Pressen sprer negative nyheter, etiopiere ønsker fred, ro og samhold

Jeg leste på VG-nettet om Erna Solbergs telefonsamtale med Etiopias statsminister Abiy Ahmed. Temaet Erna hadde samtale med den omstridte fredsprisvinneren om var blant annet Tigray-regionen der han anklages for krigsforbrytelser.

For meg som en etiopier som verken støtter ham eller anklager ham for krigsforbrytelser, er det veldig smertefullt å lese kommentarer fra grupperinger jeg mener står for å rive dette landet i småbiter.

Les mer: Norges statsminister uttrykker dyp bekymring for Tigray-krigens følger

Tigray People‘s Liberation Front (TPLF) er en slik gruppe. Den mistet regjeringsmakta på fredelig måte. Men istedenfor å bruke krefter på å bekjempe fattigdom og urettferdighet begikk de det utenkelige, nemlig å bruke kreftene på ugjerninger og krig med de føderale styrkene. Veldig dumt, kan jeg si.

Da statsminister Abiy kom til makten for tre år siden, var det nettopp TPLF som mistet sitt makthegemoni. Abiy ble tatt imot av flertallet av etiopiere både i inn- og utland med åpne armer.

Maktskiftet betydde egentlig at etiopierne fikk selvstendighet fra TPLF, som var de mest korrupte, nådeløse, selvsentrerte, etnosentriske og rasistiske diktatorene i Etiopias nyere historie. De opprettet nye regioner basert på etnisk tilhørighet, de opprettet nye småpartier hvor de selv beholdt ledelsen og hvor medlemmene ikke hadde mulighet til å fremme sine egne partipolitiske saker. Det ble vanskelig å skaffe seg jobb for etiopiere dersom de ikke tilhører den etniske gruppen i den aktuelle regionen. TPLF fremmet dessuten en antagonistisk (fiendtlig, red.anm.) politikk som utløste etniske konflikter som fortsetter den dag i dag.

Hadde fred og demokrati som mål

Abiy Ahmed prøvde å utføre en fredelig maktovertakelse som overgang til demokrati, noe som ikke var vanlig i Etiopias lange historie. I moderne tid tok de siste makthaverne makten med vold, inkludert TPLF.

Abiy fortalte oss etiopiere i hans første år ved makten at han ville invitere alle opposisjonsgruppene i og utenfor landets grenser, til og med de som var tilhengere av væpnet kamp, til å få slutt på voldelig kamp, men heller kjempe med ord. Hans ambisjon førte til optimisme blant folk og alle opposisjonelle tilsluttet seg demokratiseringsprosessen.

Les Abyis leserinnlegg i Bistandsaktuelt: Mot en fredelig orden på Afrikas horn

Det som statsministeren faktisk ikke innså, var at det også fantes radikale grupper som benyttet anledningen til å agitere for egne kampsaker. Mange av disse gruppene lyktes i å oppildne til etniske uroligheter, og dermed kom den spente situasjonen mellom de etniske gruppene frem i åpent lys.

Mange etiopiere ble trakassert, forfulgt, torturert og drept av ukjente unge bevæpnete gjenger på ulike steder i landet. På enkelte steder ble mange små barn, kvinner og eldre drept fordi de ikke tilhørte den aktuelle regionen. For Abiy var ikke dette hans drøm. Det tok litt tid før de føderale styrkene tok kontroll over slike områder.

Mens situasjonen i landet var i ferd med å roe seg, brøt den uønskede krigen i Tigray dessverre ut for tre-fire måneder siden. Mange ble drept, også sivile, og mange ble drevet bort fra sine hjem. Vi som bor her i utlandet hører nyheter om Etiopia med sterk kritikk rettet mot de etiopiske styrkene, og også direkte mot myndighetene og mot statsminister Abiy. Han blir anklaget for krigsforbrytelser, de væpnede styrkene blir anklaget for å stå bak vold og voldtekt, osv. Det er trist å høre slike uvanlige ugjerninger bli begått i Etiopias krigshistorie.

TPLF kontrollerte alle maktposisjoner

Her er det en ting vi må være oppmerksomme på: I de cirka 30 årene mens TPLF satt ved makten kontrollerte de alle nøkkel- og maktposisjoner både internt og også i internasjonale institusjoner og organisasjoner. Mange TPLF-sympatisører og etiopiske diplomater i utlandet, særlig i vesten, spredte falske og grunnløse nyheter om Etiopia. Flere av dem benyttet sine stillinger til å berike seg selv på ulike måter.

Vi har ikke glemt Yara-prisen som ble tildelt daværende statsminister og TPLF-leder Meles Zenawi for noen få år siden. Få måneder etter vant det norske gjødselselskapet Yara et anbud på mange millioner dollar i Etiopia. Vi har heller ikke glemt det som skjedde med den korrupte Yara-ledelsen (som erkjente straffeskyld i en korrupsjonssak med forgreninger til flere land i 2014, red.anm.).

TPLF har internasjonale kontakter og utenlandske venner. Man kan dessverre få inntrykk av at Kjetil Tronvoll er en TPLF-sympatisør. Paradoksalt nok var han den eneste utenlandske selvoppnevnte observatør til det ulovlige valget i Tigray. Man fikk inntrykk av at hans kontakter bare var fra en etnisk gruppe, nemlig fra Tigray. Jeg ser ikke det konkrete vurderingsgrunnlaget for at han, ifølge VG, regnes som ’‘en av verdens fremste Etiopia-kjennere‘‘ så lenge hans kritikk har vært partisk.

Jeg deltok for flere år siden ved mange anledninger der Tronvoll holdt foredrag om Etiopia. Jeg var alltid ukomfortabel med den måten han analyserte og kritiserte dette fattige landet. Han fremsto, slik jeg ser det, som en TPLF-støttespiller. Hans analyse av regionen, der maktbalansen blant de arabiske landene inkludert Egypt, Sudan, De forente arabiske emirater, Qatar, Saudi-Arabia og Yemen og flere østafrikanske land utløser regionale kriger, var fjernt fra min og andre etiopieres oppfattelse av virkeligheten.

Nyhetskildene er sympatisører av TPLF

Aviser som VG, Bistandsaktuelt, osv. bringer stadig negative nyheter om Etiopia. Det er nærliggende å tro at de gjør dette av en grunn: Nyhetskildene er sympatisører av TPLF.

Heldigvis har andre og mer positive historier dukket opp en etter en fra diverse kanter av verden de siste ukene.

Statsminister Erna Solbergs telefonsamtale med Abiy Ahmed var informativ og positiv for Etiopia. Forhåpentligvis fikk hun et mer korrekt bilde av situasjonen i Tigray fra Abiy. Stadig flere land, blant andre USA, har sendt diplomater til Etiopia for å samle sanne historier og samtidig ha dialog med statsministeren selv. Han har ikke noe å skjule.

Etiopiske journalister i landet har utviklet en modig journalistikk uten frykt og skriver om aktuelle nyheter som har hendt i landet. De er ikke redde for å avsløre regjeringen fra ulovlige arrestasjoner, om brudd på menneskerettigheter, osv.

Etiopia står nå ved et veikryss.

På den ene siden står etniske grupperinger som ønsker løsrivelse fra landet. Disse, inkludert TPLF, kjemper med voldelige midler. På den andre siden står statsministeren sammen med flere politiske partier som vil fortsette å arbeide for samhold, fred og harmoni. De fleste etiopiere vil faktisk leve i fred og ro, som gode og likeverdige naboer, muligens med unntak av TPLF-ledelsen og mange av deres nærmeste støttespillere i landet som beriket seg selv økonomisk de siste 30 årene.

Les mer - fra Bistandsaktuelts historiske tekst-arkiv:

Kommentar: Meles Zenawi - tyrann eller demokrat?

Intervju med Meles Zenawi i 2005 - Etiopias statsminister avviser påstander

Norsk Yara erkjenner skyld i omfattende korrupsjonssak (2014)