Stemmer ikke at norsk fiskeribistand ikke gir resultater

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Jorun Nossum

Leder for Hav-seksjonen i Norad

Merete Tandstad

Koordinator for Nansen-programmet, FNs organisasjon for ernæring og landbruk

Peter Haugan

Fagdirektør i Havforskningsinstituttet

Nansen-programmet er helt unikt i norsk bistand. Gjennom stabil innsats og solide relasjoner med partnerlandene og regionale organisasjoner har programmet tilpasset seg globale endringer og utviklingslands skiftende behov. Nansen-programmet er også anerkjent som et flaggskip i FNs tiår for havforskning for bærekraftig utvikling 2021– 2030.

En nylig gjennomført evaluering konkluderer med at det er gode resultater innen fiskeriforskning og kapasitetsbygging, men mangelfulle resultater når det gjelder forvaltning av fiskeriressursene og effekter på redusert fattigdom og bedre matsikkerhet i partnerlandene. Dette ønsker vi å nyansere.

Les også: Fiskeribistandens mangelfulle resultater

Tar tid før man ser resultatene

Nansen-programmets hovedmål er å støtte utviklingsland i å utnytte sine marine ressurser bærekraftig. Programmet bidrar til dette gjennom å bygge opp kunnskap og støtte landene i å innføre en kunnskapsbasert, helhetlig og bærekraftig fiskeriforvaltning. Dette er imidlertid avhengig av mange faktorer i partnerlandene og ikke minst politisk vilje.

Norad er innstilt på at det vil ta tid før programmets resultater vil kunne måles i form av bidrag til forbedret matsikkerhet og fattigdomsreduksjon.

Fattigdomsreduksjon er et mål som innebærer betydelig mer enn hva ett forskningsfartøy og ett norsk-støttet samarbeidsprosjekt om fiskeri- og havressurser kan ta ansvar for. Siden 2017 har derfor ikke fattigdomsreduksjon lenger vært en direkte målsetning for programmet, men naturligvis koblet til målet om matsikkerhet.

Å måle resultater i form av forbedret matsikkerhet er også krevende. Det er ikke lett å anslå hvor bærekraftig fiskeriene ville ha vært, og hvordan fangsten ville blitt brukt om ikke Nansen-programmet hadde eksistert. Men mye tyder på at en langsiktig innsats som Nansen-programmet, hvor kunnskap og gjensidig tillit er bygd opp gjennom årtier, er vesentlig.

Gode resultater i ulike land

I Mosambik, Namibia og Angola har for eksempel programmet bidratt til å bygge et system for fiskeriforvaltning som fungerer godt også etter at norsk samarbeid er faset ut.

Gjennom Nansen-programmet er det etablert viktige regionale samarbeidsmekanismer for fiskeriforvaltning på tross av langvarig rivalisering. Et eksempel er oppbyggingen av Benguela Current Convention, som er den eneste kommisjonen på tvers av sektorer for marin forvaltning i Afrika, der tre land som tidligere har vært i konflikt samarbeider tett om forvaltning av marine ressurser. Videre er nasjonale og regionale institusjoner styrket i de fleste afrikanske kyststater som en følge av samarbeidet.

I evalueringen hevdes det at Dr. Fridtjof Nansen har vært til lite nytte for land med fattige kystsamfunn som fisker i kystnære strøk. Men fartøyet er bygget som et forskningsskip for farvann dypere enn 20 meter og fokuserer derfor ikke på småskalafiske direkte. Allikevel er toktene også direkte relevante for småskalafiskerier, hvor den delte sardinellabestanden i Vest-Afrika er ett av flere eksempler. Programmet støtter dessuten utvikling og implementering av forvaltningsplaner i flere land, som omfatter småskalafiskerier, i tillegg til å bygge faglig kapasitet på alle nivåer.

I en ny fase av programmet vil det legges mer vekt på å fremme og synliggjøre sterkere kobling til matsikkerhet og relaterte aktiviteter på land, spesielt der Norge har betydelig innsats i land.

Data som ikke finnes andre steder

Ved hjelp av forskningsfartøyet Dr. Fridtjof Nansen er det samlet inn verdifull informasjon om ulike arter, fiskebestander og miljø i ulike havområder. Forskningsskipet Dr Fridtjof Nansen samler inn data i noen av de minst utforskede og overvåkede havområdene i verden, og for noen land har dataene fra Nansen-programmet vært de eneste dataene de har om livet under overflaten i egne farvann.

Forskning som er gjort i tidsserier gir kunnskap om utviklingen over tid er uvurderlig. De kan aldri kjøpes eller innhentes senere. Kunnskap om fiskeriressursene i egne farvann utgjør et stort potensial for et lands bærekraftig utvikling. Det er norsk fiskerihistorie et godt eksempel på, og den historien er også grunnen til at norsk kompetanse og erfaring er etterspurt av våre samarbeidsland.

Kunnskapene fra forskningstoktene blir også satt sammen med annen informasjon om fiskeriene for å støtte opp om regionale bestandsvurderinger og rådgivning. For mange land er det fortsatt en utfordring å virkelig kunne nyttiggjøre seg av denne kunnskapen for å sikre en forsvarlig forvaltning. Det er en hovedmålsetting med programmet, og noe det jobbes systematisk med.

Nye retningslinjer kommer

Vi er enig i at programmets endringsteori kan videreutvikles. Arbeidet med dette er allerede godt i gang, og vil være klart for den nye programperioden fra 2024.

Evalueringen peker på at Nansen-programmets retningslinjer for håndtering av dataene er for restriktiv og begrenser bruken av innsamlede data. De tre programpartnernes holdning er at det bør tilstrebes størst mulig åpenhet og tilgjengelighet til dataene som samles inn gjennom programmet.

Nansen-programmet er imidlertid også et utviklingsprogram, og det er viktig at dette gjøres sammen med partnerlandene som eier dataene, og som har lite kapasitet til å analysere og bruke dem selv så raskt som land med betydelig mer kapasitet. Å styrke landenes kapasitet på dette området er derfor en viktig del av programmet og må ses i sammenheng med retningslinjene for håndtering av data.

Norad har bedt programpartnerne om å revidere retningslinjene i samråd med partnerlandene for å sikre en best mulig bruk av dataene i fiskeri- og havforvaltningen. Denne prosessen er godt i gang og nye retningslinjer for data forventes å være klar til oppstart av neste fase av programmet i 2024.

Vi jobber også kontinuerlig med institusjonsbygging i samspill med utvikling av individuell kompetanse og forholdene rundt institusjonene.

Norsk fiskeribistand holder stø kurs. Evalueringer er med på å gjøre oss enda bedre. Vi tar med oss anbefalingene fra evalueringsavdelingen. Samtidig ser vi det som en svakhet ved evalueringen at det ikke er gjennomført noe feltarbeid på grunn av koronapandemien, at flere sentrale personer i programmet ikke har vært intervjuet, og at det ikke fremkommer hva de intervjuede er blitt spurt om, eller hvor omfattende intervjuene har vært. Noen av konklusjonene i rapporten ser ut til å være basert på en serie funn som er utledet fra et ganske lite antall svar. Dette mener vi potensielt kan føre til uheldige skjevheter i konklusjonene og anbefalingene.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.