportasjereiser. Og så kommer den største krigen i Europa på flere tiår, en krig og en konflikt mellom vesten og Russland, som er på et nivå som verden ikke har sett på lenge. Interessen er svært stor rundt den krisen, og det beslaglegger mye redaksjonelle ressurser, sier han til Bistandsaktuelt, før han fortsetter:

– Samtidig ønsker vi å sette mer fokus på de viktigste krisene i Afrika, men vi kan ikke ha fokus på alle. Dessverre er det et kontinent med mange kriser på samme tid, så vi må gjøre en journalistisk vurdering av hvilke vi skal gå dypere inn i. Krigen i Etiopia og fremveksten av IS i Sahel-landene er to saksfelt vi bør dekke bedre. I Kongo er det mange kriser på samme tid, men listen til Flyktninghjelpen understreker at vi også bør dekke disse grundigere.

For å dra flere lesere inn konfliktene i Afrika, er man avhengig av å få frem det menneskelige aspektet i en krise, mener han.

– Vi må komme tett nok på ofrene for krig, konflikt og naturkatastrofer til at vi kan fortelle en historie. Og når vi gjør det, så er det ofte i form av spesielt gode bilder og menneskemøter.

Særlig handler det om å få gode bilder, tror han. Kommer man i tillegg tett på menneskeskjebnene, kan det lille bildet man skaper fortelle en historie om en større konflikt. Det kan bidra til at interessen hos leserne vekkes, mener han.

Trenger midler

Rahwa Tilahun Yohaness er redaktør for Afrika.no, et nettmagasin om Afrika og det afrikanske. Hun mener at små mediehus er nødt til å få mer penger og ressurser for å kunne nå ut til flere lesere.

– Med mer midler har vi også ressurser til å dekke mer, sier hun.

Hun tror at den største utfordringen er at leserbasen til små mediehus er liten, og at hovedutfordringen er å trekke inn nye lesere med mindre førstehåndskunnskap om det afrikanske kontinentet.

– Det er ikke så mange som vet at vi finnes, engang. De som er våre største leserbase er folk som er allerede ganske oppdatert i ting som skjer på kontinentet. Folk som har faglig interesse for kontinentet, bistand, flyktninger, og så videre. Det gjør at vi må lage mer stoff med mer variasjon, som kan trekke flere lesere inn. Men — det klarer vi ikke uten mer midler til det, sier hun.

Neglisjert i DR Kongo

Siden november i fjor har det vært en drastisk økning i angrep på internt fordrevne i Øst-Kongo. Landet har også vært rammet av en rekke vedvarende konflikter, noe som har ført til at 5,5 millioner mennesker er fordrevet og en tredjedel av befolkningen sulter.

– Kongo har blitt et lærebokeksempel på neglisjering. Det er en av de verste humanitære krisene i dette århundret, men makthavere i og utenfor Afrika som kan skape endringer, fortsetter å lukke øynene for de brutale og målrettede angrepene på sivile som ødelegger hele lokalsamfunn, sier Egeland.

Kongo er ikke alene om å være rammet av økende sult. Et flertall av landene på årets liste er rammet av alvorlig sult, og matsikkerhetssituasjonen har blitt forverret av stigende hvete- og drivstoffpriser forårsaket av krigen i Ukraina.

– Vi kan ikke la FN, skolebarn i fattige land og kriserammede afrikanske familier bære kostnadene for flukt-krisen i Europa. Norge, som tjener tusen milliarder på økt oljepris, må ikke flytte penger fra verdens fattigste til mottak av ukrainske flyktninger i norske kommuner, sier Egeland.