Hva skjer med trygden vår?

70 kroner i måneden - hva betyr vel egentlig det? Ganske mye, egentlig, lyder svaret fra de eldre.

For enkelte fattige eldre i Uganda har det månedlige bidraget vært forskjellen på å sulte eller å ha mat på bordet. For andre har det vært muligheten til å skaffe seg nødvendige medisiner, kjøpe ei geit eller investere i et nytt tak som kan holde regnvannet ute av boligen.

– Når jeg får denne utbetalingen, så blir jeg alltid glad. Jeg kan kjøpe melk og all den maten jeg har lengtet etter, sier 83-årige Deborah Nakazibue som vi møter i en bydel i hovedstaden Kampala.

Hun sparer likevel litt barnebarnet på åtte år og ti prosent som hun gir til den lokale kirken. – Jeg tror det er Gud som har sendt meg disse pengene, sier hun.

Økonomiske ringvirkninger

Forskere har funnet at den statlige støtteordningen har hatt en betydelig effekt på folks liv i Uganda – og særlig på landsbygda der de fleste eldre er bosatt. Lokalsamfunnene har på sin side jublet over de økonomiske ringvirkningene. På payday for aldertrygden er det fullt av folk på markedet som venter på å få omsatt sine varer. Trygden fører også til at eldre etterspør arbeidskraft når jorda deres skal dyrkes.

Et lite frø som kan spire?

I et land der velferdsordninger har vært nærmest ikke-eksisterende har alderstrygden vært en svært populær nyskapning. Folk som så at ordningen ble etablert i ett distrikt, krevde raskt av sine politikere at de også skulle tilgodeses.

Den har skapt forventninger til utbygging av et bedre sosialt sikkerhetsnett for eldre. Og har gitt grobunn for andre initiativer innenfor sosialstøtte.

Alderstrygden kan være det første lille frøet som etter hvert kan spire og bli til en velferdsstat med gode sosiale ordninger for sårbare grupper. Og samtidig redusere behovet for bistand utenfra.

I forvaltningen har embetsmenn planene klare for utvidelse av ordningen. Mens dagens aldersgrense på nasjonalt nivå er satt til 80 år, er planen å senke aldersgrensen til 60, 65, 70 eller 75 år – alt etter som hva statskassen i det fattige landet kan ha rom for. Det har også vært planer om å øke summen som utbetales – fra 25 000 shilling (om lag 70 kroner) per måned til noe som gir litt romsligere økonomisk hverdag for de eldre.

Har Uganda egentlig råd?

Men motkreftene og de skeptiske stemmene er også til stede. Har Uganda egentlig råd til dette? Etter to år med covid-19, omfattende nedstengninger og de nye negative ringvirkningene av krigen i Ukraina er mye usikkert.

– Vi har hatt store planer, men alt avhenger jo av penger. Jeg er bekymret for utviklingen. Finansdepartementet har foreløpig ikke villet si noe om ordningens videre skjebne, sier Flavia Kabahenda Rwabuhoro, leder av sosialkomiteen i parlamentet og en ivrig forkjemper for ulike sårbare grupper i samfunnet.

Bekymringen hennes for de eldre gjorde at hun for to uker siden stilte spørsmål til finansministeren – om å redegjøre for den videre finansiering av alderstrygden.

– Uklarheten i denne saken har vart for lenge. Jeg krevde at ministeren kommer tilbake til parlamentet og gir sitt svar i løpet av to uker. Først når vi vet om det er penger til å opprettholde dagens ordning, vil det være meningsfylt å spørre om forbedringer og videreutvikling, sier den profilerte og erfarne politikeren fra regjeringspartiet National Resistance Movement (NRM).

Hun forteller at mens finansministeren tidligere har vært imot hele alderstrygdordningen, foreslo komiteen hun leder en forsiktig utvidelse gjennom å senke aldersgrensen til 75 år og å øke månedsbeløpet til 30 000 shilling (om lag 80 kroner).

Fire av ti eldre lever i fattigdom

Omlag 40 prosent av eldre over 60 år i Uganda lever under den internasjonale fattigdomsgrensen, og inntekten deres synker med økende alder. Fattigdommen blant de eldre i samfunnet er nært til arbeidsevne, helse, utdanning og bosted. De aller fleste eldre er bosatt på landsbygda. Kroppene deres er preget av et langt og hardt liv med å grave og hakke i jorda - og av perioder med lite mat.

Samtidig er samfunnet og dets normer i endring. Mens det tidligere var vanlig at de eldre ble tatt vare på av en storfamilie (extended family), har det med årene blitt vanligere at den yngre generasjonen søker til byene. Der har de håp om å få seg en bedre utdanning og jobber som er mer lønnsomme enn som småbønder på landsbygda.

Mange unge foreldre lar barn være igjen hos besteforeldrene, mens de prøver ut livet i byene. Det har ofte gitt de eldre enda større økonomiske utfordringer.

Betydelig effekt på fattigdom

Britiske og ugandiske forskere har fulgt introduksjonen av alderstrygden (Senior Citizens Grant) i Uganda nøye, blant annet for å se på effekter på levekår. Hensikten er også å sikre landets politikere et godt beslutningsgrunnlag for videre utbygging av denne og andre kontantstøtteordninger.

Her er noen av funnene:

* Eldre over 60 år utgjør 4,3 prosent av Ugandas befolkning. Over 98 prosent bor utenfor hovedstaden Kampala og over 54 prosent er kvinner. Over halvparten kan ikke lese og skrive.

* I en av seks husholdninger med eldre har de eldre forsørgeransvar for barn under 18 år, uten at barnas foreldre er tilstede i husholdningen. Forholdet skyldes i liten grad at foreldrene er døde. Over 77 prosent av barna har foreldre som er i live.

* I husholdninger med eldre som mottar alderstrygd øker andelen barn som fullfører barne- og ungdomsskolen, mens omfanget av barnearbeid blir redusert.

* Støttebeløpet bidrar til en betydelig forbedring i fattige husholdningers livssituasjon, viser forskningen.

* I husholdninger som mottar kontantstøtte i form av alderstrygd øker husholdningsutgiftene i gjennomsnitt med 33 prosent.

* Husholdninger som rapporterte at de ikke hadde opplevd sult økte fra 45 til 62 prosent.

* Forskningen viser at alderspensjonen bidrar til å gi eldre en høyere status i sine husholdninger og at de er mindre utsatt for vold og overgrep.

* Ved en reduksjon av aldersgrensen for å motta trygden til 65 år er det estimert at fattigdomsraten blant eldre ville falle med 20 prosent. Dersom man samtidig økte beløpet til 40.000 ugandiske shilling ville fattigdommen blant eldre falle med 35 prosent.

Les mer her: The State of Older Persons in Uganda - Situational analysis report

Kilde: Ministry of Gender, Labour and Social Development / Development Pathways, UK

Bistandsstøtte i pilotfase

Storbritannia og Irland har støttet ulike sider ved alderstrygdordningen helt siden den ble etablert som en prøveordning i 2010. I starten støttet bistandsgiverne både administrative utgifter, forundersøkelser og et pilotprosjekt i flere distrikter. I den siste perioden har de to bistandsgiverne kun støttet enkelte administrative kostnader ved alderstrygden, mens den ugandiske staten har dekket selve alderstrygden.

En talsperson for den britiske ambassaden i Kampala bekrefter i en e-post til Bistandsaktuelt at Storbritannia vil trekke seg ut i juni og at det videre ansvaret for finansieringen nå ligger hos den ugandiske staten – i tråd med tidligere avtaler.

Også Ugandas departement for kjønn, arbeid og sosial utvikling venter spent på hva landets finansminister har å tilby. Departementet opplyste sist uke at man anslår et budsjettbehov på 120 milliarder shilling (om lag 320 millioner kroner) for alderstrygden kommende budsjettår 2022-23. Dette tilsvarer under 3 promille av statlige utgifter.

Har Uganda råd til dette?

Fremstående økonomer vi snakker med i Kampala uttrykker likevel tvil om alderstrygden er økonomisk bærekraftig for landet - selv på dagens nivå. Uganda har i perioden 2009-21 hatt en økonomisk vekst på omlag 5 prosent per år. Veksten gikk noe ned under koronapandemien, men har tatt seg opp igjen de siste månedene. Det er forventet en vekst på 5,5 prosent i 2022 og 6 prosent i 2023. Krigen i Ukraina og dens innvirkning på petroleums-, kunstgjødsel- og matvareimport har imidlertid skapt usikkerhet om anslaget.

Det vedtatte statsbudsjettet for budsjettåret 2021-22 er på 44 800 mrd. shilling (omlag 120 mrd. kroner), mens internasjonal bistand utgjør omlag 10 500 mrd. shilling (omlag 28 mrd. kroner).

Alderstrygden

• Alderstrygden (Senior Citizens Grant) er en av få statlige velferdsordninger i Uganda. Ordningen ble etablert som et prøveprosjekt i 2010, deretter utvidet til flere distrikter i 2016.
• I dag er ordningen landsomfattende og omfatter over 300.000 eldre. Antallet er økende etter hvert som flere har registrert seg.
• Hver trygdeberettiget mottaker vil få utbetalt et beløp tilsvarende 50.000 ugandiske shilling (om lag 140 kroner) annenhver måned.
• For å motta alderstrygden må man være 80 år eller eldre og ha et nasjonalt ID-kort.
• Det foreligger forslag om å senke aldersgrensen og å utvide trygdebeløpet.