Rekordmange på flukt i eget land

Utviklingen de siste årene har vært dramatisk. Tallet på internt fordrevne er mer enn doblet siden 2019, og økningen det siste året har vært på 20 prosent, viser en rapport fra Flyktninghjelpen.

– Konflikter og katastrofer la seg på toppen av hverandre i fjor, forverret situasjonen for mange allerede sårbare mennesker og førte til fluktkriser i en skala vi aldri før har sett maken til, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Krig og konflikt

I rapporten går det fram at drøyt 60 millioner mennesker måtte flykte og forflyttet seg i eget land i fjor. Det var en økning på hele 60 prosent fra året før, og også dette var en dyster rekord.

Krig og konflikt tvang 28,3 millioner mennesker på flukt i 65 land, mens naturkatastrofer gjorde at 8,7 millioner mennesker levde som internt fordrevne i 88 land.

Selv om det verden over lever mennesker på flukt i eget land, er det ti land som står for flest internt fordrevne, viser rapporten. Det er Syria, Afghanistan, Kongo, Ukraina, Colombia, Etiopia, Jemen, Nigeria, Somalia og Sudan.

Flere av disse landene opplevde i fjor overlappende katastrofer noe som tvang mange internt fordrevne til på nytt å legge ut på vandring.

Akutt matusikkerhet

Mange av internflyktningene ble også ekstra hardt rammet som følge av at krigen i Ukraina fikk prisene på matvarer til å skyte i været.

Kongo, Nigeria, Afghanistan, Etiopia og Jemen hadde den høyeste andelen innbyggere som opplevde akutt matusikkerhet i 2022, og dette er land som til sammen også har over 26 millioner internt fordrevne, går det fram av rapporten.

– Tre av fire land som opplever matsikkerhetskriser, hadde internt fordrevne, konstaterer Egeland i forordet til rapporten.

Krigsflyktninger i Ukraina

Blant dem som ble fordrevet som følge av krig og konflikt, var det flest i Ukraina. Der ble 16,9 millioner mennesker tvunget ut på vandring i fjor, og ved utgangen av året levde drøyt 5,9 millioner av dem fortsatt som internt fordrevet. Kongo, Etiopia og Myanmar fulgte på de neste plassene.

Blant dem som ble fordrevet av naturkatastrofer var det flest i Pakistan, der flom tvang over 8,2 millioner mennesker ut på vandring. Ved utgangen av 2022 hadde drøyt 1 million av dem ikke kunnet vende tilbake til sine hjem.

På Filippinene tvang ekstremvær over 5,4 millioner mennesker på flukt, mens over 3,6 millioner ble internt fordrevet av samme grunn i Kina.

Flest i Afrika

Samlet sett var det likevel Afrika sør for Sahara som hadde flest internt fordrevne, 31,7 millioner mennesker. Det utgjør 45 prosent av alle internt fordrevne i verden. 28 millioner levde som internt fordrevne som følge av krig og konflikt i regionen, og 3,7 millioner som følge av naturkatastrofer.

Kongo toppet lista med nærmere 5,7 millioner internt fordrevne som følge av væpnet konflikt og drøyt 280.000 som følge av naturkatastrofer.

Etiopia hadde nærmere 3,9 millioner internflyktninger som følge av krig og ytterligere 700.000 som følge av naturkatastrofer. I Nigeria var nærmere internt fordrevet som følge av væpnet konflikt og ytterligere 850.000 som følge av katastrofer. Somalia hadde nærmere 3,9 millioner interne krigsflyktninger.

Midtøsten og Asia

12,8 millioner, eller 18 prosent av verdens internflyktninger befant seg i fjor i Midtøsten og Nord-Afrika, så å si alle som følge av krig og konflikt.

Nærmere 6,9 millioner syrere levde på flukt i eget land, mens det var over 4,5 millioner internt fordrevne i Jemen og nærmere 1,2 millioner i Irak.

I Øst-Asia og Stillehavsregionen levde 2,6 millioner mennesker på flukt i eget land, flest i Myanmar der det ifølge rapporten var rundt 1,5 millioner interne krigsflyktninger.

I det øvrige Asia levde 8,8 millioner som flyktninger i eget land. I Afghanistan var nærmere 4,4 millioner internt fordrevet som følge av krig og ytterligere 2,2 millioner som følge av naturkatastrofer.

I Pakistan var over 1 million drevet på flukt som følge av flom, mens det var drøyt 600.000 internflyktninger i India og drøyt 400.000 i Bangladesh.

Amerika

6,7 millioner mennesker levde også som internt fordrevne i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og Nord-Amerika, flest i Colombia der det var nesten 4,8 millioner.

I USA var nærmere 550.000 internt fordrevet som følge av naturkatastrofer, mens nærmere 390.000 levde på flukt i Mexico som følge av væpnet konflikt i landet.

– Konflikt og vold fører til at flest internt fordrevne og er også hovedårsak til akutt matusikkerhet globalt, blant annet fordi matproduksjon og leveranser blir rammet, konstaterer rapporten,

Mange internt fordrevne har levd lenge på flukt og under ekstrem matusikkerhet, men mangel på solide data om dem gjør det også vanskelig å hjelpe dem, medgir Jan Egeland.