Omdiskutert migrantavtale vil trolig videreføres

Nyhetsbyrået AP skriver at de i januar fikk innblikk i en konfidensiell militærrapport fra EU der det går fram at man ønsker å fortsette det kontroversielle programmet. Programmet går ut på å trene opp, styrke og utstyre Libyas kystvakt, slik at de kan overvåke kysten, anholde migranter og sende dem tilbake til Libya.

Denne uka gikk Amnesty International ut med et nytt krav om at EUs avtale med libyske myndigheter må opphøre.

– I løpet av disse fem årene avtalen har eksistert, har mer enn 82.000 mennesker blitt returnert til Libya der mange har opplevd grusomme og umenneskelige interneringsforhold. Mange er blitt torturert, voldtatt, utsatt for forskjellige former for seksuell vold, utpressing, tvangsarbeid og drap, skriver Amnesty, som mener avtalen er en «outsourcing av EUs grensepolitioppgaver til Libya».

Amnesty understreker at det er ulovlig å returnere noen til et sted der de risikerer alvorlige overgrep.

Et voldsherjet land

Libya har vært preget av stor politisk uro, vold og maktkamper mellom væpnede grupper etter at landets sterke mann Muammar al-Gaddafi ble styrtet i 2011. Den kaotiske situasjonen i landet har gitt grobunn for en omfattende menneskehandel og smuglervirksomhet.

Amnesty-ekspert på migrasjon og asyl, Matteo de Bellis, mener situasjonen for migrantene i landet er uholdbar.

– Det er på høy tid å få slutt på denne kyniske ordningen, som viser en fullstendig mangel på respekt for menneskers liv og verdighet. Man må heller gjøre en innsats for å sørge for at folk får komme til trygge steder, understreker han nyhetsbyrået AFP.

EU-kommisjonen fastholder at de libyske kystvaktene bidrar til å redde liv, og at det er meningen at kystvakten kun skal operere i libysk territorialfarvann. EU-kommisjonen understreker også at de har gitt Libya klar beskjed om at de må stenge sine forvaringssentre for migranter.

Overdreven bruk av makt

I den konfidensielle rapporten fra EU erkjennes det at libyske myndigheter står bak «en overdreven bruk av makt» som ikke er i tråd med EUs opplæringsprogram. Det erkjennes også at den politiske fastlåste situasjonen i Libya har gjort Europas opptreningsprogram vanskelig, og at situasjonen gjør det vanskelig å oppnå politisk støtte for å håndheve «riktige standarder som samsvarer med menneskerettighetene». Spesielt er det problemer knyttet til håndteringen av irregulære migranter.

EU-kommisjonen og EUs utenrikstjeneste EEAS har ikke villet kommentere rapporten. Men talsmann for EEAS Peter Stano bekreftet at EU er fast bestemt på å forsette opptreningen av kystvaktpersonell og styrke Libyas kapasitet til å ta hånd om det store søk- og redningsområdet i Middelhavet.

Kritikken øker

Samtidig øker altså kritikken av Europas migrasjonspolitikk. Minst tre anmodninger er sendt inn til Den internasjonale straffedomstolen med krav om at libyske og europeiske tjenestemenn, samt menneskehandlere, militsmenn og andre skal etterforskes for forbrytelser mot menneskeheten.

I en FN-undersøkelse offentliggjort av AP i oktober i fjor, kom det fram at overgrep begått i Libya kan klassifiseres som forbrytelser mot menneskeheten. Nylig ba FNs generalsekretær António Guterres om at man «revurderer politikken som støtter avlytting til sjøs og retur av flyktninger og migranter til Libya».

Stano understreker at målet er å redde folks liv, beskytte de som trenger det og bekjempe menneskehandel og menneskesmugling.

Ble offer for menneskehandlere

– Europeerne later som de har gode hensikter, sier en kamerunsk kvinne som ankom Libya i 2016 med barnet sitt. Kvinnen hadde reist med håp om å finne arbeid. I stedet ble hun utsatt for menneskehandel og tvunget til prostitusjon. Hun ble også skilt fra datteren.

I 2018 ble hun med en smuglerbåt på vei til Europa, men båten ble oppdaget av libyske myndigheter og de ble fraktet til det beryktede Tajoura interneringssenter, der fanger blir slått og mishandlet. Hun ble først løslatt etter at en venn betalte 700 dollar løsepenger til vaktene.

–Kan man kalle det å redde liv når mennesker blir torturert etter å ha blitt reddet, spør kvinnen.

Sentrene er uakseptable

Stano sier at EUs holdning til disse interneringssentrene er klar:

– De er uakseptable og må avsluttes, sier han.

Men på bakken i Libya er det lite som tyder på bedring. Den libyske regjeringen utnevnte i desember i fjor Mohammed Al-Khoja til å lede avdelingen for bekjempelse av irregulær migrasjon, som også fører tilsyn med interneringssentrene. Al-Khoja er en militsleder involvert i overgrep mot migranter.

– De samme personene som har ansvaret for å avvikle virksomheten menneskehandel, er menneskehandlerne selv, sier Violeta Moreno-Lax, grunnlegger av immigrasjonslovprogrammet ved Queen Mary University i London.

Brukte overdreven makt

I EU-rapporten går det fram at en libysk patrulje brukte «overdreven fysisk makt» mot en båt med rundt 20 migranter utenfor kysten av Libya 15. september i fjor.

– De libyske styrkene brukte en taktikk vi ikke har observert før, og som ikke er i samsvar med opptreningsprogrammet, heter det.

Det ble ikke gitt detaljer om hendelsen.

Den libyske kystvakten svarte ikke på AP-forespørsler om å kommentere saken.

Økt migrasjon

Den irregulære migrasjonen fra Nord-Afrika over Middelhavet til Italia og Malta økte i 2021.

I takt med at trafikken økte, økte også den libyske kystvaktens innsats. I fjor plukket den libyske kystvakten opp og returnerte til Libya mer enn 32.000 migranter, det var nesten tredoblet så mange som i 2020.

Til tross for alt utstyret og opplæringen som Libya har fått for å redde liv, døde eller forsvant mer enn 1.500 mennesker i 2021. Det er det høyeste dødstallet siden 2017.