Etiopias rekord i treplanting slår sprekker
Etiopia gjennomførte i fjor en ambisiøs treplantingskampanje. Men forsøket på å knuse verdensrekorden i planting kan ha gitt dårligere resultater enn håpet. Norge bidro med 247 millioner kroner til miljøvern i Etiopia i fjor.
Treplantingen var del av statsminister Abiy Ahmeds «Green Legacy»-kampanje, som fremmer økoturisme og en miljøvennlig økonomisk utvikling.
På kun én dag i juli i fjor ble rundt 350 millioner frøplanter plantet i løpet av den nasjonale kampanjen - 150 millioner mer enn målet. Og i løpet av fjorårets regntid skal totalt 4 milliarder trær ha blitt plantet.
I år har dagen for den nasjonale dugnaden ennå ikke blitt bestemt, men statsminister Abiy har ambisjoner om at fjorårets imponerende resultat kan gjenskapes i år.
Norsk støtte
Etiopias skogprogram får støtte fra Norge. For tre år siden signerte Norge og Etiopia en avtale for å beskytte Etiopias gjenværende naturskoger og gjenopprette ødelagt skog. Norge forpliktet seg til å gi opptil 600 millioner kroner til Etiopia frem mot 2020.
Etiopia har planer om å doble sitt skogdekke innen 2020. Det vil si at 15 millioner hektar med skog skal gjenopprettes. Det kan skje ved planting eller å skjerme områder slik at ny skog kan vokse opp naturlig. Etiopias ambisjoner for skogrestaurering er de høyeste i Afrika.
Norges totale areal er på 38,5 millioner hektar, så 15 millioner hektar utgjør til sammenligning et område som er større enn en tredjedel av Norges areal.
Omdiskutert
Utenfor Etiopia er de imponerende tallene omdiskutert. Blant annet mangler det uavhengige tall som bekrefter omfanget, skrive AFP. Og også innad i landet har masseplantingen høstet kritikk.
- Det handler egentlig ikke om tall, sier lederen for paraplyorganisasjonen Population Health & Environment Etiopia Consortium, Negash Teklu. Organisasjonen representerer flere nasjonale ikke-statlige miljøorganisasjoner.
- Det handler mer om effektiviteten av kampanjen, sier han.
Regnet bort
Teklu mener at overlevelsesraten for frøplantene er overdrevet og at langt under 84 prosent, det offisielle tallet, faktisk har klart seg gjennom året.
Blant annet er det tegn på at flere av frøplantene har regnet bort, ble plantet i dårlig jord, eller ikke var egnet for miljøet der de ble plantet.
- Det burde ikke kun være en endagskampanje som skjer årlig. Det burde være noe som engasjerer alle i befolkningen, uansett hvor de er, året rundt, sier Negash.
