Småskalafiskere rammes av WTO-forslag

Intensjonen med avtalen som skal behandles på ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon (WTO), er å motvirke den alvorlige situasjonen i verdens overfiskede hav. I dag ser man at subsidier kan bidra til og tilrettelegge for mer overfiske, og det har derfor blitt løftet et ønske om å fjerne dem.

Elise Åsnes

Leder i Spire

Forhandlingene rundt avtalen om fiskerisubsidier har foregått lenge, men fikk ny giv gjennom bærekraftsmålene. I bærekraftsmål 14 delmål 6 gis WTO mandat om å «forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, og fjerne subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske». I delmålene er det også lagt vekt på at en «... særskilt og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier». Men slik avtalen ser ut i dag, ser den heller ut til å bli ekstremt urettferdig.

Alarmen ringer

Å gjøre noe med overfiske er helt vesentlig – men alle alarmer ringer når denne saken skal behandles i WTO. WTO har nemlig en lang historie for å favorisere de mektigste. Slik avtaleforslaget ser ut i dag, skiller den seg ikke ut i WTOs lange historie med ujevne maktforhold og økende forskjeller.

I praksis vil avtalen slik den foreligger i dag, gi flere unntak og fleksibilitet til de store industrielle flåtene, samtidig som den vil hindre at småskalafiskere i det globale sør blir subsidiert. Småskalafiskere er noen av de mest sårbare i fiskerisektoren, og mange er helt avhengige av statlige subsidier for å overleve. Dessuten er disse småskalafiskerne også dem som er minst ansvarlig for den alvorlige situasjonen i verdens fiskebestander.

Den særskilte og differensierte behandlingen som skulle være til fordel for det globale sør i bærekraftsmålene, er altså snudd helt på hodet: Nå er det storskala-fiskeflåtene som favoriseres.

Forsterker skjevheten

Skal en avtale om å hindre overfiske faktisk være rettferdig og sikre at den fungerer, må den ta på alvor at det er land i det globale nord og de store trålerne som har det historiske ansvaret for overfiskingen. En avtale kan derfor ikke undergrave kapasiteten til småskalafiskere og -fiskesamfunn i det globale sør.

Ministrene må sørge for at forbudet mot fiskerisubsidier retter seg mot dem som har det største historiske ansvaret for overfiske og utarming av bestander: de store industriflåtene må reguleres, ikke småskalafiskerne. Om avtalen ikke endres, vil skjevheten i fiskeribransjen kun forsterkes.